September er måneden da man starter en ny sesong etter sommerferien. Her på Kola-halvøya er sommerferien ganske lang – hele 3 måneder, så det tar litt tid før man kommer igang igjen i september også.

Pinsemenighetene i Olenegorsk og Monchegorsk arrangerte bønnekonferanse der i midten av september. Jeg tok med meg en gjeng fra menigheten vår i Murmansk, og vi var med og leda lovsangen sammen med teamet fra Olenegorsk både fredag og lørdag. Det er veldig bra, for våre menigheter har dessverre ikke så mye samarbeid. Noe av kallet jeg kjenner på her nord, er å være med å bryte ned murer som har oppstått menighetene imellom. Og være med å legge til rette for enhet.

I september hadde vi også besøk av 2 profesjonelle kristne musikere fra Moskva som hadde konsert i kirka vår. Det kom mange ufrelste på konserten og de fikk høre fine vitnesbyrd om Jesus og vakker musikk. Veldig bra at vi kan bruke lokalet vårt i Murmansk til slike arrangementer og at det er forholdsvis lett å samle folk som ikke går på møter oftest til slike konserter. Dette er en flott evangeliseringsmulighet og det er tydelig at menigheten har et godt rykte.

Lørdag 5.oktober fyllte vi 4-5 biler med damer fra Murmansk og Kola-halvøya og dro til Kirkenes på kvinnemøte. Vi tar med så mange damer det er tolkeutstyr til (16 personer) og jeg sørger for tolkinga. Det er 2. året på rad vi blir invitert dit, og det er ikke noe problem å samle folk til dette arrangementet. Mange damer som vil være med og vi deltar med lovsang på russisk-norsk-engelsk og vitnesbyrd. De russiske damene koser seg spesiellt ved kakebordet og vil gjerne ha oppskrifter på ”Verdens beste” o.l!)

Dagen etter var bursdagen min (6.10) og jeg dro i veg direkte til Karelen rett etter lovsangen søndag formiddag. Det er 1300 km å kjøre så jeg kom ikke fram til Harlo før på morrakvisten den 7.okt, fikk sove litt før jeg satte igang og tolke for 4 gjester fra Volda. Det er veldig trofaste venner fra Sunnmøre som kommer på besøk til Karelen hvert år. De besøker fast menighetene i Harlo, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga, noe som blir satt veldig stor pris på av russerne.

Fra 21. Til 31.oktober dro jeg hjem til utsendermenigheten min i Neverdal i Nordland. Jeg tok med meg Toma, ei god venninne og vi gikk mye turer i den flotte Nordlands-naturen. Koser meg alltid veldig i Meløy som kommunen heter. Vi hadde også litt møter rundt omkring, på Reipå og Sør-Arnøy, menigheter som også støtter meg og arbeidet i Russland. Og sjølsagt i Sion Neverdal.

Fra 1.-3. November hadde vi i Murmansk besøk av lovsangsteamet i den største pinsemenigheten i Karelen, Petrozavodsk. Dette initiativet tok jeg og vi i lovsangsteamet i Murmansk, for å skape utveksling lovsangsteamene og menighetene imellom. Det var 9 voksne og 4 barn som kom reisende med tog og de hadde seminarer og workshops på dagtid og på kvelden hadde vi felles lovsangskvelder, samt at de ledet lovsangen søndag formiddag. Som gjensvar blir lovsangsteamet vårt invitert til Petrozavodsk til våren. Vi fikk veldig god kontakt og utvekslet mye erfaring.

Med det samme jeg hadde besøk av venninne og kollega i leirarbeid fra Petrozavodsk, tok jeg og henne initiativ til å snakke med pastorene våre i Murmansk om arrangering av ungdomsleir for alle menigheter på Kola-halvøya. Vi fikk god respons og begynte å planlegge u-leir i mars.

Utover hele høsten fortsatte vi å sende evangeliseringsteam til Kirkenes omtrent hver uke. Det utadretta tiltaket foregikk ute på torget foran biblioteket helt i sentrum av Kirkenes. Jesusteltet ble satt opp med stand, litteratur, formkake, saft og kaffe. Etterhvert som det ble kaldere i været, brukte vi bålpanne som vi fyra opp ved i, og da hadde vi et blikkfang og et sted vi og forbigående kunne varme oss. Grilla også pølser noen ganger. Vi fikk god kontakt med mange mennesker, i alle aldre, og på flere språk. Norsk, russisk og engelsk. Mange åpne mennesker og vi var nær ved å be frelsesbønn med flere. Veldig godt samarbeid mellom russerne og nordmenn, og til tross for at jeg ikke alltid kunne være med og tolke, greide russerne seg veldig bra. De visste hva som var oppgaven – oppsøke russisktalende og forynne, vitne og be for dem. Menigheten Kristent Fellesskap er den som har vært mest aktivt i dette arbeidet, sammen med folk fra Pinsemenigheten Smyrna og Betania, Normisjon. Vi holdt på trofast helt til midt i advent, før vi tok juleferie for en stund.

