AVLYSTE GUDSTJENESTER I PÅSKA (igjen…)

Vi hadde jo inderlig håpet at vi kunne ha gudstjenester på palmesøndag og påskedagen, men nye innstramminger i smittevernreglene som gjelder fra 25. mars til (minimum) 12. april gjør at vi dessverre må avlyse.
Vi forsøker å legge ut litt lesestoff her i løpet av påska, og anbefaler deg å finne digitale gudstjenester du kan følge.
Velsignet, smittefri påske ønskes alle!

Smittevernregler

Følgende smittevernregler er i dag, 11.2.21, sakset fra helsenorge.no. De viser dessverre med all tydelighet at det ikke er opp til oss å bestemme om vi skal ha gudstjeneste eller ikke. Vi ser tydelig at dette ikke bare gjelder gudstjenester og liknende, så sjøl om vi skulle synes dette er vanskelig både å forstå og forholde seg til, er det ingen grunn til å føle at vi rammes hardere enn andre.
Regjeringens prioritering er å skjerme barn og unge i første rekke, deretter arbeidsplasser. Derfor kan vi ha EF, men ikke gudstjenester.
Det har foreløpig ikke lyktes oss å få noe svar på hvor lenge disse reglene minimum vil gjelde, men vi vil oppdatere så fort vi vet noe mer. Det følgende gjelder altså nå:

Arrangement på offentlig sted

Arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.

Arrangementer utsettes dersom de samler personer fra flere kommuner, med unntak av begravelser. Dette gjelder både utendørs og innendørs. Du må følge begrensningene som arrangøren informerer om når det gjennomføres arrangementer forbeholdt innbyggere i en enkelt kommune.
Om de likevel avholdes, gjelder reglene for arrangementer. (se under)
Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffeforfølges dersom de ikke blir overholdt. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i reglene når man planlegger et arrangement.

Hva menes med arrangement og offentlig sted?

Et offentlig sted er definert som et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Det er også lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut. Dette kan være på hotell, grendehus, forsamlings-hus, konferansesaler og haller.

Definisjonen på arrangement omfatter:

  • Idrettsarrangement (ikke treninger).
  • Kulturarrangement, konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino (ikke øvelser og treninger).
  • Seminar, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, uten servering av alkohol.
  • Livssynssamlinger og seremonier
  • Varemesser og midlertidige markeder. Gjelder ikke loppemarked til inntekt for frivillige organisasjoner.

Offentlig arrangement innendørs

På et innendørs arrangement på offentlig sted, uten fastmonterte seter kan du ha maksimalt 10 deltakere tilstede.
På et innendørs arrangement på offentlig sted, med fastmonterte seter, kan du ha maksimalt 200 deltakere tilstede.
Innendørs arrangement på offentlig sted kan for eksempel være på kino, teater, seminar eller religiøs seremoni.

Begravelse og bisettelse

På en innendørs begravelse og bisettelse kan du ha maksimalt 50 personer tilstede. Der hvor alle fremmøtte kan sitte på fastmonterte seter kan du likevel ha 200 personer.

Usikre tider

Undertegnede lagde MenighetsNytt for januar og februar ferdig før jul. Det skulle vært utdelt i romjula, men da ble gudstjenesten avlyst pga hoste og koronatest som ventet på svar. 3. januar kunne vi samles igjen og vårt lille menighetsblad ble delt ut til de som hadde tatt turen denne søndagen. Programmet var klart for de to første månedene, men jeg tok mange forbehold om at vi vet jo ingenting. To dager seinere ble det satt inn strengere restriksjoner som bla rammet kultur og gudstjenesteliv hardt, og vi fikk ikke samle mer enn 10 personer. Det ville jo for så vidt være hyggelig å samle menighetens hardeste kjerne, men jeg vil ikke være den som står i døra og stopper nr 11. Det ville kanskje hatt en oppdragende effekt i forhold til å komme tidlig, men det trenger vi egentlig ikke på Røros. Enda mer paradoksalt er det jo at heller ikke den digre Røroskjerka får samle mer enn 10 personer på gudstjeneste.

