Be for Sør-Afrika!

Vi har fått en kort oppdatering fra Linn-Charlotte og Elin om forholdene i Sør-Afrika akkurat nå, med ny smittebølge og opptøyer ute av kontroll (se under). Be om at det må roe seg og at de skal være trygge og slippe å reise hjem på grunn av denne situasjonen. De som trenger dem til daglig, trenger dem mer enn noen gang nå!

Kjære venner!
Greytown 17.Juli 2021

Vi ønsker å gi en liten oppdatering her fra Sør Afrika.
Mens vi er i tredje ukae av Lock-down  har det skjedd store forandringer her. Som dere sikkert har fått med dere gjennom nyheter i Norge er det opprør i landet.
Den tidligere presidenten skulle fengsles pga en del korrupsjon osv. Ei politisk protestgruppe omringa ham i flere dager for å hindre at han skulle bli arrestert. Da han selv valgte å bli arrestert, ekskalerte det til opprør. På bare få dager hadde dyktige politikere greid å engasjere massevis kriminelle og spre uroen over hele  KwzuluNatal provinsen hvor vi bor pluss Gauteng. Tusenvis andre var lett å rive med, for å plyndre kjøpesenter og butikker. Trailere på veien ble brent, alle hovedveier blokkert, fabrikker brent osv. Her i Greytown ble alle butikker  beordra å stenge  og forlate øyeblikkelig mandag morgen 12.Juli.
Dermed var det fritt leide.Det var trist å se hvordan de rapornerte byen på et øyeblikk. Alkohol var jo det første og viktigste de tok. Det var full trafikk og vandring mellom byen og svartebyen. Barn og unge ,kvinner og menn var fulle i flere dager og glade over å hente seg kjøtt og all slags mat. klær, sko, møbler, kjøleskap, TV osv. I 3 dager fikk de fortsette mens politi gjorde lite og soldatene uteble.
Motivet har klart vist seg nå å være nasjonalisme. Det uttales stadig tydelig i media at indere og kvite skal fjernes, så de får landet for seg sjøl. Vi ber om Guds visdom til å vite hva vi skal gjøre,. Vi ønsker ikke å være naive, men vi er heller ikke raske på å forsvinne. Vi elsker dette folket, vi er kalt til å vise dem Guds kjærlighet og vi vet de trenger oss.

Kjærlig hilsen  Linn-Charlotte og Elin

Sommerhilsen fra vinteren i Sør-Afrika

Kjære venner i Norge. God sommer !

Tida raser avsted for oss. Nå tar dere snart sommerferie og vi har ikke skrevet fellesbrev siden slutten av Februar , bortsett fra oppropet i mars, om barneflokken som var i stor krise. De har det bra nå. Alle veldig glade for å være tatt
hånd om og få det de trenger av mat, klær, omsorg, vennskap osv. Pastor Blessing og kona Mpume, er de som har det daglige tilsynet. Ikke bare enkelt, Winnie som jo er voksen og skal ha morsansvar for de 4 søskenbarna og lillebroren sin, hun ville gjerne ha tilbake sine egne barn også selvfølgelig, nå når hun er i trygge forhold. Så hun henta sine 2 små
jenter 1,5 og 4 år. En gutt på ca 7, bor fortsatt hos slektninger, for ikke å avbryte skolegangen.
Dermed ble hun da plutselig mor for 7 mellom 1,5 og 14 år, 3 under skolealder, 2 i andreklasse, en i 4. og ei i 8.klasse. Winnie selv har jo både vært voldtatt og mishandla mye, og har mange egne problemer. Da er det lett å bli såra eller misforstå. Og Mpume som selv har sine problemer likeså. Så det er behov for mye sjelesorg, oppfølging og hjelp til å
komunisere og håndtere livet.
Cebo på 3,5 har vært mye syk hele livet og aldri fått god oppfølging. Så pastoren og kona har tatt seg av ham på fulltid. De har en frisk og fin 3 åring sjøl, som elsker Cebo og de har det så fint sammen. Mpume tar seg av medisiner og doktorbesøk. Politiet har levert beskyttelsesordre til onkelen, så han er kjempesint og sender truende beskjeder til Winnie, at han skal sende noen til å drepe henne. Han må møte henne i retten 5. Aug og hun gruer seg selvsagt veldig. De trenger mye forbønn.