Denne høsten har vi hatt en utfordrende tid i menigheten vår i Murmansk. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det har oppstått en gruppe mennesker (tydeligvis over noen år) som har vært misfornøyd med mange ting i menighetslivet og misfornøyde med hvordan pastorene jobber. I mai ble en av pastorene avskjediget pga anklage om tendeser til vranglære og ubibelske metoder i pastorgjerningen. Jeg mener sjøl at det hadde kanskje vært mulig å rette opp på feilene han gjorde for å beholde ham og den viktige tjenesten han gjorde, men siden det ikke er opp til meg å bestemme det, legger jeg meg ikke opp i detaljer om det. Etter at denne pastoren ble avskjediget, danna det seg en gruppe rundt ham som protesterte på denne avskjedigelsen. Når høsten kom, fant de ut at de skulle skrive et brev til pastorrådet der det ble bedt om skriftlig forklaring på avsjedligelsen (i mai ble det holdt menighetsmøter der det ble forklart og folk kunne stille spørsmål). I tillegg ble det tatt opp spørsmål ang. menighetsstruktur, økonomistyring og de foreslo dialog over disse temaene. Det ble satt igang en underskriftskampanje over telefon – over 50 personer skrev under på dette brevet som ble rettet til pastorene i menigheten vår i Murmansk.  Menighetsledelsen reagerte veldig negativt på dette brevet, og oppfattet det som et forsøk på å splitte menigheten. Det ble straks arrangert dialog-treff og mange spørsmål fikk sin forklaring av hovedpastoren Viktor, men man kunne fortsatt ense at mange av disse ikke hadde tillitt til ham.

I forbindelse med disse hendelsene i høst ble flere som sto i aktiv tjeneste i menigheten og hadde underskrevet brevet, satt på vent i forhold til ansvaret deres i menigheten. Det gjaldt flere ansvarlige i ungdomsarbeidet, barnearbeidet, cellegruppene og noen i lovsangsteamet. Derfor har jeg fått mer ansvar i ungdomsarbeidet etterhvert – har nå hovedansvaret for lovsangen hvert ungdomsmøte på søndagene. Folk å spille og synge med har det også blitt færre av da de forrige ungdomslederne har sagt fra seg ansvaret og noen av de andre aktive i u-arbeidet også har sluttet å komme. Vi hadde 4 hjemmegrupper for ungdom, men alle ble lagt ned i høst. Jeg fikk forespørsel fra pastoren om å danne ei hjemmegruppe for ungdom en kveld i uka. Så som dere skjønner er det en utfordrende tid i Murmansk og dette er et stort bønneemne som jeg vil be dere ta med.

Men jeg fortsetter arbeidet og tjener min Herre og Mester med glede. I slutten november ble jeg og team fra Murmansk invitert til landsbyen Pyaozerski i Nord-Karelen for å evangelisere der og i nabo-landsbyene Tungozero og Sofporog. Det kom også et team fra Petrozavodsk i Karelen dit. Vi gikk på husbesøk på formiddagen og snakket med folk ute på gata, inviterte til møter som vi hadde hver dag i de forskjellige landsbyene. Det kom ganske bra med folk og vi vitna for dem og sang evangeliske sanger. Besøkte også det lokale gamlehjemmet og fikk bedt med mange. Den siste kvelden dro vi til nabokommunen Kalevala og hadde evangelisk møte i pinsemenigheten der. Lokalet fylltes opp med mange ufrelste – en veldig bra kveld ! Vi dro fornøyde hjem til hvert vårt – et team nordover og ett team sørover. Det var spennede å jobbe sammen, to team som ikke kjente hverandre fra før.

Da har jeg skrevet mye allerede, så det får holde for denne gang. Og enn en gang, beklager forsinkelsen. Har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene.

Tusen hjertelig takk for støtten i forbønn og økonomisk ! Godt vi er mange som kan stå sammen om arbeidet her øst ! Skal hilse så mye til dere fra hele menigheten her i Murmansk, og alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya !!

Hilsen fra Kari P. Myre

Her kommer endelig rapporten for 2. Kvartal. Det blir litt problematisk å rekke å skrive alltid i rett tid, da det er sesonger da jeg har veldig mye å gjøre og reiser mye. Deriblant blir det slik om sommeren ser det ut til. Så dere får ha litt tålmodighet med meg !) Nå har tempoet roa seg ned for i sommer og jeg er hjemme i Murmansk og i gang med de vanlige gjøremålene og tjenesten.

