Hilsen fra Murmansk 3. kvartal 2020

Etter at jeg kom hjem til Murmansk fra sommerferie i Togliatti, satte vi i gang med ungdomsmøter. Det har vi jo sjølsagt hatt før, men på sommertid er det ikke vanlig å ha det, da mange reiser på ferie. Denne sommeren ble annerledes pga covid 19. Det viste seg at det var mange av undommene som var igjen hjemme, da det var usikkerhet rundt reising og smitte o.l. Siden været var såpass bra, så tok vi likeså godt og satte opp høytalerne ute, og hadde ungdomsmøtene utendørs, på gresset foran kirken. Da fikk vi også en mulighet til å nå forbipasserende og andre som nøt sola på gresset rundt eiendommen.

Sommeren ble ganske aktiv i og med at folk hadde fri fra skole, men hadde ennå ikke reist på ferie i juli. Ungdomsmøter i Lovozero hadde jo jeg startet opp for flere år siden med. I juli tok jeg initiativ til å fylle minibussen min med ungdom fra Murmansk og reise dit for noen dager. Da fikk de en liten avveksling og ble spleiset mer sammen, samtidig som de få ungdommene som er i Lovozero fikk bli kjent med nye. Menigheten har en leilighet i Lovozero hvor de fleste samlinger foregår. Der er det også mulighet for å overnatte. Vi hadde ungdomssamlinger både inne og piknik ute i det fri.

Piknik i Lovozero

Jeg hadde flere venninner på besøk fra Petrozavodsk i juli og august, og de var veldig begeistra for å være med på øvelser, synge og spille sammen med lovsangsteamet vårt. Sjølsagt tok jeg dem også med på turer med ungdommer på Kola-halvøya.

Helt i fra i vår starta vi opp med en fin tradisjon som varte langt utover høsten : Mange turer til Minkino på andre sida av Kola-fjorden, rett overfor Murmansk. Et vennepar av meg har bygd seg hytte der og de er veldig gjestfrie – så jeg tok med meg venner dit nesten hver uke. Vi hadde grilling og gåturer – kooste oss ! Da det enda var skikkelig varmt, fikk vi oss også et bad i et vann litt utenfor Murmansk.

I begynnelsen av august fyllte jeg minibussen med ungdom og reiste til Nikel for 2 dagers fellesskap med lokal kristen ungdom der. Vi ble veldig godt mottatt – tatt med på piknik med grilling, gikk tur i byen Nikel, og hadde lovsang, vitnesbyrd og fellesskap. Jeg fortalte ungdommen om hvordan jeg opplevde Guds kall til misjon i Russland – det fikk jeg i Nikel i 1995!

Den 12. august fyllte jeg bilen med ungdom fra Murmansk og Kola-halvøya, og dro i veien til Karelen. Planen var å delta på evangelisering i Lahdenpohja, som vi har drevet med ca. 5 år på rad nå, men vi fikk beskjed fra lederne der, at de ikke hadde fått tillatelse fra myndighetene i byen til dette, så da måtte planene legges om. Vi ville ikke avlyse turen, da alle var innstilt på å dra, så da la vi opp til en turne i forskjellige menigheter i Karelen som jeg kjenner til. Gruppa som var sammensatt med ungdom fra Murmansk, Nikel, Kirovsk og Petrozavodsk besøkte Nadvoitsy, Lahdenpohja, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga og hadde egne møter for ungdom og vanlige møter for alle aldre. Gruppa ble veldig sammenspleisa på den turen og det er flere av ungdommene som i ettertid har fortalt at de opplevde noe spesielt på denne turen og den tente dem for videre evangelisering og tjeneste for Herren !

Ungdomslovsangsteamet vårt i Murmansk begynte virkelig å vokse denne våren og sommeren 2020. Inntil dette var vi bare sang, gitar og piano. Men i vår da covid kom og barna var hjemme fra skolen en periode, begynte vi så smått å treffes til opplæring på el.gitar, trommer og bass. Dette fortsatte utover sommeren, og det kom flere sangere med, så nå er vi fullt band på ungdomsmøtene – trommer, bass, el. gitar, akustisk gitar, piano og 2 sangere hver gang. En stund fikk vi nesten ikke plass til alle på scenen i det lokalet vi pleier å ha ungdomsmøtene!!)) Jeg har delegert fra meg lederposisjonen også, så nå er jeg bare med som sanger/musiker og hjelper dem med å lære nye sanger.