Linn-Charlotte fikk heldigvis til en tur til Norge fra 3.mars til 13.April. Hun hadde vært her i godt over ett år , så det var nødvendig å få et avbrekk og ikke minst, få være sammen med familie og venner. Og heldigvis var det før påbudet om karantene-hotell. Hun rakk å besøke bare noen av støttemenighetene før restriksjonene stoppa alt i Norge. Takk for ekstra støtte til arbeidet ved hennes besøk. Og også hjertelig takk til alle dere som sendte med henne tynne ullklær ol spesielt til de mange småbarna som vi har på alle kanter. Alt er allerede i bruk. Takk også til dere som sender postpakker med ulltøy og solide leker til barnehagene.

20.april døde Nelly (27) , søstra til Thando. Har slitt med tuberkulose lenge. Lå på sykehuset i 2 ½ måned
uten besøk og nesten uten hjelp. Kun en gang fikk Thando 15 min hos henne, og Dumisile 15.min.
Sykepleierne lar pasientene bare ligge der da de er på enerom pga Tub. Og pga koronaregler fikk ikke
pårørende hjelpe til. Nå har jeg mista 2 av mine unger pga tuberkulose.

I April var det 10 dagers skoleferie. Vi har alltid ekstra arrangement for barn og unge når det er ferie. Så det ble 4 Sport / aktivetetsdager den uka. Med mye over 100 barn på Ahrens og på Eshane, vel 50 på Mpalaza ( og der ble det litt regn) og nesten 80 ungdommer på fellesdag for Eshane og Ahrens. Det er stor begeistring for slike dager. Alle barnearbeiderne er svært engasjert, og Linn C er jo en topp resurs i organiseringen av slike arrangement. Jeg nyter å slippe hovedansvaret for slikt.

Vi, spesielt Linn C, er i gang med hjelp på Trustfeed , for at de også kan komme i gang med grundig barnearbeid. Jeg har vært der et par ganger for undervisning, og så tok Linn C på seg å dra dem i gang, og veilede underveis(Bilde 2). Hun er sammen med dem noen lørdager. Det kryr jo av barn og unge hvorhen man snur seg. Der er det også mange tenåringer som hjelper de voksne med barnearbeidet.
I tillegg til at dette hjelper menigheten på Trustfeed til å hjelpe barn og unge der, så vil det i sin tur hjelpe Linn C med søknad om videre oppholdstillatelse. Dette er utpost til en gammel, registrert menighet som kan skrive anbefaling til departementet at de har behov for Linn C «tjeneste» og hun er ønsket i landet.

Dumisile har hatt lyst til å starte barnehage på Mpalaza siden vi bygde den vesle steinkirka der. Grunnskolen der er elendig, førskole fins det knapt, så en del barn blir transportert til byen. Månedsbetaling i minibussen er like mye som hele barnetrygda for dem som har det. Det har vært en eneste lærer for 1. til 6. klasse. Hver gang det regna, uteble læreren, hun kom fra Greytown. 7. klasse har de ikke ,da må ungene flytte fra landsbygda. De kan knapt å lese etter 6 år på skolen. Og mange små barn er mye alene fordi mødrene (de er ofte alenemødre) må ut for å tjene til livets opphold. De drar med lastebil kl 4 om morgenen for å jobbe i skogene, og er ikke hjemme før 6 – 7 tida om kvelden.
Dumisile lufta tanken om barnehage, for dem som går i kirka. Det var stor begeistring. Siden vi har bare ett rom, har vi begrensa antallet til 16 barn og ingen under 2 år.
Linn C hjelper dem innimellom, men hun har mer enn nok med den voksende barnehagen på Ahrens, som blir bedre og bedre i kvalitet etterhvert som den blir leda godt. Så på Mpalaza tar vi opplæring underveis for dem som hjelper til, og jeg hjelper Dumisile med førskoleopplegg. Hun er jo svært kreativ og dyktig sjøl.

Lørdag 29. mai hadde vi workshop for alle barnearbeiderne våre. Vi har jo barnemøter på Eshane og Ahrens hver eneste lørdag hele året og annenhver fredag på Mpalaza. Nå måtte vi avlyse barnemøtet for en gang å kunne bare ha tid med arbeiderne. De trenger å få oppmerksomhet, de trenger å få veiledning og påfyll til oppgavene. Vi hadde en herlig dag her i huset, 15 barnearbeidere og 12 tenåringer som er medhjelpere. De nøt dagen med lek, læring , mat
og godt åndelig fellesskap.

