Kategori: Påske 2020

Han er oppstanden!

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Matt 28 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.  4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.  6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
     8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.  9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Dette er dagen da vi kan veksle mellom andektig undring og stormende jubel.
Undring over at det faktisk skjedde. Jesus ikke bare sonet vår skyld og bar våre plager med seg på korset – han overvant døden! Den siste fiende. Og fordi Jesus vant over døden, har vi fått evig liv. Ikke her på jorda, det ønsker bare de som ikke har noe håp for evigheten, men i Himmelen sammen med Ham.
Og herfra er veien kort til jubelrop og glede! Og den gleden er det flere som har satt både ord og toner til – og de kommer oss til hjelp når vi skal uttrykke vår takknemlighet, tilbedelse, glede og jubel. Når vi skal proklamere Hans seier over døden og dødsriket.

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne jubel og proklamasjon ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun i 1786 og vil bli sunget til den dagen vi skal synge og tilbe for Jesu trone i himmelen. Det er målet for vår reise og vi vet at vi skal komme dit fordi Jesus har kjøpt oss og satt oss i frihet.

Sannelig han er oppstanden!

I dag vil jeg spesielt anbefale deg å finne Filadelfiakirkens (Oslo) påskevandring med Egil Svartdahl og musikalsk følge. Den ligger ute fra kl 1100 og vil bli en vakker opplevelse i dag når du ikke kan komme på gudstjeneste og feire sammen med andre. https://www.youtube.com/watch?v=T03bO7KYotw&feature=emb_rel_end

Påskehilsen Cathrine

Hilsen fra Kari i Murmansk

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Rapport fra misjonsarbeidet i Murmansk og på Kola-halvøya 1 kvartal 2020.
Nå som vi alle i hele verden er inne i en stille tid og de fleste av oss sitter hjemme, er det enklere å få tid til å skrive rapport, så denne kommer nok til og med i tide !)

I jula var jeg en tur hjem til slekta i Østerdalen og på Hamar som vanlig. Hadde også noen møter jeg deltok på i Vallset, Røros, Tynset og Alvdal. Har vært innom de fleste støttemenighetene mine i 2019. På tilbaketuren fra Norge dro jeg innom Karelen som vanlig. Jeg hjalp til med lovsang på Royal Rangers-leir I Nadvoitsy i Karelen. Arrangør var Royal Rangers fra Murmansk og Nadvoitsy.

Når jeg først kjører bil så langt, så pleier jeg å fylle opp bagasjerommet med hjelpesending. Det er aldri noe problem å fylle bilen. Etterhvert er det blitt mange kontakter i Norge og Sverige som vil sende hjelp østover. Men i og med at tollreglene i Russland har blitt strengere (jeg kan bare få inn 25 kilo per pers i bilen), så må jeg nå bruke mer tid og økonomi på å få hjelpesendinga fram. Spesielt hvis jeg skal stoppe innom et sted i Russland på veien, så må jeg sette igjen hjelpesendinga i Finland. Denne gangen satt jeg den igjen i midt-Finland.Derfor måtte jeg bruke 4 dager på å kjøre den derfra til Kirkenes, og så å komme meg tilbake til Murmansk via en grenseovergang i Nord-Karelen. Dette p.g.a at jeg ikke kommer over grensepostene på Kola-halvøya med minibussen min, da den har norske skilter. Har beskrevet dette problemet i rapporter tidligere.

Derfor er det godt at jeg har fått anskaffet en bil til som jeg kan bruke når jeg skal fram og tilbake over grensene her nord. Den har jo russiske skilter, så det er ikke noe problem å kjøre over grensen inn til Russland med den, men det har vært et problem at jeg ikke kan kjøre den over grensen til Norge. Jeg har løst det problemet med at i teamet jeg har tatt med meg, har det vært en som kan kjøre bilen min. Etterhvert har det blitt en utfordring å finne ekstrasjåfør, da jeg ikke har automatgir – mange kvinner har kun erfaring med slike biler. Til slutt fant jeg ut at det skader jo ikke å stille et spørsmål på den norske tollen, om jeg kan kjøre bilen min i Norge ? (har fått skriftlig avslag på søknad om det før). Jeg fikk til svar at det skulle vel gå greit så lenge det var snakk om endagsturer fram og tilbake mellom Murmansk og Kirkenes. Halleluja! Så da var det problemet løst !