Denne perioden mens vi har hatt covid19, har menigheten vår også gått igjennom en annen krise samtidig. En gruppe medlemmer gikk ut av menigheten vår og skapte splittelse. De organiserte også sin egen menighet i Murmansk. Vi vet ikke hvor mange vi har mistet dit, det kan se ut som antallet øker, da det er mange mennesker vi ikke har sett på møter på over et halvt år. Men mange av dem sitter nok bare hjemme pga covid19, så det er vanskelig å si, muligens ca. 50 personer. Dette er stort sett barnefamilier – så det har også hatt innvirkning på barnearbeidet og ungdomsarbeidet. Før dette skjedde hadde vi 4 hjemmegrupper for ungdom, men de ble nedlagt da alle lederne gikk ut av menigheten, inkludert hovedlederen for ungdomsarbeidet. Da ble det mye vi som var igjen, måtte gjøre om på og ta tak i. Jeg ble forespurt om jeg kunne lede en hjemmegruppe for ungdom, samtidig som en av de yngre pastorene startet opp en gruppe med potensielle nye ungdomsledere. Denne sommeren samlet vi alle ungdommene i en felles gruppe, samtidig som nye ledere aktivt ble fostret fram. Fra og med midten av september delte vi ungdomshjemmegruppene i 3 grupper. Fra 13 – 16 år, fra 16 – 20 år, og fra 20 år og oppover. Jeg ledet den midterste gruppa forrige sesong. Nå har jeg gitt fra meg den til andre yngre ledere, og leder nå gruppa fra 20 år og oppover.

Søndag 6. september startet vi opp ungdomsmøter i Montchegorsk en gang i måneden. Det er 4 tenåringer fra to pinsemenigheter der som kommer på treffene. Foreldrene deres går i menighetene, og er nå kjempeglade for dette initiativet. Det er såpass små menigheter og de har ikke ressurser til å starte opp på egenhånd, så jeg og ungdommene i Murmansk fant ut at vi skulle sette igang med dette. En av menighetene er en av våre filialer, og vi benytter anledningen mens vi er der til å bli med i starten på søndagsmøtet deres, hjelpe lovsangsteamet og oppmuntre alle som er der med at vi kommer en stor gjeng fra Murmansk. Som regel reiser vi 2 biler – pastor Viktor med team og jeg med minibussen full av ungdommer.

Fra og med midten av september – gikk vi over til å ha ungdomsmøter annen hver søndag. Men i tillegg starta vi opp evangelisering med alle ungdommene våre etter søndagsmøtet de andre søndagene som vi ikke har ungdomsmøte. Vi har i følge russisk lov full rett til å fritt evangelisere og forkynne inne på vår egen kirkeeiendom. Så det vi har satt igang med, er rett og slett å ha gatemøter med sang, musikk, dramastykker, dans og enkle vitnesbyrd på menighetens parkeringsplass. Vi deler også ut kaffe, te og småkaker og følger selvfølgelig alle smittevernsregler med munnbind og masker. Vi står ved porten til parkeringa vår og inviterer forbipasserende folk til å komme innafor porten. Der trenger vi ingen tillatelser til forkynne. Det gleder meg veldig at flere av ungdommene våre har tatt ansvar for å øve dramastykker og danser. Noe sånt har ikke skjedd før i historien på ungdomsfronten i Murmansk, og det er med å inspirerer hele menigheten, og andre vil jeg tro ;=)

Etter søndagsmøtet og evangelisering den 13. september, dro jeg og 3 personer til Nadvoitsy i Karelen for å bruke tid med menigheten og være til oppmutring for dem. Jeg fikk en invitasjon fra dem om å drive opplæring i gitarspill, trommer, bass og piano spesielt for ungdommer og andre interesserte. De hadde gått tom for ressurser på sang- og musikk-fronten nå, da det var flere som hadde flyttet fra denne landsbyen og til større byer i Karelen. Det er få arbeidsplasser i Nadvoitsy. Menigheten har eget lokale med overnattingsplasser og kjøkken, så vi hadde mye fellesskap over en kopp te m.m, mellom alle spilleøvelsene. Sangtimer med både unge og voksne hadde jeg også.

Tusen takk til dere alle, for forbønn og økonomisk støtte ! Håper dere alle er friske ! Det er jeg og ! Håper denne rapporten kan bli til oppmutring for dere !

Neste og ferskere rapport kommer om ikke så lenge !