Programmet vårt finner du i kalenderen på denne sida. Vi avlyser bare uke for uke i håp om at vi snart kan samles igjen, så følg med.
Vi er nå glade for å høre at menighetens eldre, også utenfor institusjon, vaksineres fra i dag. La oss takke Gud for at det finnes mennesker med kompetanse og forstand på å produsere vaksiner, og be om at denne må bli uten komplikasjoner for dem som får den. Be også om at vi fortsatt skal være forskånet fra smitteutbrudd i vår vesle avkrok av landet. Og om vett, forstand og tålmodighet til å fortsette å oppføre oss slik vi skal for å holde dette på avstand.

I det tidligere omtalte MenighetsNytt skrev jeg en liten nyttårshilsen til menigheten og andre lesere. Den viste seg å være mer aktuell enn jeg trodde, og det ser ikke ut til at vi får samles før hele utgaven har gått ut på dato, så da deler jeg den her:

Godt nytt år?

I skrivende stund er vi vi ferd med å legge bak oss annerledes-året 2020, men vi vet ingenting om hva 2021 vil bringe. Det gjør vi for så vidt aldri, men vi er sjelden så bevisste på det som akkurat nå.
Kanskje blir 2021 året da det meste normaliseres i vårt lille hjørne av verden – kanskje blir alvoret enda større.
Det vi uansett har grunn til å tro er at vi som i utgangspunktet trakk livets vinnerlodd, gjør det også denne gangen. Det er nok ikke indianerne i Paraguays jungel, foreldreløse ungdommer i Maputo eller fattige zuluer i Greytown som får vaksine først. Det er heller ikke de som får utdelt krisepakker fra et bunnsolid oljefond for å komme over kneika når jobber forsvinner og alt blir enda vanskeligere enn tidligere.
Men ensomheten har det samme ansiktet over hele verden, og det forsterkes i tider som dette. De som har problemer i vårt land, får det antakelig ikke bedre gjennom denne krisa – det er ikke sånn at penger løser alt, men vi veit at mangel på penger forsterker de fleste problemer.
La oss be om at dette skal ta slutt, at liv skal bli spart, at helsearbeidere og mennesker i andre kritiske funksjoner skal holde seg friske og få tiltrengt hvile, at myndighetene våre får visdom til å ta de rette avgjørelsene. Og la oss fram for alt be om at vi skal komme ut av dette med et endret sinn og en ny forståelse av hvordan vi alle er ansvarlige for hverandre og for jorda vi bor på. Alt skapte han godt og vakkert – det er ikke vår oppgave å ødelegge, men å forvalte og ta vare på hverandre. Lokalt og globalt.

Her, helt lokalt i vår lille menighet, planlegger vi nesten som om verden var normal (bare litt kortere), og så får vi bare se hvordan ting utvikler seg og hvilke regler vi må følge framover. Det betyr at alt er usikkert og enda mer usikkert blir det om vi inviterer forkynnere langveis fra f.eks. Det har vi fått demonstrert flere ganger i høst. Derfor vil møtene våre framover også i stor grad være preget av lokale krefter. Det er kanskje ikke så spennende, men vi tror at Ånden kan bruke oss også og vi setter pris på både omsorg, forbønn og støtte. Og å se akkurat deg på gudstjeneste.
Uansett hvordan verden rundt oss kommer til å arte seg de neste månedene, har vi en trygghet, et håp og et anker i livet. Han som er med oss er sterkere enn han som er mot oss, samme hvilke virkemidler fienden bruker. Han tenkte kanskje at et nedstengt Norge ville avskjære mennesker fra å få høre Guds Ord, men Ordet har aldri lydt så vidt og så bredt i alle sosiale medier og på nettet forøvrig som i den perioden.
Slik skal det fortsatt være. Hans Ord lar seg ikke stoppe, og det har hast, også i 2021.
Det er mange ting vi har savna de siste månedene, men la det bli til lærdom for oss. Vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, vi vet ikke hvor lenge vi kan omgås normalt, vi vet ikke hvor mye en klem er verdt før den blir ulovlig. Vi veit ikke hvor stort behov vi har for å kunne komme sammen med de troende før det tas fra oss. Vi vet ikke hvor stor pris vi setter på helt dagligdagse, alminnelige ting så lenge vi tar dem som en selvfølge. La det spore oss til takknemlighet for det vi har – og for det vi får tilbake når vi ting normaliseres. La oss ikke ta livet og den alminnelige hverdagen som en selvfølge. Det er ingenting i livet som er selvfølgelig.
Uansett hvordan 2021 blir, ønsker jeg deg alt godt og Herrens velsignelse over året og dagene. Han går med deg i lys og mørke!
Cathrine

Gudstjeneste og smittevern

Noen får sitte sammen, noen må holde avstand – men vi kjenner at Jesus er nær når vi samles

Oppdatert 17. juni 2020:
Vi gleder oss over at vi igjen kan invitere til gudstjeneste. Vi har hatt samlinger hver søndag siden 10. mai med godt oppmøte.