Korona situasjonen har vært fin her i ca 3 mnd, så vi har hatt muligheten til å gjøre alt det vi har ønsket. Unntatt skolevangeliseringen. Skolene går fortsatt med halve elevgrupper, og tar ikke imot noen utenforstående. I mange klassetrinn får barna gå på skolen bare én dag pr uke, fordi 7. og 12. klasse skal få gå hver dag. Så læringen både i fjor og i år er minimal. Damene på Ahrens som jobber med «homework.club» må både gjøre undervisningen de ikke får på skolen og leksehjelpen de ikke kan få i hjemmene sine. Dessverre har mange elever kun fått EN dag på skolen pr uke. Og det har ikke blitt endra selv om koronasituasjonen har vært så fin. Men nå er det vedtatt at etter vinterferien, 26.Juli skal alle tilbake i full skoleuke. Det høres ikke lurt ut, da 3.bølge korona begynner å øke på veldig nå.
Vi håper og ber om å ikke rammes så hardt denne gangen. De to forrige bølgene tok livet av nesten 60.000. Den indiske mutasjonen er kommet både til Johannesburg og til vår provins, også her i Greytown er det smitteøkning.

Jeg, Elin, hadde tenkt å ha 2 gode hjemturer pr år nå da Linn Charlotte er så godt inni arbeidet, men det er ikke lett å frigjøre seg. I tillegg har alle disse koronarestriksjonene gjort reising svært infløkt. Og jeg vil slett ikke bruke tid og penger på karantenehotell.
Vi vil igjen si hjertelig hjertelig takk til alle dere som støtter oss !!
På vegne av teamet, diakonene, barnearbeiderne og de mange barn og familier som får hjelp pga dere:
Linn Charlotte og Elin,
Greytown 1.6.2021

Pandemien i Paraguay

Siden siste informasjon, har pandemien spredt seg mye i Paraguay. Den har selvsagt nådd indianer-koloniene rundt omkring. Vi prøver å hjelpe til så langt det er økonomisk mulig. Vi takker så hjerteligst på vegne av alle som har fått hjelp. Ved at de får oksygen, er det mange som klarer seg igjennom den verste krisen.
Skulle du eller din menighet ha mulighet til å støtte oss i dette arbeidt, ville vi bli svært takknemlige! Denne pandemien går på livet løs!
Se litt mer info her >>>>> http://www.pymisjon.com/Guarani/2021-06-Pandemi-info.htm

Paraguay-misjonens konto er  1594.29.62026

Med vennlig hilsen
Rudolf Leif Larsen

Covid-19 på Hogar Norma

Uansett hvor stusselig vi måtte synes det er å leve i en pågående pandemi, skal vi ikke miste av syne hvor velsignet godt vi har det i forhold til mange andre steder i verden. Denne rapporten har vi fått fra Hogar Norma, som er hjemmet til flere utviklingshemmede i Paraguay:

Kjære alle venner av Hogar Norma!
Denne gangen kommer det nyheter som ikke er så hyggelige – og en ekstra bønn om hjelp. Som noen av dere kanskje har fått med dere via facebook, så er det nå noen av beboerne og de ansatte på Hogar Norma som er blitt smittet av Covid19. I Paraguay har smitten økt betraktelig de siste månedene, og flere har mistet livet – også i Ypacarai-området.
For Hogar Norma fører dette til ekstra utfordringer – både praktisk og økonomisk. Beboere og ansatte som har testet positivt er isolert i et eget bygg. Et par av dem har vært såpass syke at de har trengt oksygen. Ansatte, blant annet to av lederne, som selv har symptomer har måttet hjelpe til med å ta seg av de syke beboerne.
En sykepleier som er godt kjent med hjemmet, jobber nå også hunre prosent for å behandle de som trenger det. Sykehusene i Paraguay har sprengt kapasitet, og vi tror at beboerne på HN har det bedre hjemme med helsehjelp der. Vi har fått låne en oksygenkolbe privat som allerede er i bruk og også fått kjøpt en ny.
Alt dette fører til ekstra utgifter – til testing, smittevernsutstyr, medisiner, oksygen, legehjelp og sykepleie. I tillegg kommer ekstra personalbemanning på grunn av at flere av de ansatte er syke. Vi er frimodige og vil gjerne be dere om et ekstra økonomisk bidrag som hjelp i denne situasjonen.
Mennesker i nærmiljøet stiller opp så godt de kan med ulike former for hjelp, med medisinsk utstyr,
transport, sykepleie og annet. Et eksempel er Basilia på 86 år som i veldig mange var kokke på
hjemmet. Hun og datteren lager frokost og middag som de leverer til de som er syke.
De som leder hjemmet er fortsatt ved godt mot, men de trenger sårt vår støtte. Takk til dere alle som trofast er med og støtter Hogar Norma og de som bor der, som er de som ofte kommer sist på samfunnets prioriteringsliste, men som for Gud er av stor verdi.
Hilsen alle oss på Hogar Norma.