Søsterhilsen fra Kari

Usikre tider

Undertegnede lagde MenighetsNytt for januar og februar ferdig før jul. Det skulle vært utdelt i romjula, men da ble gudstjenesten avlyst pga hoste og koronatest som ventet på svar. 3. januar kunne vi samles igjen og vårt lille menighetsblad ble delt ut til de som hadde tatt turen denne søndagen. Programmet var klart for de to første månedene, men jeg tok mange forbehold om at vi vet jo ingenting. To dager seinere ble det satt inn strengere restriksjoner som bla rammet kultur og gudstjenesteliv hardt, og vi fikk ikke samle mer enn 10 personer. Det ville jo for så vidt være hyggelig å samle menighetens hardeste kjerne, men jeg vil ikke være den som står i døra og stopper nr 11. Det ville kanskje hatt en oppdragende effekt i forhold til å komme tidlig, men det trenger vi egentlig ikke på Røros. Enda mer paradoksalt er det jo at heller ikke den digre Røroskjerka får samle mer enn 10 personer på gudstjeneste.

Programmet vårt finner du i kalenderen på denne sida. Vi avlyser bare uke for uke i håp om at vi snart kan samles igjen, så følg med.
Vi er nå glade for å høre at menighetens eldre, også utenfor institusjon, vaksineres fra i dag. La oss takke Gud for at det finnes mennesker med kompetanse og forstand på å produsere vaksiner, og be om at denne må bli uten komplikasjoner for dem som får den. Be også om at vi fortsatt skal være forskånet fra smitteutbrudd i vår vesle avkrok av landet. Og om vett, forstand og tålmodighet til å fortsette å oppføre oss slik vi skal for å holde dette på avstand.

I det tidligere omtalte MenighetsNytt skrev jeg en liten nyttårshilsen til menigheten og andre lesere. Den viste seg å være mer aktuell enn jeg trodde, og det ser ikke ut til at vi får samles før hele utgaven har gått ut på dato, så da deler jeg den her:

Godt nytt år?

I skrivende stund er vi vi ferd med å legge bak oss annerledes-året 2020, men vi vet ingenting om hva 2021 vil bringe. Det gjør vi for så vidt aldri, men vi er sjelden så bevisste på det som akkurat nå.
Kanskje blir 2021 året da det meste normaliseres i vårt lille hjørne av verden – kanskje blir alvoret enda større.
Det vi uansett har grunn til å tro er at vi som i utgangspunktet trakk livets vinnerlodd, gjør det også denne gangen. Det er nok ikke indianerne i Paraguays jungel, foreldreløse ungdommer i Maputo eller fattige zuluer i Greytown som får vaksine først. Det er heller ikke de som får utdelt krisepakker fra et bunnsolid oljefond for å komme over kneika når jobber forsvinner og alt blir enda vanskeligere enn tidligere.
Men ensomheten har det samme ansiktet over hele verden, og det forsterkes i tider som dette. De som har problemer i vårt land, får det antakelig ikke bedre gjennom denne krisa – det er ikke sånn at penger løser alt, men vi veit at mangel på penger forsterker de fleste problemer.
La oss be om at dette skal ta slutt, at liv skal bli spart, at helsearbeidere og mennesker i andre kritiske funksjoner skal holde seg friske og få tiltrengt hvile, at myndighetene våre får visdom til å ta de rette avgjørelsene. Og la oss fram for alt be om at vi skal komme ut av dette med et endret sinn og en ny forståelse av hvordan vi alle er ansvarlige for hverandre og for jorda vi bor på. Alt skapte han godt og vakkert – det er ikke vår oppgave å ødelegge, men å forvalte og ta vare på hverandre. Lokalt og globalt.