Vi tar som vanlig en pause i våre aktiviteter i juli og starten av august. Derfra har vi så smått begynt planlegging, men her er det mange usikkerhetsmomenter, så følg med i kalenderen til høyre.
Som for alle andre arrangementer, er det laget smittevernregler som vi bestreber oss på å følge. Disse kan oppsummeres slik:

  • Syke personer (luftveissymptomer) eller personer i karantene kan ikke delta
  • Pr 15.6.20 er maks-antallet økt fra 50 til 200 personer, noe som ikke får konsekvenser for oss. Alle som ikke bor sammen skal holde en avstand på min 1 meter.
  • God hånd- og hostehygiene. Rengjøring av f.eks. mikrofoner mm mellom hver bruker
  • Minst mulig fysisk kontakt, ikke håndhilsing, klemming osv
  • Vi kan ikke ta opp kollekt. Bruk Vipps 82195 eller konto 4280.05.28865
  • Vi er også forpliktet til å føre liste over hvem som deltar – disse skal oppbevares i 10 dager.
  • Hvis det er små barn til stede, har de ikke lenger så god plass til å leke bakerst i lokalet. Det betyr at de må få vandre litt rundt. Ta hensyn, og ikke ta andres barn på fanget.

Det er altså mange krav, men vi gjør vårt beste for å kunne møtes og for ikke å spre eventuell smitte.
Velkommen til gudstjeneste!

Kom mai, du skjønne, milde

Vi har såvidt begynt på mai måned og vi har absurd mye snø, mens venner og kjente poster bilder av hvitveis, blåveis, tulipaner og grønn bjørk. Normalt kan sånt føre til et lite stikk av misunnelse (selv om det ikke er pent), men akkurat denne våren har vi vært så velsigna, vi som bor her oppe på fjellet, at vi bare har grunn til å være takknemlige. Vi bor langt unna smittepresset og vi har god plass til å være ute uten å gå oppi folk.

Sjøl om våren ikke kommer først på våre kanter, vet vi at den kommer. Vi vet at under all snø og is ligger det nye livet klart til å spire. Vi ser det ikke, men vi har full visshet om det likevel.
Av og til kan vi føle at det er mye snø og is i livet også. I troslivet. I det åndelige livet – i oss og rundt oss. Vi skulle så gjerne se det spire og gro i både egen og andre menigheter, men det virker litt dødt. Det er liksom ikke så mange spirer å se alltid. Men vi vet at alt Gud har skapt, har spireevne. Et sted under snø og is, ligger det nye livet klart.

La oss i dag be om å få se det spire og gro også i Guds rike. Kanskje må vi gjøre litt hagearbeid. Rydde litt rusk og rask i kantene. Rake vekk gammelt støv og vissent løv. Fjerne hindringene for vekst. Det kan være utfordrende, men nødvendig.
Mark 4,26-28: Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 

Vi ser fram til å ha vår egen gudstjeneste søndag 10. mai kl 1900. I dag kan du følge gudstjeneste fra f.eks:
Betel, Trondheim
Filadelfia, Oslo
Pinsekirken Elverum

Ha en fin vårsøndag – så treffes vi om ei uke!

Cathrine

Det blir snart gudstjeneste!

Regjeringen har kommet med nye regler for forsamlinger i dag (30. april), og slik det ser ut nå, kan vi som ikke er så mange, ha gudstjeneste fra neste helg, dersom vi overholder smittevernreglene. Dvs maks 50 personer samlet og en meters avstand mellom folk som ikke bor sammen. det betyr at vi må tenke oss godt om når vi organiserer dette, og at det ikke blir aktuelt med kirkekaffe i første omgang.