Følg oss gjerne på facebook: https://www.facebook.com/HogarNorma/
Kontonummeret for Hogar Norma er 7104.20.22688
Vippsnummer er 81743

PS: I dag tidlig, mandag 24.mai fikk vi den triste beskjeden om at Catalina, også kjent som Kitty, måtte gi opp kampen mot Covid og gikk hjem til Gud i natt. Vi vil komme tilbake til dere med et minneord. Vi lyser fred over Catalinas minne.

Dobbel barnevelsignelse

Søndag 25. april 2021 hadde vi gleden av å legge to små gutter I Guds hender, be for dem og familiene deres, og velsigne dem i Jesu navn. Vi skulle jo gjerne feira med kake og fest, men det får bli når reglene blir færre og vi igjen kan sitte sammen med andre enn dem vi snakker med hver dag.

Covid 19 i Paraguay

Menigheten har sendt penger i et par omganger, men her er det fortsatt behov. Rudolf Leif Larsen informerer:

For 14 dager siden ble Covid-19 oppdaget i indianerkoloniene, noe vi virkelig har fryktet. Hva tåler de? Endel har vært innlagt på sykehus for å få oksygen, og 4 har dødd (så langt jeg kjenner til).
Har du mulighet til å hjelpe noen som må til sykehus for å i det minste få oksygen når lungene blir dårlige?? «Sykekassen» vår er heller liten…..
Bruk konto 1594.29.62026

KLIKK HER>>>>> http://www.pymisjon.com/Guarani/2021-04-Korona-situasjonen%2014%20april.htm

Med vennlig hilsen
Rudolf Leif Larsen

Paraguay-misjon

Mosambik april 2021

KJÆRE VENNER

Først en stor takk for støtte og forbønn i denne vanskelige perioden! 
Vi har mottatt flere rapporter og takkebrev fra arbeidet for enker, fattige familier og foreldreløse barn i menighetene i Maputo og Chimoio i Mosambik. Pastor George i Maputo sendte en video-snutt av en eldre mann som er arbeidsløs og har ingen  trygd og han gråt av glede og takknemlighet for matgaven de fikk, og takket for  den kjærligheten norske venner viser. Det er flere som dør av sult enn av Corona-19 der. Pastor George sier at de har gitt mat til ca 300 fattige i menighetene der hver uke, og i Chimoio  sier pastor Madeira at de hjelper ca 100 enker og foreldreløse barn på det nye sentret som vi besøkte høsten 2019.                                                                                                 
Fra mars-2020 har vi sendt ut hver mnd kr. 12.000, og det blir til sammen 160.000 inkl diesel til misjonsbilen.
Videre sier Madeira at de også måtte reparere takene på to hus for de foreldreløse barna. Takene ble ødelagt av syklonen som herjet i begynnelsen av nyåret. Pastor George har også reist med misjonsbilen til de to nærmeste provinsene med mathjelp til de fattige i menighetene der.  De takker alle Gud og dere for hjelpen i denne store krisen.
Nå ber de også om forbønn for den nordligste provinsen CABO DELOGADO som har oppplevd fryktelige angrep av islamister. 2600 er drept og 700.000 er flyktet sørover. Kirker og de kristne er spesielt utsatt og de har måtte flykte til provinshovedstaden Pemba. Vi ber og planlegger å fortsette bibelskole-seminarer til høsten i Mosambik og Malawi. Vaksinasjon starter i mai-juni i disse landene.