Her, helt lokalt i vår lille menighet, planlegger vi nesten som om verden var normal (bare litt kortere), og så får vi bare se hvordan ting utvikler seg og hvilke regler vi må følge framover. Det betyr at alt er usikkert og enda mer usikkert blir det om vi inviterer forkynnere langveis fra f.eks. Det har vi fått demonstrert flere ganger i høst. Derfor vil møtene våre framover også i stor grad være preget av lokale krefter. Det er kanskje ikke så spennende, men vi tror at Ånden kan bruke oss også og vi setter pris på både omsorg, forbønn og støtte. Og å se akkurat deg på gudstjeneste.
Uansett hvordan verden rundt oss kommer til å arte seg de neste månedene, har vi en trygghet, et håp og et anker i livet. Han som er med oss er sterkere enn han som er mot oss, samme hvilke virkemidler fienden bruker. Han tenkte kanskje at et nedstengt Norge ville avskjære mennesker fra å få høre Guds Ord, men Ordet har aldri lydt så vidt og så bredt i alle sosiale medier og på nettet forøvrig som i den perioden.
Slik skal det fortsatt være. Hans Ord lar seg ikke stoppe, og det har hast, også i 2021.
Det er mange ting vi har savna de siste månedene, men la det bli til lærdom for oss. Vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, vi vet ikke hvor lenge vi kan omgås normalt, vi vet ikke hvor mye en klem er verdt før den blir ulovlig. Vi veit ikke hvor stort behov vi har for å kunne komme sammen med de troende før det tas fra oss. Vi vet ikke hvor stor pris vi setter på helt dagligdagse, alminnelige ting så lenge vi tar dem som en selvfølge. La det spore oss til takknemlighet for det vi har – og for det vi får tilbake når vi ting normaliseres. La oss ikke ta livet og den alminnelige hverdagen som en selvfølge. Det er ingenting i livet som er selvfølgelig.
Uansett hvordan 2021 blir, ønsker jeg deg alt godt og Herrens velsignelse over året og dagene. Han går med deg i lys og mørke!
Cathrine

Forsinket julehilsen fra Greytown, Sør-Afrika

Vi har hatt litt tekniske problemer, men nå kan du endelig lese julehilsen fra Linn-Charlotte og Elin i Sør-Afrika:

Kjære venner i menighetene

På høy tid å sende Julehilsen og TAKKE dere alle inderlig for god støtte, mye omtanke og forbønn.
Nå er pepperkakedeigen satt og skal bakes ut med barna her hjemme, i France og Salemon. Med 25 grader og sol er det en annen jul jeg, Linn går i møte. Jeg som er vant med snø og mørketid. Men julens budskap er det samme.

Det har vært et annerledes år enn vi kunne forestille oss, pga koronasituasjonen og alle restriksjonene. Men situasjonen tar ikke bort gleden av å være her. Elin reiste jo til Norge som hun bruker å gjøre på høsten, men forskjellen var at hun ikke kunne få returbillett. Og hun ble i Norge i 3,5 mnd, det var leeeenge og arbeidet minket heller ikke når hun dro. Men sammen med Dumisile, Pastor Blessing og alle teamene har vi arbeidet godt og med Elin på Whats app.

Det har vært restriksjoner for hvor mange vi kan være i møtelokalene. Derfor har vi hatt friluftsmøter for da kan vi være mer spredt og flere. Dermed har vi også nådd nye som vi ikke ville ha sett på møtene. Noen har blitt frelst og kommer nå på våre søndagsmøter.

Da Elin kom, starta hun nyfrelst-undervisning for dem. Det er fantastisk å få lov å «ljome» ut dette BESTE budskapet: «Jesus elsker deg» «Vi har en frelser som ønsker deg velkommen og vil gi deg et nytt liv og et evig liv.» Vi har hatt friluftsmøtene rundt Ahrens og Mplaza. I ulikt vær men med et budskap som ikke skifter. På Eshane har Nkululeko og teamet hatt mange friluftsmøter istedetfor møter i kirka.

I slutten av oktober, tok vi familien til Balito. Som ligger ved kysten til det Indiske hav, 2 timers kjøretur fra oss. Vi var 17 stk som dro til en solfylt langstrakt strand, med et steinbygd svømmebasseng. Vi koste oss både store og små en hel dag. Hadde med hjemme-grillet kylling. Barna ville ikke opp igjen fra vannet.

21.November landet Elin i Sør Afrika. Vi var så glade for å få henne tilbake!

Jeg, Elin ble ønska så inderlig velkommen av over 30 stk medarbeidere og barn her hjemme. Trompeter, ballonger, flagg, sang og dans. Slik varmer hjertet. Jeg hadde det så fint i Norge, og takk til alle dere jeg fikk møte i høst. Takk også for alle offer og gaver til arbeidet. Men jeg kjente at jeg kunne ikke klare å bli der lenger. Jeg lengta så tilbake til virksomheten her.

Jeg var veldig glad for å se at alt arbeidet har gått framover også mens jeg var i Norge. Selvsagt har det vært endel utfordringer, men det er det ellers også. Linn Charlotte og Dumisile hadde til og med fått ordna med mye av klesinnkjøpet til våre unger og endel av de mest trengende.

