Menigheten jeg betjener her i Murmansk har startet en bønnestafett som går hver dag fra kl. 08 på morgenen til kl. 23 om kvelden, unntatt onsdag og søndag. Medlemmer i menigheten og andre som ønsker å be kan skrive seg på liste enten over telefon eller rett etter møtet på søndager. De har innredet et eget rom i det lokalet som før var menighetskontor hvor man ber alene og hver overtar stafetten etter den som står foran på lista. De har tegnet et stort tre på veggen der man kan klistre bønne-emner i form av lapper formet som blader, og ellers kan man slå på lovsangsmusikk til bønnen eller lese bibelen, og skrive ned bønnesvar, vitnesbyrd og dele profetier. På veggene henger det bønne-emner for menigheten og byen. Det er veldig inspirerende å bruke tiden i dette bønnerommet, og tiden går så fort at jeg gjerne skriver meg opp på 2 timer i slengen flere ganger i uka. Flott å være en del av en stor bønnestaffett. Vi velsigner og ber for neste som kommer etter oss.

I oktober ble jeg invitert til å undervise om evangelisering på den russiske DTS (Disciple Training School) til Ungdom i Oppdrag. Basen ligger i byen Montchegorsk på Kola-halvøya. Dette er første DTS på mange år, og de har ikke rekt å rekruttere mange til dette, så gruppen var ikke større en 6 personer. Akkurat nå er de på outreach (praksis) i Italia.

 

Kirkenes og norskegrensa er jo ikke så langt unna Murmansk, faktisk bare 3 timer med bil (213 km) og jeg og en av pastorene i Murmansk har vært over grensa noen ganger. Det er interessant å legge merke til at det har ikke gått mer enn 25 år siden nordiske misjonærer kom over grensa til Russland via Kirkenes der Arctic Mission var stasjonert. Nå er det nordmenn sin tur til å be russerne om hjelp og støtte i menighetsvirksomhet og evangelisering i byen. Så det er det høyt sannsynlig at de og jeg kommer til å gjøre. I Vadsø er det også stillstand i menighetsarbeidet og to russiske pinsevenner  har begynt å reise dit for å ha møter og lede i lovsang en gang pr. måned i pinsemenigheten. De spør meg om hjelp til å lære dem sanger på norsk så de kan betjene menigheten med norsk og engelsk sang og vil etterhvert lære seg norsk så de kan være til mer hjelp i Øst-Finnmark.

I november hadde en av de små menighetene i Kirkenes tatt initiativ til å arrangere en kristen konferanse på den lokale skolen i byen. Det kom mange gjester fra modermenigheten deres i Tromsø og en vennskapsmenighet i Murmansk og vi hadde fine møter både for voksne og barn, samt bønnevandringer i byen. Jeg tror faktisk at dette er første gang i historien at det har blitt arrangert en kristen konferanse i Kirkenes !

I november hadde vi ungdomskonferanse i Murmansk. Vi fikk besøk av en pastor som nå betjener en menighet i Ural, lenger øst i Russland. Denne karen, Aleksandr, kjenner jeg fra før, han var nemlig med i lovsangsteamet da jeg var i Murmansk sist, for 13 år siden ! Det var flott å se hvordan han på disse årene har vokst og utviklet seg i Herren og nå blitt en erfaren og frimodig ung pastor som betjente forsamlingen med brennede undervisning og forbønn.

Den første uka i januar var jeg i Karelen, dro innom der på veg tilbake fra juleferie i Norge. Jeg tok med meg ungdom fra Lahdenpohja, hvor jeg starta og drev ungdomsarbeid noen år, til Kostamukaha i Nord-Karelen. Det tar 10 timer å kjøre dit på vinterstid.  Det var ungdomskonferanse for hele Karelen her disse dagene, og det var godt å komme sammen for ungdom fra mindre miljø og menigheter som ellers er spredt og har lite fellesskap med hverandre.

I slutten av januar var vi invitert på bønnekonferanse i den lille bygda Kolari i Nord-Finland. Vi var ca. 50 tilreisende fra Kola-halvøya, fra ulike menigheter. I tillegg til oss var det tilreisende grupper fra Norge, Sverige, Ungarn, Ukraina, Sør-Korea og selvsagt også finske samer. En veldig flott konferanse med mye bønn og lovsang som har en 22 år lang tradisjon !

Regionale konferanser på Kola-halvøya er noe menigheten i Murmansk har begynt med  høsten 2017 og fortsetter med denne våren. Vi har hatt konferanser i Kovdor og Lovozero og om noen uker står muligens Nikel for tur. Vi tar med oss en del av elevene ved tjeneste-skolen – det er undervisning og praksis i å bevege seg i det profetiske (i menigheten i Murmansk) og har bønne-og lovsangskvelder lokalt, samt bønnevandringer, undervisning og ellers mye sosialt samvær. Det har vært til enorm inspirasjon både for de troende i de forskjellige utpostene som har deltatt og også for oss i Murmansk.

Natt til mandag 2. Påskedag skjedde noe tragisk i Lahdenpohja i Karelen. Leiligheten til to av ungdommene i menigheten, Inga og Galina, brant ned og de to søstrene omkom i brannen !!((. De var foreldreløse og bodde på et loft i et hus ikke sentralt i byen Lahdenpohja. Huset skulle rives og jentene sto i bolig-kø for å få et alternativ. Køen nådde dem aldri. Men takket være den lokale menigheten i Lahdenpohja fikk de lære å kjenne Jesus mens de var på barnehjemmet og ble tatt godt vare på av brødre og søstre i menigheten som var deres familie. Nå er de hjemme hos sin kjære Jesus i de himmelske boliger ! Vi lyser fred over deres minne.

Jeg har tatt med litt forskjellige nyheter fra både høsten og våren, men håper det er interessant og gir et bilde av arbeidet og sitasjonen her nord.

Jeg fortsetter arbeidet som lovsangsleder i Murmansk med ansvar også for lovsangsarbeidet i utpostene på Kola-halvøya. Det skjer positive forandringer allerede og jeg er glad for god støtte fra ledelsen i menigheten og mange generellt her. Jeg trives og har det bra og er glad for å jobbe i et bra team av ledere. Takker Gud for muligheten til å være her nord.

Takk for forbønn og støtte !

Gud velsigne alle og en hver rikelig tilbake !!

Mange av dere håper jeg på å  treffe på vår Norges-tur i mai ! Da tar jeg med meg 3 damer fra Murmansk.

Ha en velsignet vår !!

Hilsen fra Kari