Påska (i hvert fall påskeferien) er over og hverdagen skulle vært tilbake. Det er den ikke. Vi lever fortsatt med stramme korona-restriksjoner, og i påska ble det avgjort at de fleste av disse restriksjonene skal fortsette fram til 15. juni i første omgang.
Barnehager og skoler skal åpne litt forsiktig utover april, men det blir holdt skarpt oppsyn med hvordan dette slår ut, og man er klar til å stenge igjen på kort varsel. Kulturarrangementer (som regjeringen nok regner gudstjenester under) er ikke tillatt. Det skal holdes avstand og det er begrenset hvor mange som kan samles, også utendørs.

Alt dette gjør at vi fortsatt ikke kan samles til gudstjeneste. Det synes vi er trist, og vi ser fram til å møtes igjen, men vi velger å tro at våre styresmakter handler overveid og til vårt felles beste, og vi stiller oss derfor lojalt bak disse restriksjonene.

Men hva gjør alt dette med oss?

Vi ser bildene av blå himmel over Beijing og fisk i kanalene i Venezia. Det ser ut som skaperverket har fått en hardt tiltrengt pustepause. Kan det lede oss til å tenke over vårt eget forbruk? Tenke over hvordan vi forvalter det skaperverket Gud har betrodd oss?

Mangelen på gudstjenester har trigget kreativitet og oppfinnsomhet i mange menigheter og blant kristenfolket. Jeg har aldri hørt så mange kirke-/menighets-/gudstjeneste-reportasjer på NRK P2 som denne påska. Og utelukkende med positivt fortegn. Guds folk har blitt mer synlige mens vi alle skal være hjemme!
All denne kreativiteten har avstedkommet online-gudstjenester, andakter på nett for barn og voksne, drive-in-gudstjenester, salmedugnad, konserter på nett osv.
Det gir oss mulighet til å få åndelig påfyll hjemme i egen stue. Og vi som ikke har ressurser til å gjøre sånne ting, kan takke både Gud og mange menigheter for denne muligheten.

Det har vært mange grunner til å være litt kritiske til hvordan internett og sosiale medier fyller livene våre, men i disse dager har nettet og alle sosiale medier gitt oss en mulighet til å holde kontakt. Det er vi takknemlige for, men glem ikke å ta opp telefonen fra tid til annen. Hvis du trenger å slå av en prat med noen, er du sikkert ikke aleine om det. Det er helt greit å ringe noen bare fordi du har lyst til å prate litt. Kanskje gjør du en god gjerning mot noen i samme slengen.

Stillheten, det lave aktivitetsnivået, gir oss rom for ettertanke, gir oss tid til å kjenne på hva som er viktig for oss. Kanskje vi kjenner at mennesker er viktigere enn ting, fellesskap viktigere enn status. Kanskje kjenner vi at vi setter pris på å leve i et land der det er enighet om at vi skal ta hensyn til de svakeste blant oss – sjøl om det er mennesker som rent økonomisk koster samfunnet mer enn de kan yte. Menneskeverd skal aldri regnes i kroner og øre!

Gjennom nyhetssendingene får vi daglige påminnelser om at livet er skjørt og at vi ikke vet noe om dagen i morgen. Bare i påska har 72 mennesker mista livet av Covid-19 i Norge. I land der restriksjonene kom for seint eller der helsevesenet fungerer dårligere enn her, er tallene av helt andre dimensjoner. Disse påminnelsene får også de som ikke har satt sitt håp til Jesus – da kan frykten bli en hyppig gjest. Kan du og jeg gi trøst og peke på håpet da?
Og for all del: kjenner du på frykt og engstelse, er det ingenting å skamme seg over. Ikke gå og bær på det aleine, men ring noen, snakk med noen, få noen til å be sammen med deg.

Matt 12,21: Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.

Rom 15,13: Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Ef 1,17-19: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.

Vi tåler disse dagene og disse omstendighetene i troen på at det går over, livet vil komme tilbake i vater – og du går ikke aleine!
Ta kontakt om du trenger forbønn eller noen å snakke litt med, 48263241

Varm klem og hilsen
fra Cathrine