Første uka Elin var tilbake, var det planleggingsmøter i de fleste team. Fint å få oppdatering fra dem og fint å gå inn i planleggingen av denne viktige desembermåneden. Skoler og barnehager får sommerferie .

Barnemøtene fikk vi starta opp med igjen i oktober. Pga av restriksjonene kunne vi ikke ta med ungene fra Ahrens til Eshane, det ble for mange i kirka og i bilene. Så da delte vi lederne i 2 grupper og har hatt barnemøte på begge stedene samtidig hver lørdag. Og dette har virka så positivt på Ahrens. Vi brukte å ha med 20 – 30 unger derfra til Eshane. Men nå kommer det 60 – 70 til kirka, så ordningen blir permanent.

Vi har allerede hatt julefest på alle 3 barnemøtene, nå skal vi ha ekstra samlinger med dem i ferien, siden vi ikke kan ha noe leir. Men julemøter for menigheten håper vi å gjennomføre på trygge måter. Og mye ekstra skal skje.
Feks nå har Blessing, Simphiwe og teamet teltmøter på Mpalaza. Den runde steinkirka er allerede for lita. Så det er fint å bruke telt. Vi prøvde det i oktober også, men da ble det sterk vind og taket revna. Nå har Oupa reparert det.

Vi hadde avslutning for barnehagen mandag 7.des (se bilde 6). Foreldre og barn var pyntet til fest. Barna viste fram regler og sang. Dagen derpå tok vi de ansatte med på julebord og shopping i storbyen.

Jeg, Linn har invitert noen av tenåringene hit til meg. For å bli bedre kjent med dem og bygge relasjoner. Det har vært så fint å ha dem på besøk. De lærer meg litt zulu, vi har bakt, lekt og brukt tid i Bibel og bønn og samtaler om Jesus og livet med Ham.

Ungdomsflokken på Ahrens vokser og vi ber spesielt for dem at de skal få en personlig relasjon til Jesus. Ber om en velsignet julehøytid for dere alle.!!

Kokvarme juleklemmer fra Elin, Linn-Charlotte og alle medarbeiderne <3

PS datert 30.12.2020: Idag testet jeg meg for corona og jeg er positiv, Elin er også forkjølet så tror hun har det og fler her hjemme har det. Går in 2021 i hjemmekaranten og et land i lockdown igjen med ikke mulighet for å møtes! Håper og ber om en endring så en kan få gjøre et arbeide når vi er friske.

Julehilsen fra Lars Blystad/ Mosambik

JULEHILSEN 2020 og MISJONSRAPPORT
KJÆRE VENNER
Tusen takk for alle forbønner og støtte i denne perioden. Det har vært en spesiell tid med corona-pandemien. Alle våre planlagte bibelskoleseminarer i Mosambik ble avlyst. Likeså måtte 25-års Jubileet 4. november for GATEBARNSENTERET i Maputo utsettes. Vi fikk mange nødmeldinger fra Mosambik om hjelp da mange har mistet sitt arbeide og de får ikke noen støtte i fra staten. Siden mars har vi sendt ut kr. 122.000 til mathjelp for fattige enker og barn i menighetene. Hjertelig takk for alle trofaste bidrag som har reddet liv, tilsammen er det ca 740 som får mathjelp.

Misjonsbilen har vært i aktivitet, den har kjørt ut mat til de fattige, og Nytestamenter til skoler, sykehus og fengsler, til sammen har 94.000 NT har blitt delt ut fram til mars da skolene ble stengt på grunn av corona-pandemien. Testamentene har vi fått donert av GIDEON. Da vi ikke kan reise ut nå, så sender vi ut driftspenger til misjonsbilen slik at pastor George og medarbeidere kan besøke menigheter i de to nærmeste provinsene. De var nylig i Inhambane provinsen 500 km nordover, og hadde bibelseminar for menighetsledere, og hadde også med mathjelp til de fattige.
Dessverre får vi triste nyheter fra den nordligste provinsen at ca 2.000 kristne er drept av islamistene og ca. 500.000 er drevet på flukt sørover. Menigheten i provins hovedstaden Pemba har tatt i mot et stort antall flyktninger. Vi ber om fred og forsoning!