Ja, husk dette i dine forbønner !! TUSEN TAKK !
JESUS sa i Matt 25;40, «Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»

VÅKN OPP !!
Det var natten til den 4. februar i 2020 at jeg våknet av dette ropet. Dette var bare noen uker før CORONA-epedemien kom innover landet vårt. Fra mars i fjor har dette vært i nyhetene hver dag. Er det også en åndelig dimensjon som ikke blir nevnt i massemedia? Ja, jeg tror det, spesielt når jeg leser vers i Bibelen som nevner dette med å være åndelig våken. Nå skal ikke jeg holde noen bibeltime her, men vil bare skrive ned noen bibelsteder som kan være av interesse, les Mat. 25;6-7, Rom. 13;11, Åp. 3;14-22 (ofte tolket til å være endetids-kristne), les også 2.Krøn.bok 7;13+14

ØNSKER DERE ALLE FORTSATT EN VELSIGNET VÅR-TID PÅ ALLE MÅTER!
TAKK FOR ALL STØTTE OG FORBØNN I DETTE VIKTIGE ARBEIDET I GUDS VINGÅRD !!

PS. En kort melding til dere som også støtter vårt arbeide med Barnas Håp i Malawi: Vi har ansatt en barne-evangelist som besøker alle de 500 barna i 60 hjem som vi hjelper. Det kommer en rapport fra styret med mange gode nyheter til dere.

VELSIGNET HILSEN FRA DERES MEDARBEIDER
Lars Blystad
lars@blystad.org
Misjonskto. 1600.42.60531

                      

Han er oppstanden! Kristus lever!

Dette er dagen for gjenopprettelse, liv, takknemlighet, glede og jubel! Dette er dagen for å feire at Jesus har seira – at døden oppslukt er til seier. Dette er dagen da alle onde makter ble gjort til skamme, da det som så ut som det endelige nederlaget viste seg å bli den største seieren – noensinne!

1.Kor 15,1-11: Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.

Dette er det vi har tatt imot og dette er det som gir vår tro mening. Om historien hadde slutta på langfredag, slutta med korsfestelsen, hadde alt vært forgjeves og vår tro hadde vært meningsløs. Men historien slutta ikke der, og vi kan få leve i vissheten om at Jesus i sin oppstandelse overvant den siste fiende; døden.

Det første Jesus gjør etter at han har seira og stått opp, er å møte de menneskene som har levd i ytterste mørke og fortvilelse de siste to døgna. Maria Magdalena, og muligens et par damer til, Peter – Peter som fornekta Jesus den lange natta fram mot den enda lengre langfredagen – Johannes, de andre disiplene, Emmausvandrerne – og til sist Tomas. Tomas som så gjerne ville tro, men strevde så veldig med det. Han var kanskje ikke så vant til at folk gjenoppstod fra grava? Han hadde jo tross alt sett Jesus dø.

Jesus går inn i mørket for å hente ut ett og ett menneske, sjøl på denne dagen, da han kunne ropt ut sin seier fra tempelmuren. Hele Jerusalem så at han døde, bare noen vakter, som ble bestukket for å tie stille om det – så at han stod opp, og bare de nærmeste fikk dele denne dagen med ham. Seinere viste han seg for mer enn 500 mennesker som levde og kunne fortelle om det, men det er langt igjen til seiersrop fra tempelmuren.

Da kvinnene kom til grava for å salve Herrens kropp, liket hans, bekymra de seg naturlig nok over den digre steinen som lå foran åpningen.
Mark 16,1-4: Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor.

Vi frykter alle møtet med en eller annen uoverkommelig diger stein som ligger i vegen for oss, ligger midt i den vegen vi må gå for å komme videre. Men mange ganger opplever vi jo at når vi kommer til det punktet der steinen lå, går det en veg utenom eller den er rulla bort fra stien. Eller den var ikke så stor som vi trodde.
Disse modige damene har et reelt problem. Den steinen er så stor som den er for at ingen skal klare å fjerne den. Dessuten er den forsegla og det er soldatvakt rundt den. Den hindringen er ikke innbilning, men det hindrer dem ikke i å legge i veg. De går til grava sjøl om de er fullstendig klar over at her kommer de egentlig ikke inn, hindringen er for massiv. Men de har en indre drivkraft som overskygger alt det.

Så opplever de altså det som vi av og til kan oppleve, steinen er rulla bort allerede. De kan gå uhindra inn i grava og finner bare likklærne der, og en engel eller to. Hvorfor måtte den steinen rulles bort? Jesus var ikke avhengig av det. Den ble jo ikke rulla vekk for at han skulle slippe ut. Det er ikke for hans skyld steinen er borte. Det er for vår skyld. For kvinnene som kommer til grava sin skyld. For Peter og de andre disiplenes skyld. For vaktenes skyld. Det er for at alle disse skal se og tro – for at vi skal tro. Hvis ingen hadde sett at grava var tom, ville jo påstanden om oppstandelsen vært nokså absurd. Det er jo spesielt nok som det er.