Denne vinteren har vi fortsatt å reise til Kirkenes for å evangelisere, men ikke ha stand utendørs på torget. Vi har fått mulighet til å hjelpe på en kristen kafe som kalles Kafe Ro. Den er gratis og åpen for dagledige hver onsdag fra 11 – 15. Vi har printa opp flyers på russisk og norsk og bruker noen timer hver gang på å invitere folk ute i byen, tar med oss de som ønsker å bli med, og så setter vi oss ned og prater med dem i kafeen. Russerne med de russisktalende og vi andre med resten. Dette er en felleskristelig kafe med folk fra alle sammenhenger som kommer. Jeg har også blitt spurt om å synge og holde andakt innimellom.

Lørdag den 22. februar hadde vi Konferanse i Lovozero. Det har etterhvert blitt en tradisjon for menighetene i vårt nettverk å ha en mini-konferanse denne helga. Noen var forhindret fra å komme fra andre byer da dette var en arbeidsdag, men vi var en fin gjeng som kom sammen fra Murmansk og Lovozero. Flere deltok aktivt i lovsang, vitnesbyrd og forbønn . Nytt av året var at vi tok med oss ungdommer fra Murmansk og hadde felles ungdomsmøte. Lovsangen leda vi også i fellesskap, og det var en ny og fin opplevelse som spleisa oss mer sammen, så nå er gruppa i Lovozero mer åpen for utveksling og hjelp fra Murmansk. Det har jeg venta noen år på å oppleve. Det eneste som mangler nå er muligheter til å reise dit…

Den første helga i mars hadde vi Ungdomsleir for hele Kola-halvøya i Montchegorsk. Det var jeg og noen venner fra Petrozavodsk, Karelen som tok initiativ til dette. Vi har erfaring fra mange slike arrangement i Karelen. Vi fikk med oss pastorene i menigheten vår i Murmansk og biskopen i nabo-pinsemenigheten i Olenegorsk.  Siden et slikt konsept ikke er blitt prøvd før på Kola-halvøya, var vi spente på oppslutningen. Leiren skulle arrangeres på et sted som mange ikke kjenner til. Og det skulle være et samarbeid mellom menigheter som har lite med hverandre å gjøre. Men egentlig var det jeg og gruppen fra Petrozavodsk som sto som hovedarrangør. Siden jeg kom hit har tjenesten min her fungert som en fredsskaper mellom ulike kristne kirker på Kola-halvøya, så det var ikke så vanskelig å inkludere folk fra ulike sammenhenger i forberedelsene. Når leiren startet, viste det seg at nesten alt av ungdom som kan krype og gå, kom reisende og vi fikk tilslutt manko på gruppeledere og medhjelpere.  Det ble satt ny rekord “ever” på et slikt arrangement, ihvertfall i vår sammenheng . 80 deltakere! Ungdommer fra flere menigheter var aktivt med – lovsangsgrupper fra Olenegorsk og flere menigheter i Murmansk og pastorer fra flere menigheter var med og prekte. Mange var veldig begeistret for denne leiren og den var med å løfte oss på et nytt og etterlengtet nivå av enhet.

Som seg hør og bør, har vi brukt en del tid på å forberede Påskefesten her i Murmansk. Det er vanlig å slå litt på stortromma i slike anledninger, og siden erfaringen fra jul ikke var tilfredsstillende, fant vi ut at vi skulle begynne tidlig, slik at vi kunne forberede oss best mulig. Derfor satte vi igang alledere i slutten av januar med kor-øvelser, siden vi er så priviligert å ha Toma her, ei venninne av meg som er dyktig på kor. Musikk-øvelser har vi også hatt 2 ganger i uka, og nå som det naermer seg Påske var vi klare til festen, men virus-krisen satte en liten demper på det hele. Vi tok opp hele programmet vi hadde forberedt så iherdig på video før den strengeste karantenen inntraff, så nå er det foreviget og blir sendt online 1. Påskedag. Jeg sender dere linken på Youtube når den er klar.  

Jeg og Svetlana, ei dame fra Lovozero (18 mil fra Murmansk) som jeg hadde med meg til Norge i jula 2019, starta ungdomsgruppe der for over ett år siden. Gruppa vokser ikke så mye, men er ihvertfall stabil, og jeg tror det er et viktig tilbud til tenåringene at vi samler dem til ungdomsmøte hver lørdag. Til høsten er det planer om å starte opp Royal Rangers der, og da blir tenåringene inkludert i det arbeidet, så da frigjøres jeg litt.