STOR FAMILEBEGIVENHET
Den 2. desember ble vårt første oldebarn født, en kjekk liten gutt som har fått navnet Luka. Det er vårt eldste barnebarn Amanda og hennes mann Julian som er blitt lykkelige foreldre, og vi lykkelige oldeforeldre. Det tar nok litt tid før vi forstår denne utrolige fine tittel. Så snart det blir mulig planlegger vi en tur til Trondheim for å hilse på Luka. Ellers har vi mye besøk av barnebarna i Tønsberg, og Fredvår har kjørt og hentet til og fra
skolen hver dag for at de skal unngå evt smitte på bussen. Vi har også 14 års-dagen for flyttingen til Tønsberg nå i disse dager, og vi trives fortsatt meget godt her.

Ja, vi står overfor mange nye og store utfordringer i året som kommer. Tiden er kort, høsten er stor og Jesus kommer snart! Takk for all trofast forbønn og støtte til arbeidet !
ØNSKER DERE ALLE EN GOD JUL OG ET VELSIGNET NYTT ÅR !!
Med Velsignet Hilsen fra Lars & Fredvår

Velsignet jul!

Vi ønsker alle ei velsigna julehøytid enten den blir som du ønska eller om omstendighetene ikke var på din side denne gangen. Uansett; vi får feire at Jesus kom til vår jord som et lite barn for å komme oss i møte. Han har alltid elsket deg først.
Vi samles til gudstjeneste 3. juledag kl 1100. Du er velkommen!
Vi har fått julehilsener fra både Sør-Afrika og Mosambik. De vil bli lagt ut her om ikke så lenge.

Julestemning over Betel på Natrbuvoll

Greytown, Sør-Afrika okt -20

Kjære støttemenigheter!
Elin og jeg er så takknemlige for all den støtte og forbønn vi har fått. At jeg allerede har vært her ute i 9 mnd, det kjennes helt utrolig, da jeg ikke synes det er lenge siden jeg sa «hadet» til dere.
Men mye har også skjedd siden da. Jeg er takknemlig for å kunne få være ute her hos Elin og med hennes team. (Elin dro jo til Norge 8. aug, fikk ikke returbillett pga Corona-tilstanden, men forventer å kunne komme tilbake i slutten av oktober. Grensene åpnet 1. oktober)
Jeg har sett det arbeidet som er bygd opp over tid, «God’s Will Ministry» og er glad for å ta del i det selv.
Jeg har lært mye på disse månedene, og mye mer skal jeg lære. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært oppturer og nedturer, tilpassing til ukjent kultur og språk og mange ukjente utfordringer. Men Jesus har kalt meg hit og Han gir meg den styrken jeg trenger. Det er tros-styrkende å se hvordan Han møter oss i enhver situasjon. Og i alt dette er jeg så takknemlig for deres forbønn og pengestøtte, som gjør det mulig for meg å være her.

Månedene har vært brukt til å bygge relasjoner og nå ut til nye med det glade budskapet om Jesus. Det er godt å få komme ut og fortelle om Jesus i en tid som er så usikker som nå. Vi får bringe håp i Jesus Kristus, Han som gir et nytt og evig liv.
Under de mange månedene med «lock-down» har det ikke vært lov å samle barn til søndagsskole/barnemøter. Men under et hjemmebesøk på Enseleni, var det ei dame som har gått litt i menigheten, som ba oss inntrengende om å komme til henne og ha møte for barna utenfor huset hennes. Det kryr av barn rundt henne og hun ønsket så inderlig at de skulle få høre om Jesus. Vi lovte å komme en bestemt dag, og jeg dro dit dagen i forveien for å bekrefte det. Så når vi kom tilbake dagen etter, var hun og massevis av unger klare. Det var så gøy å møte disse barna og fortelle dem om Jesus.
Vi har også hatt noen små barnemøter her og der på Mpalaza. Og etter hvert mange, mange hjemmebesøk på alle områdene hvor vi virket før korona-utbruddet.

De siste månedene har det vært veldig mye korona-spredning og mange dødsfall rundt i våre områder, men nå bedres det og restriksjonene lettes.
Så vi har nå hatt planleggingsmøter med alle team og grupper og starter opp det meste av virksomheten, men følger fortsatt smitteverns-regler (munnbind, avstand, registrering osv) så medarbeidere trenes opp og organiseres for å utføre alt riktig og trygt.