• 

• 

• 

• 

Første uka i april var jeg invitert til Ungdom i Oppdrag-basen på Borgen i Troms som tolk på lederdager. Det var endel russere fra Kola-halvøya samlet og noen menighetsledere fra Finnmark, Troms og en fra Bulgaria. Tanken var at vi kunne få slappe litt av og nyte god mat og fellesskap, samt be og lovsynge sammen og høre på bra prekener og ha noen samtaler over temaer som lederskap, konfliktløsning m.m. Jeg fikk utdelt eget rom og nøt freden, men hjalp selvsagt til med å tolke det skulle sies til og fra russisk og norsk.

Påskefeiring i Russland medfører som regel et litt spesielt opplegg på møtet 1. Påskedag. Det er ikke som i Norge at vi har Påskeferie og nyter late dager på fjellet eller hytta ;=)) Spesielt vi som er engasjert i sang og musikk i menighetene har nok å holde på med og forberede til påskefeiring! Og da blir det jo fest og feiring av Jesu oppstandelse – og det er bra! I år hadde vi i Murmansk et veldig spesielt besøk av ei ung dame som er begava i å lede kor og pianospill. Hun kom på besøk fra en by langt sør i Russland og så la det seg slik tilrette at hun kunne bli over påske og hjelpe oss med et lite kor-prosjekt. Det ble stor suksess og vi sang 3 herlige sanger 3-stemt, akkompagnert av musikerne våre. Hun gikk veldig lett inn blant alle sangere og musikere i teamet vårt og ble en god støtte og hjelpende hånd for meg spesielt etter at noen av nøkkel-musikerne og tidligere ledere hadde sagt de ville inn i andre tjenester. Nå har vi bare en trommeslager, og det er meg. Men jeg planlegger å fostre fram nye, unge.  Jeg og Toma, som dama heter, har blitt gode venner. Hun hjalp oss veldig med å gi gratis pianotimer og sangtimer til ungdommer og folk i lovsangsteamet.  Vi rakk også å dra til Lovozero på Kola-halvøya og lede lovsang og  opptre med de tre sangene vi hadde øvd inn. Jeg håper på en fortsettelse av denne turneen til andre menigheter på Kola hvis Toma kommer tilbake til oss i Murmansk. Akkurat nå har hun reist hjem til Toliatti i Sør-Russland.

Fra og med siste dagen i april dro jeg sørover til Lahdenpohja, Karelen for å hente folk og reise i vegen til Nord-Sverige på møteturne. Vi reiste rundt i Sverige fram til 14.mai og besøkte mest små steder. Jeg var sjåfør og tolk for en sanggruppe fra denne byen i Sør-Karelen. Det er andre turen for min del, de har gode venner på flere plasser i Sverige som gjerne vil ha besøk av dem og organiserer turne for dem. Vi var 8 personer tilsammen. 5 sangere og en pianist og gruppeleder utenom meg og gutt til. Vi fikk være til oppmutring for mange kristne på små plasser i Nord-Sverige, da vi hadde bønnesamlinger og ba sammen med folk og ba mye for vekkelse på småstedene i Sverige. Forutenom sangen og de fine draktene de har, som gjør inntrykk (!), var det veldig sterke vitnesbyrd de delte og det ble også en flott påminning om hva Gud kan gjøre i våre liv. Vi besøkte plasser som Haparanda, Byske, Fallfors, Piteå, Alvsbyn, Boden, Rusksele, Storuman, Långsjøby og Dikanes. Gruppen fikk også med seg det som ble til overs etter reise-og kost-kostnader, noe som dekket 2 leirer og evangelisering menigheten i Karelen har arrangert i sommer.

Etter å ha kjørt gruppen inkludert hjelpesending tilbake til Karelen, tok jeg med meg Viktor og Valentina  fra nabobyen, Sortavala, hvor de er pastorpar, på tur til Volda. Vi var invitert dit for å feire 17.mai og ha litt fri hvor vi kunne få se og nyte litt av det vakre Nord-Vestland. En konsert som Pinsekyrka Eben-Ezer  i Volda arrangerer for å støtte Russlands-arbeidet ble det også anledning til å delta på. Det ble en veldig fin tur og mange fine inntrykk av flott norsk natur og vær! Jeg var jo med som tolk, kjøringa delte jeg og Viktor på.