Denne vinteren er det flere tenåringer i menigheten som har henvendt seg til meg om opplæring på instrumenter. Vi har 2 pianister fra før, men ellers har det bare vært noen sangere og meg på gitar, men nå har jeg satt igang å lære opp både trommeslager, bassist og el.gitarist. Vi fikk en pangstart i og med at tenåringene gikk dagledige noen uker før den strenge karantena trådte inn, så vi rakk å samles til øvelse hver dag en par uker, og folka fikk smaken på spillinga. Dette er virkelig gledelig! Nytt ungdoms-lovsangsteam blir det altså på oss når vi går over til en vanlig hverdag igjen etterhvert.

Som vanlig var vi også i år på Bønnekonferanse I Kolari, Finland i slutten av januar. Herlig å komme sammen med kristne fra flere nasjoner og steder og be for nordkalotten.
Det var meningen at jeg skulle ta med meg endel damer fra Kola-halvøya å reise på Kvinnekonferanse i Alta i midten av mars, men den ble avlyst pga korona-viruset og grensene stengtes. Den konferansen får vi ha til gode, gledet meg til å komme til Alta.
Det ble derimot arrangert et lite kvinnetreff i Murmansk helga etterpå hvor jeg var med å vitna om misjonskallet og leda lovsang.

Da vil jeg takke dere for at dere står med i bønn og støtter arbeidet i Russland!
Ønsker dere alle en velsignet Påske ! Kristus er Oppstanden !  Hilsen fra Kari P. Myre

Våre smerter bar han

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Jes 53,3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.

5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.

6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.

7 Han ble mishandlet,
          han ble plaget,
          og han åpnet ikke munnen,
          lik et lam som føres bort for å slaktes,
          lik en sau som tier når den klippes,
          og han åpnet ikke munnen.

8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
          Men hvem i hans tid tenkte på
          at han ble utryddet av de levendes land
          fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?

9 Da han var død, fikk han sin grav
          blant urettferdige og hos en rik,
          enda han ikke hadde brukt vold
          og det ikke fantes svik i hans munn.

Disse ordene ble ikke skrevet etter langfredagen. De ble ikke skrevet etter at Jesus ble forrådt, svikta, dømt, mishandla, korsfesta og begravd. De ble skrevet ca 700 år tidligere. Profetien, forutsigelsen, er interessant og fascinerende nok i seg sjøl, men det som virkelig slår meg når jeg leser dette er for det første hvorfor alt dette skulle skje, og for det andre at dette var planlagt, dette lå i Guds hender. Det var den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper, som hadde regien.
Etter at Jesus rydda tempelplassen (som jeg skrev om på mandag), ble de religiøse lederne ivrigere enn noen gang på å få ham ryddet av vegen, men de var skjønt enige om at det ikke måtte skje under høytiden. Det hjalp ikke noe særlig hva de mente om det. Herren Gud hadde bestemt at det var akkurat da det skulle skje.

Jesaja forteller oss hvorfor alt dette måtte skje. Jesus døde for å bære våre sykdommer og plager, og for å sone vår synd og skyld. Alt dette kunne legges på hans skuldre fordi han var uten synd og uten skyld sjøl. Hadde han begått noen synd i sitt jordiske liv, måtte han sonet for den, på samme måte som vi egentlig skulle sonet for våre egne synder og feiltrinn.

Men hvorfor? Hva får en allmektig, opphøyet Gud til å gjøre noe sånt? Hva får Guds sønn til å forlate alt, stige ned fra sin trone i himmelen for å bli født som et barn, leve som et menneske uten eiendom og status, for så å bli drept på bestialsk vis?
Joh 3,16-17: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Joh 1,12: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Dette er svaret. For så høyt har Gud elsket oss at han ikke kunne leve uten en relasjon til oss, hans barn. Han var villig til å gjøre ALT, ofre sitt eget liv, for å gjenopprette kontakten med oss, den som gikk tapt i syndefallet.

I det Jesus utånder på korset og roper at det er fullbrakt, har djevelen tilsynelatende vunnet kampen. Men noen oppfatter noe annet. Og det vil vise seg at det var Jesus som vant en evig seier på korset. Den skal manifestere seg om et par dager.

Selve historien om denne dagen, fra Jesus blir tatt til fange i nattemørket til han gravlegges kan du lese i ett av de fire evangeliene (eller alle). Du finner dem her:
Matteus 26,36-27,61. Markus 14,43-15,47. Lukas 22,47-23,56. Johannes 18,1-19,42
Om du ikke har en Bibel hjemme, kan du lese på www.bibel.no eller laste ned en bibelapp til mobilen din. Dette kan bli det viktigste du noen gang komme til å lese.