Jeg gleder meg til å treffe dere neste år og samarbeide videre.
Gud velsigne dere!
Mange klemmer fra Linn-Charlotte i Sør Afrika og Elin i Norge 🙂

Familiemøte på Narbuvoll

Fra et tidligere familiemøte på Åbbårodden

Søndag 16. august inviterer vi til familiemøte på Åbbårodden Teltplass på Narbuvoll. Etter gudstjenesten tenner vi griller, så du kan grille medbrakt. Pga korona-restriksjonene, ber vi om at du tar med stol/bord og grillredskap selv. Vi følger ellers gjeldende smittevernregler.
Vi satser på fint vær og god tid til lek, moro og gode samtaler utover dagen.
Ta med deg det du trenger for en dag på stranda; badetøy/ullgenser, mat og drikke, ball eller andre spill…

Velkommen til familiedag på Åbbårodden!

Murmansk og Kola-Halvøya 2. Kvartal 2020

I denne perioden tenkte jeg først at det er vel lite å skrive om, for vi satt jo mest hjemme i selv-isolasjon og karantene. Jeg måtte til og med trosse noen regler for å komme meg ut idet fri og få meg frisk luft! En russisk forfatter har sagt at man kan bare forstå Russland med hjertet (med forstanden er det umulig!). Det er vel tilfelle med den perioden vi gikk igjennom her i Russland i april og mai. Vi kunne få bot for å ta oss en tur ut for å få frisk luft!

Søndag den 29. mars hadde vi det siste møtet dit folk kunne komme her i menigheten vår i Murmansk. Etter dette ble gudstjenestene kjørt kun i samarbeid med pastor-teamet. I begynnelsen var det uvant å lede lovsang for tom sal, men etterhvert fikk vi litt erfaring med online-gudstjenester på søndager. Hver fredag var det også online bønnemøter i kirka hvor vi ba for situasjonen og alle som er berør tav den. Lovsangsteamet var jo den delen av menigheten som var mest aktiv i denne perioden. Alle andre tjenester i menigheten ble satt på stopp – ungdomsarbeid, kafe, søndagsskole m.m. Vi i lovsangsteamet hadde masse å gjøre, og  ble på ingen måte passivisert av denne korona-krisen. Det måtte også organiseres hvordan sangere og musikere skulle komme seg trygt til kirkelokalet, da det bare var lov å bevege seg utendørs fra hjemmet til jobben og tilbake. De av oss som kjører bil, hentet de andre og kjørte dem hjem etter møter og øvelser. Vi måtte også fylle ut skjemaer vi evt. skulle vise fram dersom bilen ble stoppet av politiet.

Siden det var karantene så kunne vi jo heller ikke samles i hjemmene som vanlig, så hver onsdag samles pastorene og hadde hjemmegruppe online. Jeg leda lovsang på hver gruppe. Alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya fikk jo med seg alt dette,ihvertfall de folka som hadde tilgang til internett. Det ble veldig populært etterthvert, og indirekte et fint eksempel på hvordan man kan ha en cellegruppe.

Ungdomsarbeidet ble også satt på vent i denne perioden – ingen ungdomsmøter eller spillkvelder ble arrangert. Vi hadde heller ikke kapasitet til å kjøre dette online. Men etterhvert dukka det opp et ønske om å samles på et eller annet vis. De som fikk lov av foreldrene sine, ble med å gå på besøk til en familie som har stor leilighet, hvor vi hadde fellesskap og ba sammen. Ungdommene henta vi og kjørte hjem i bil, så de ikke skulle bli stoppa og evt. bøtelagt. Disse besøkene var med å styrke ungdommen åndelig og føre dem sammen, så nå er de veldig sultne på fellesskap  og å reise og oppmuntre andre kristne ungdommer!

Pinsehøytid ble det jo siste søndagen i mai, selv om det ble nært sagt tom sal i kirka i Murmansk, vi hadde jo håpet på at de strenge tømmene skulle slippes innen den tid, men slik gikk det ikke. Vi i lovsangsteamet satte med tillatelse fra ledelsen, igang å øve sanger fra ca. 1.mai, som skulle framføres til Pinse. Det ble 3 stemt kor-sang i gospelstil. Resultatet ble tilfredsstillende synes vi. Opptaket finnes på youtube.

Jeg og venninna mi, Toma, som har bodd hos meg det siste halve året,  måtte jo bruke mye tid hjemme. Vi fant ut at vi kunne bruke den tida med nytte, og spilte inn alt– og tenorstemmer til lovsanger vi bruker vanligvis i lovsangsteamet. Hun er veldig god på å legge stemmer og harmonier på sanger, så jeg fikk veldig god hjelp med dette så lenge hun var her.

