Kjære Faddere og alle slags støttespillere. Greytown, mars 2024
Vi hadde en annerledes og veldig fin Nyttårsfeiring her i år. 20 ungdommer fra Koret på Ahrens fikk komme hit, for å unnslippe alle farer i nærmiljøet hvor de bor. Sammen med de andre barna som var her nesten hele sommer/juleferien feira vi med MYE sang, god mat som Thanda og Tha sørga for.
Alle er så enormt greie å ha med å gjøre , så det er bare en glede. Alle fikk være her til neste dag, sove mye eller lite.
Det har vært mye endring i hjemmet her siden skoleslutt i begynnelsen av Desember.
Melo måtte vi rett og slett sende fra oss. Hun har vært så umulig det meste av fjoråret. Hun har vokst opp hos Dumisile, bare bodd delvis her de 3 siste åra. Hun har en mor som dro fra henne da hun var 4 mnd. Hun har hatt lite, men veldig negativ kontakt med henne disse 13 åra av livet sitt. Men nå viste hun tydelig ved slem atferd, at hun ikke ville bo hos oss. Hun er nå hos mor i Durban vi betaler skoleplass for henne.
Nolwazi strøk igjen 11. klasse og dro til slektninger hele ferien. Disse to skapte mye uro i hjemmet i fjor, det er en helt annen atmosfære og enhet da de ikke er her.
Ntobe strøk dessverre 12. klasse, da er det ikke lov å repetere.
Hun har alltid jobba iherdig og trofast, men mestra lite. Muligens på grunn av mye sykdom som barn og sterk medisinering TB og AIDS .
Men hun gir seg ikke. Nå ville hun prøve en skole for bare de som har strøket 12.klasse.
De bor i kollektiv og det er 3 timers reise herfra. Lærerne opplyste første dag at de vil ikke få fri til å reise hjem en eneste gang i løpet av året. Håper det ikke er sant, i såfall veldig upedagogisk.
2 svært kjekke jenter som har delvis bodd hos oss, Nomtha ,eldste til Zandile og Nosipho fra Eshane kom inn på henholdsvis Universitet nær Durban og College i Pitermaritsburg, med stipend.. Det var veldig moro.
De små her hjemme, Levi 2 1/2 bodde hos farmor i fjor mens mor Thanda bgynte på skolen igjen. De ville ikke ha ham der i år, det var dessuten alt for tøft for ham i fjor å skulle være borte fra mor alle ukedagene. Her hos oss er han glad, men da Thanda går på skolen hver dag, måtte han begynne i en barnehage her i nærheten. Stakkars, det var tøft, 19 barn og 2 voksne på småbarnsavdelinga. 130 barn i alt, og Uminathi fra oss, går på gruppe for 3-4 år, de treffer ikke hverandre. Men nå går det greit.
Cebo gikk der i fjor, men de har ikke særlig førskoleopplegg, så nå er han med på vår barnehage på Mpalaza.
Thando er styrer der nå mens Dumisile er syk og i rekreasjon. Han er så flink. Han transporterer de aller fleste for de bor i nærheten av vegen hvor han kjører. Mange har jo ingen til å følge seg, og det er mange km til barnehagen. Men de elsker onkel Thando.
Thando fikk bygd seg hus langs samme veg. Nå har han tatt til seg nevøen sin på 10 år. En god liten gutt som var i ferd med å bli ødelagt, fordi stefar ville ikke ha ham, og mor er skjødesløs og i tillegg ofte på jobb til sen kveld. Jobber på et slags gatekjøkken i storbyen Pietermaritsburg. Han var ute med kamerater for det meste, han hadde allerede begynt å drikke alkohol, der på gaten er vegen veldig kort til sniffing og stoff.
Det er så godt å se at disse ungene mine som selv har fått hjelp, nå er ivrige på å hjelpe andre.
Barna fra Enseleni fikk en opplevelsesrik dag her i jula. Men i hjemmet hvor de bor, er ingen ting bra.
De er alene for det meste, det er ikke mat der. Ingen hjelper dem å bade eller vaske klær, de er mellom 3 og 9 år.
Da skolen starta fikk 3 begynne på skolen som er ganske i nærheten og ei begynne i en barnehage på skolen. Men den andre jenta,Simphiwe fikk ikke gå på skolen. Hun skulle værsågod passe på lillebroren Mpendulo , fordi mora deres har rømt fra dem. Bestemor og onkel ga henne ofte juling,
Linn-C og Simphiwe spurte rektoren om hjelp, for de selv hadde prøvd mange ganger å få hjelp gjennom
barnevernet uten å¨lykkes. 2 dager senere ser vi dem på stats-barnehjemmet like ved oss.
Vi får ta dem med oss til kirka hver lørdag og der treffer de de 4 søskenbarna de bodde sammen med.
Linn-Charlotte er utrettelig på å gi leksehjelp . Nå hjelper hun til litt også på Eshane. Der har vi alltid hatt bare 2 «lærere» og organiseringen er ikke så bra som på Ahrens
På Ahrens har Linn-C med seg et godt trena team .
I Januar hadde Linn.C og Simphiwe en stor jobb igjen med å kjøpe inn og fordele skolematriale. Det er ikke småtteri som skal til av permer, kladdebøker, skrivesaker, bokpapir osv.
Barnemøtene i alle kirkene er til stor glede og nytte for barna. Mye omsorg og oppfølging blir utført der
i tillegg til gode aktiviteter og rikelig med Guds ord bragt til barna med kjærlighet og omtanke.
Barnemøte på Eshane
På Eshane er det nå rundt 100 barn, 3 – 17 år. Ahrens 60 – 70 samme alder. På Mpalaza er det rundt 30 og yngre for der er det ingen skole lengre enn til 6.trinn, dermed må ungene enten dra opp og ned fra byen eller bo hos slektninger andre steder.
Ungene til Jabulani, gutten min som døde i November, ble fordelt. De 2 yngste 3 og 5 år fikk bli med grandtante. Hun er mor til Thami som vokste opp hos meg . Misjonen hjalp henne for mange år siden å få bygd et murhus.Hun er svært omsorgsfull og god siden hun ble en kristen. Hun har egne barn der + barn til 2 døde døtre og barn og barnebarn til sin avdøde søster. Men det er alltid plass og alltid kjærlighet der.
Vi prøver å hjelpe dem med endel mat. Største jenta på 7 ble igjen hos bestemor. Simphiwe og jeg var og besøkte henne for noen dager siden og kjøpte uniform til henne + leverte noe mat der.
Elin kommer til Norge 18.Mai og blir til 21.Juli. Linn-Charlotte blir hjemme i August, September.
Vi er såå takknemlige til alle som støtter oss, noen har i tillegg sendt ekstra til Enseleniungene og noen til disse 3 sistnevnte. Hjertlig hjertlig takk for alle faste og alle sporadiske gaver.Og ikke minst, alle ekstra gaver vi fikk til jul, som gjorde det mulig å glede massevis barn og fattige familier, mat og litt klær. Det dere gjør, betyr så mye for så mange.
Må Gud velsigne dere for det. Hilsen Linn-Charlotte og Elin