Den omsorgen Jesus denne dagen viste sine venner, viser han fortsatt oss som tror på ham. Han vet at vi er skrøpelige, og det er greit. Han vet at vi trenger noe håndfast å holde oss til av og til, og det er greit.
Denne Jesus er det vi tror, følger og tjener.

Velsignet påske!
Cathrine

Fryktens natt – lidelsens dag

Langfredagshistorien er en fortelling om mørke, frykt og svik – om vold, tortur og lidelse i ensomhet. Langfredagen er en historie om det som så ut som det åpenbare nederlaget for han som bare dager tidligere hadde ridd inn i Jerusalem i triumf og til folkets jubel.
De fleste ser nederlaget, men noen ser noe annet. Noen ser at denne mannen er annerledes, noen ser at her er det tatt beslutninger som ikke henger på greip. Men de ser kanskje ikke regissøren de heller. Ser ikke hva som er hensikten med alt dette. Mange dager, mange hendelser i livet kan se like mørke, håpløse og hensiktsløse ut som denne. Noen ganger er det kanskje slik, andre ganger ser vi bare ikke regissøren og vet ikke hva som er skrevet i neste kapittel.

En av dem som ser at noe er annerledes med denne mannen, er den ene av de to forbryterne som blir korsfestet sammen med Jesus. Han fikk evigheten i gave for denne innsikten.
Luk 23,39-43: En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Han forstod faktisk hvem Jesus var, at han var uskyldig dømt, og enda mer; at han var av en annen verden, og at når han kom dit hadde han makt og innflytelse. Han får ikke gjort opp for seg, han får ikke tjent Jesus, han bekjenner sin synd og ber om en tanke – svaret blir hele evigheten med Jesus. Den andre forbryteren angrer ikke det han har gjort og omvender seg ikke, sjøl ikke når han henger der og ser døden i hvitøyet. Stolthet og hovmod finnes i oss alle, uansett stilling i samfunnet, og den står altfor ofte i vegen for å finne fram til Jesus og frelsen.

Mark 15,37-39: Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Denne innsikten, oppdagelsen, og denne bekjennelsen har blitt stående igjen etter offiseren, og vil aldri bli glemt. Vi vet ikke hva han seinere valgte å gjøre med den innsikten som ble gitt ham, men jeg ser ikke bort fra at han også er en av dem vi vil få møte hjemme hos Jesus en dag.

Disse to mennene, den ene en dødsdømt forbryter, den andre lovens og maktas forlengede arm, ser plutselig, i et glimt hvem Jesus er. Har du sett hvem Jesus er? Eller skal du bruke denne dagen til å forsøke å bli kjent med ham?

Langfredagshilsen, Cathrine

Du er også invitert

Luk 22,14-22: Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»

Her leser vi om den første nattverden, den vi fortsatt feirer i våre menigheter. I hvert fall når vi ikke trenger å ta så voldsomme smittevernhensyn… Flere frikirkelige gudstjenester vil i dag invitere deg til å delta i nattverden hjemme i din egen stue. Det synes jeg du skal forberede deg på å bli med på. Det erstatter heller ikke det fysiske fellesskapet, men vi vet jo at i nattverden står vi i et fellesskap, ikke bare med Jesus og dem vi deler den med der og da, men med alle som feirer nattverd, overalt og til alle tider. Dersom vi har det med oss i tankene, gir også denne måten å feire nattverd på mening.

Til deg som måtte føle deg «uverdig» av en eller annen grunn, vil jeg gjerne si dette: Dersom du tror på Jesus, eller forsøker å bli kjent med ham, finnes det ingen grunn til at du ikke skal delta i nattverdsfellesskapet. Jesus inkluderte alle sine 12 disipler, sjøl om han visste at Judas skulle forråde ham, Peter skulle fornekte ham og resten skulle flykte for livet under pågripelsen i Getsemanehagen. Akkurat som frelsen handler ikke dette om hva du får til i livet ditt, men om hva Jesus gjør i livet ditt.
Jesus spør ikke om du har gjort mange eller få, store eller små synder den siste uka – han spør om du er klar over at du er helt avhengig av ham? Og på det spørsmålet finnes det bare ett svar.

Delta gjerne i det store, verdensvide fellesskapet der du befinner deg i dag – så ser vi fram til, og lengter etter, at vi skal få ha fysisk fellesskap også i dette!

Ha en velsignet skjærtorsdag!
Cathrine