Det er naturlig nok ikke lagt noen planer framover, så dette må vi ta litt etterhvert, men det får vi leve med. Vi må også være forberedt på at dette kan bli strammet inn igjen dersom smittetallene stiger.

Vi gleder oss til å samles igjen – det kommer mer info etterhvert.

Du er ikke aleine!

Det er lett å føle seg ensom når vi ikke kan møte slekt og venner, i hvert fall for den som bor aleine. I går snakka jeg med noen i telefonen som nok kjente stadig mer på dette. At det er hyggelig med en telefon, men at vi savner å se hverandre. Og det er helt naturlig, helt legitimt. Det bekrefter bare at vi er skapt for fellesskap. Noen trives bedre i eget selskap enn andre, men til sjuende og sist er vi skapt til fellesskap.

Vi er skapt til fellesskap med hverandre – og med Gud. Fellesskapet med hverandre er vi mer og mindre avskåret fra akkurat nå. Det går an å ringe noen, og det er viktig og godt. For de som har teknisk innsikt til det, kan man snakke sammen og se hverandre på en skjerm. Hyggelig, men litt rart. Når været tillater det, er vi anbefalt å gå oss en tur i nærområdet. Da kan vi for det første prise oss lykkelige for at vi har valgt å bo på et sted der det er plass til det uten å måtte gå i kø og passe seg hele tida. For det andre, kan vi sende en melding til noen og avtale å gå tur sammen, med sånn passelig avstand.

Men den personen jeg snakka med i går, lever med én visshet; jeg er jo ikke aleine! Det kan være krevende å huske det, men vi skal minne oss sjøl og hverandre på at vi aldri er aleine, vi som tror på Jesus og går sammen med ham. Og til Ham trenger vi ikke holde avstand. Han går tett ved sida di, alltid vil han være der.
Det er ingen automatikk i at Guds barn vil bli spart for alt som er vondt, heller ikke for sykdom og død. Men det vi vet, er at han vil gå sammen med oss i alt som skjer, han vil aldri overlate oss som foreldreløse barn.

Salme 91:
Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige,
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
fra pest som legger øde.          
Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.          
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
for piler som flyr om dagen,          
for pest som farer fram i mørket,
for plage som herjer ved middagstid.          
Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
blir du ikke rammet.          
Du skal bare følge det med øynene
og se at de skyldige får sin lønn.          
«Du, Herre, er min tilflukt.»
Den høyeste har du gjort til din bolig.          
Det skal ikke hende deg noe vondt,
ingen plage skal komme nær ditt telt.          
For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.          
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.          
Du skal tråkke på løve og slange
og trampe på ungløve og orm.          
«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.          
Når han kaller på meg, svarer jeg,
jeg er med ham i nøden,
jeg frir ham ut og gir ham ære.          
Jeg metter ham med et langt liv
og lar ham se min frelse.»

Også i dag kan du følge gudstjenester fra flere menigheter:
Betel Trondheim
Filadelfia Oslo
SALT Bergenskirken
– og flere andre.

Ha en god søndag. Husk at du aldri er aleine – og at du har telefon.

Cathrine

Jesus er større!

Rom 8, 35-39: Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet:
 For din skyld drepes vi dagen lang,
 vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

I disse tider, trenger vi å fokusere på Jesus; på hans kjærlighet, makt, trofasthet, omsorg og barmhjertighet. Vi trenger å minne hverandre på at Jesus er større enn alt; større enn pandemien, større enn våre bekymringer og frykt, større enn noen krefter i verden. Ingenting av dette kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Det betyr at vi ikke trenger å frykte. Vi skal ta ansvar for egen og andres helse, vi skal ta vår del av ansvaret for fellesskapet. Men vi behøver ikke å frykte. Frykten lammer oss, tar fra oss gleden, freden, nattesøvnen, ja selve livet. Men Jesus er den som gir liv, som opprettholder liv, han er vegen, sannheten og livet.

Joh 14,1-6: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Vi kan ikke møtes på lenge. Vi retter oss etter myndighetenes retningslinjer og har ingen gudstjenester fram til 15. juni. Så må vi se hva som er situasjonen når det nærmer seg sommeren.
I morgen kan du følge flere gudstjenester på nett. Noen forslag komme her, andre finner du sikkert sjøl om du leiter litt:
Pinsekirken Elverum
Pinsemenigheten Betel Trondheim
Filadelfiakirken Oslo

En velsignet helg og søndag til alle!
Cathrine 🙂

Hva gjør dette med oss?