Når mai måned var over, drog vi i veg til Togliatti i Midt-Russland  – det ble ferie for min del, og å flytte hjem for Tomas del. Vi tok det rolig og hadde det som en ferietur, brukte en hel uke på turen ned dit (3 100 km). Stoppet flere dager i Karelen og sightsa der. Jeg slappa av omtrent en hel måned der nede i Togliatti, det var godt og varmt der og jeg fikk solt meg på stranda og sett mange fine plasser i det området. Ble også kjent med nye folk og menigheter, selv om det var minimalt med muligheter til å betjene menigheter p g a korona – få menigheter som hadde åpne møter. Brukte 5 dager på hjemturen hvor jeg reiste via Karelen da jeg ville besøke noen menigheter og venner (det er en liten omveg). Jeg har aldri kjørt så langt innad i Russland før, men det gikk veldig bra, selv om jeg var alene bak rattet. Den 10. juli var jeg tilbake i Murmansk.

Jeg er ved godt mot og helsa mi er god! Takker alle dere som står med meg i bønn og støtter arbeidet på alle mulige måter!! Gud velsigne dere så inderlig og rikelig tilbake! Ser fram til å komme til Norge på besøk etterhvert! Det ser ut til at det kan bli en liten stund til, men vi får se hvordan ting legger seg tilrette. Hilser dere med yndlingsverset mitt, Sefanja 3,16 !

Hilsen fra Kari

Greytown, Sør-Afrika juli 2020

Til alle støttepartnere og venner.

Det har gått 2 mnd siden forrige fellesbrev, og her har ting endra seg drastisk. Vi hadde noen uker med friluftsmøter, bønnemøter, små barnemøter, mange hjemmebesøk og 2 undervisningsdager for noen av medarbeiderne. Spesielt viktig for medarb. å bli hjulpet med sine egne problemer og vanskelige bakgrunn, så de kan bli dyktiggjort til å hjelpe de mange barn og voksne som så inderlig trenger hjelp både emotionelt, mentalt og åndelig. Men fra begynnelsen av Juli måtte vi stoppe alt igjen pga stor spredning av korona i distriktet.

Men denne siste uka i juli har Linn – Charlotte og Dumisile kjørt rundt med
bibel-lese-planer for de store og farger og ark for de små, for å oppmuntre dem til å bruke tid med Jesus, Han er der hos dem, selv når vi i perioder er borte fra dem. Vi får også fulgt opp situasjonen i hjemmene både ang. mat og klær og vanskelige situasjoner. Vi møter dem bare ute, for ikke å risikere noe.
Til uka skal også Blessing og Simphiwe ut og besøke hjemmene. Det er jo svært mange hjem på 4 ulike områder og vi ønsker at alle skal bli besøkt en eller 2 ganger på 4 uker. Vi evaluerer underveis og prøver å finne nye måter å oppmuntre dem på. I hjemmene møter vi også nye familie-medlemmer som kan få høre at de er høyt elsket av Jesus.

Elin har stort sett bare holdt seg hjemme, da det er stadig informert om at «gamle» folk over 60 bør holde seg hjemme. (Jeg er godt over 60, he, he)
Men vi er også mange her i hjemmet . 3 av ungene våre har vært endel på skolen i juli. (Thanda og Ntobe får fritak på grunn av helsetilstanden)

Simphiwe som er sjåfør og hjelper med alt i misjonen, er ofte nødt til å være nær dem som skal til sykehus og doktor, så mange i huset betyr mange mulige smittekontakter. Derfor har jeg blitt sterkt oppfordra til å dra til Norge for ei stund. Jeg bruker jo å være i Norge i aug og sept, men hadde
tenkt at jeg ikke skulle dra før alt var normalt og jeg kunne få tur-retur billett. Likevel har jeg etter god overveielse bestemt meg for å dra til Norge. Fly 8. aug fra Johannesburg. Skal være i Norge på kvelden 9. aug. Veldig rart å ikke få returbillett. Kan ikke oppmuntre barna og vennene med datert hjemkomst, men Linn Charlotte er fortsatt entusiastisk og glad, og svært villig til å ta utfordringene. Hun har også gode medarbeidere.

18.Juli ble det endring her, da Zandile gifta seg og hun og ungene, Sfiso, Thandi og Nomtha flytta ut. De har bodd sammen med oss i over 8 år.
Vi tror de får en veldig god familie, så vi er glad på deres vegne.


Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.
Greytown, torsdag 30. Juli 2020