Mai gikk med til mye reising og bilkjøring, så når juni kom, og jeg skulle ta litt av sommerferien hjemme i Os i Østerdalen, så tok jeg like så godt flyet fra Kirkenes til Oslo og tog videre, for nå hadde jeg fått nok av bilkjøring for en stund. Min yngste nevø, Øystein skulle konfirmeres nå, så det ble endel forberedelser med det, og sjølsagt deltakelse med sang og spill. Resten av familien min er også bra begavet på det området, og det er hyggelig at de vil drive med det, nevøene mine i Nord-Østerdalen. De har jo noen å slekte på i flere ledd! Mens jeg var hjemme i moderlandet, hadde jeg også møter på Røros, Alvdal og Trysil. Ellers nøt jeg ferien sammen med familie og venner på Os og Hamar. 

Tilbake i Murmansk, etter å ha spilt trommer til lovsangen på søndag (noe jeg rakk å gjøre flere ganger hver måned), fylte jeg bilen med ungdommer og reiste i vegen til Ungdom i Oppdrag-basen Borgen i Troms for å være med på sommerens  happening : Mission Adventures! Vi var rundt 80 deltakere – ungdom og deres ledere, 50 av dem kom fra Kola-halvøya, 20 fra Finland og ca 10 fra Nord-Norge.  Opplegget var først 3 dagers ungdomskonferanse inkludert trening og øvelser i dans og drama, og deretter ble vi delt inn i 6 team som skulle reise på forskjellige steder og evangelisere. Teamet jeg leda ble (som seg hør og bør=) sendt til Myre i Vesterålen ! Ellers var det litt utfordrende for arrangørene å finne nok steder i Troms og Nordland som kunne ta i mot oss i ferietiden, så 3 av teamene ble igjen på Borgen og hadde det som base, da vi andre reiste ut på outreach. Det ble også sendt team til Kolari i Finland og Evenskjær i Troms.   

Etter 5 timers kjøretur fra Borgen, kom teamet vårt på 13 personer fram til Myre i Vesterålen og vi ble veldig godt tatt i mot i Familiekirka der. Vi bodde på lokalet deres i 4 dager og hadde som viktigste oppgave å komme i kontakt med ungdommen der, ved hjelp av sport og spill, gateevangelisering og andre ting vi kunne finne på. Søndagsmøtet deres tok vi oss også av med lovsang, dans, vitnesbyrd, drama og preken. Alt dette ble selvsagt oversatt fra russisk til norsk og engelsk. Teamet vårt var internasjonalt : 7 russere, 2 nordmenn, 3 finner og en amerikaner! Vi fikk bra kontakt den første dagen, men da det var regn hele 2.dagen, fikk vi ikke fulgt opp kontakten, da alle satt hjemme. Så da brukte vi muligheten til å synge og spille under et tak ved Rema-butikken. Dag 3 var det heldigvis oppholdsvær og vi kunne vise fram alt de hadde brukt 3 dager på å lære – dans og drama, samt sang og vitnesbyrd på flere gatemøter. Bønne- og lovsangstur til det nedlagte fiskeværet Nyksund fikk vi også lagt inn, så det ble mange fine naturopplevelser samtidig som vi fikk vitna for folk, og vært til oppmuntring for den lokale menigheten og spesielt 2 kristne ungdommer der. Vel tilbake på Borgen hadde alle sammen oppsummering og det kunne virke som at teamet vårt hadde vært det mest effektive og fått gjort mye på kort tid.

Da er vi over i juli, så det får jeg skrive mer om neste gang. Mye som har skjedd i sommer.

En litt dum nyhet er at jeg fikk avslag på midlertidig kjøretillatelse med min nye russiske bil i Norge. Det var virkelig en strek i regningen, jeg hadde trodd det skulle være enklere å manøvrere seg fram i det norske byråkratiet enn i det russiske! Jeg gir meg ikke og kommer til å prøve å søke på nytt, men har ikke hatt kapasitet til det i og med all reisingen i sommer. Måten vi løser dette foreløpig er at jeg tar med meg russisk sjåfør som kan kjøre bilen min over den norske grensen og i Norge. Da går det bra. Norsk bilforsikring tegnes i vekommendes navn.

Vær med å be om at denne saken må løses slik at det blir enklere for meg å krysse grensene fra Russland og til Norge. Foreløpig må jeg bruke begge bilene, alt ettersom hvilken grense jeg skal over. Over til Kirkenes med russisk bil og sjåfør, mens over de fleste andre gernsene kan jeg bruke minibussen.

Takk for all støtte og forbønn, kjære venner ! Sammen kan vi gjøre mye for Herren her nord ! Gud velsigne hver og en av dere rikelig og mektig på alle måter !!

Hilsen fra Kari