Påska (i hvert fall påskeferien) er over og hverdagen skulle vært tilbake. Det er den ikke. Vi lever fortsatt med stramme korona-restriksjoner, og i påska ble det avgjort at de fleste av disse restriksjonene skal fortsette fram til 15. juni i første omgang.
Barnehager og skoler skal åpne litt forsiktig utover april, men det blir holdt skarpt oppsyn med hvordan dette slår ut, og man er klar til å stenge igjen på kort varsel. Kulturarrangementer (som regjeringen nok regner gudstjenester under) er ikke tillatt. Det skal holdes avstand og det er begrenset hvor mange som kan samles, også utendørs.

Alt dette gjør at vi fortsatt ikke kan samles til gudstjeneste. Det synes vi er trist, og vi ser fram til å møtes igjen, men vi velger å tro at våre styresmakter handler overveid og til vårt felles beste, og vi stiller oss derfor lojalt bak disse restriksjonene.

Men hva gjør alt dette med oss?

Vi ser bildene av blå himmel over Beijing og fisk i kanalene i Venezia. Det ser ut som skaperverket har fått en hardt tiltrengt pustepause. Kan det lede oss til å tenke over vårt eget forbruk? Tenke over hvordan vi forvalter det skaperverket Gud har betrodd oss?

Mangelen på gudstjenester har trigget kreativitet og oppfinnsomhet i mange menigheter og blant kristenfolket. Jeg har aldri hørt så mange kirke-/menighets-/gudstjeneste-reportasjer på NRK P2 som denne påska. Og utelukkende med positivt fortegn. Guds folk har blitt mer synlige mens vi alle skal være hjemme!
All denne kreativiteten har avstedkommet online-gudstjenester, andakter på nett for barn og voksne, drive-in-gudstjenester, salmedugnad, konserter på nett osv.
Det gir oss mulighet til å få åndelig påfyll hjemme i egen stue. Og vi som ikke har ressurser til å gjøre sånne ting, kan takke både Gud og mange menigheter for denne muligheten.

Det har vært mange grunner til å være litt kritiske til hvordan internett og sosiale medier fyller livene våre, men i disse dager har nettet og alle sosiale medier gitt oss en mulighet til å holde kontakt. Det er vi takknemlige for, men glem ikke å ta opp telefonen fra tid til annen. Hvis du trenger å slå av en prat med noen, er du sikkert ikke aleine om det. Det er helt greit å ringe noen bare fordi du har lyst til å prate litt. Kanskje gjør du en god gjerning mot noen i samme slengen.

Stillheten, det lave aktivitetsnivået, gir oss rom for ettertanke, gir oss tid til å kjenne på hva som er viktig for oss. Kanskje vi kjenner at mennesker er viktigere enn ting, fellesskap viktigere enn status. Kanskje kjenner vi at vi setter pris på å leve i et land der det er enighet om at vi skal ta hensyn til de svakeste blant oss – sjøl om det er mennesker som rent økonomisk koster samfunnet mer enn de kan yte. Menneskeverd skal aldri regnes i kroner og øre!

Gjennom nyhetssendingene får vi daglige påminnelser om at livet er skjørt og at vi ikke vet noe om dagen i morgen. Bare i påska har 72 mennesker mista livet av Covid-19 i Norge. I land der restriksjonene kom for seint eller der helsevesenet fungerer dårligere enn her, er tallene av helt andre dimensjoner. Disse påminnelsene får også de som ikke har satt sitt håp til Jesus – da kan frykten bli en hyppig gjest. Kan du og jeg gi trøst og peke på håpet da?
Og for all del: kjenner du på frykt og engstelse, er det ingenting å skamme seg over. Ikke gå og bær på det aleine, men ring noen, snakk med noen, få noen til å be sammen med deg.

Matt 12,21: Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.

Rom 15,13: Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Ef 1,17-19: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.

Vi tåler disse dagene og disse omstendighetene i troen på at det går over, livet vil komme tilbake i vater – og du går ikke aleine!
Ta kontakt om du trenger forbønn eller noen å snakke litt med, 48263241

Varm klem og hilsen
fra Cathrine