Betel Narbuvoll

Hilsen fra Cathrine
som gjerne skulle stått i Betel i kveld.

Fotvask?

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Det er Skjærtorsdag. Denne dagen feirer vi gjerne at Jesus innstifta nattverden. Minnemåltidet. Gjør dette til minne om meg. Jeg synes du skal gjøre det i hjemmet ditt nå som vi ikke kan møtes. Sammen med de du bor sammen med, i følge med en gudstjeneste på nett, eller over telefon med en venn.

Vi snakker ofte om nattverden, om det siste måltidet Jesus spiste sammen med sine disipler, men i dag tenkte jeg at vi kunne lese om det Jesus gjorde før han innstifta nattverden. Vi skulle hatt familiemøte i Betel på Narbuvoll midt i mars og jeg hadde nesten skrevet ferdig en familiemøteandakt som jeg ikke fikk brukt. Noe av det jeg tenkte på da, kan jeg jo dele med dere i dag i stedet.

Joh 13,4-17: Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Som alle andre tråkka Jesus og disiplene rundt i sand og grus, støv og skitt hele dagen – i sandaler. Derfor hørte det med å få vasket føttene når man kom inn i et hus, i hvert fall om verten var velstående. Men dette var jo ingen ettertrakta jobb, for å si det mildt. Det ble utført av de som stod aller nederst på rangstigen. Til og med de mannlige slavene slapp stort sett unna dette, det var de kvinnelige slavene som måtte ta den jobben.

Det var altså absolutt ingen jobb for en mester og lærer med disipler som fulgte ham. Men det gjorde Jesus! 12 par støvete, svette, møkkete mannebein vaska Jesus – han som var Gud! Han som var Herre og Mester. Han som var lederen deres. Det er faktisk ikke så rart at Peter ble sjokkert. Det er rarere at de andre ikke protesterte, synes jeg.
Etterpå gir han dem en utfordring: Slik som han har gjort mot dem, skal de også gjøre. Fordi at de – og vi – aldri blir større eller viktigere enn Jesus, så det han kunne gjøre, det kan vi også gjøre.

Joh 14,12: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.

Kan det være så enkelt at den som har ønske om å gjøre like store gjerninger som Jesus, også må være villig til å bøye seg like langt ned som Jesus? Du skal ikke se bort fra at det ligger en hemmelighet her.
Jeg tror ikke poenget er at vi skal løpe rundt og vaske føttene på hverandre, sjøl om det kan være en fin opplevelse. Jeg tror at det Jesus ville demonstrere, var at vi skal aldri tro at vi er for gode til å bøye oss ned og gjøre noe fint for noen andre. Vi skal aldri innbille oss at noen oppgaver er for dårlige for oss eller at det finnes mennesker som er for dårlige til at vi skal kunne gjøre noe godt for dem.

Kanskje dagens utfordring til oss kan være denne: Neste gang du eller jeg har muligheten til å gjøre noe bra for noen – uten betaling, kanskje uten at de egentlig har fortjent det, kanskje uten at noen vet det engang – da gjør vi det. Og så kan vi tenke med oss sjøl at det der var en skikkelig fotvask, som Jesus lærte oss det.

Avstandsklem fra Cathrine som savner menigheten og fellesskapet…

Lockdown i Sør-Afrika

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Vi fikk hilsen fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown Sør-Afrika i går kveld (7.4.20). Vi skal huske å be for dem, for de barna de har ansvar for og for alle de ikke kan hjelpe nå.

Hei til alle dere kjære vennene våre.                                        5 -7. april 2020

Håper inderlig og ber for dere alle at dere er og forblir friske. Heldigvis er alle våre også friske. Vi har forklart og undervist i menighetene og familiene våre hvor viktig det er at vi alle er forsiktige og ikke risikerer å spre viruset, spesielt pga de mange blant oss med Aids og mange som er svake  pga tuberkulose.
Så her i familien vår har vi vært 14 stk innagjerds hele tida. Skolene ble stengt 17.mars, så da kom jo ungdommene våre hjem, Tha, Nosipho og Thando som har studert i Durban.
26.mars ble det innført lockdown. Så fra da har vi ikke hatt mulighet til å se, hjelpe, følge opp noen av verken barn eller fattige eller noen på alle de stedene vi virker.

Her er bilder fra det siste barnemøtet vi fikk hatt i en krål vi nettopp har begynt å hjelpe. Det bor 10 yngre barn der med ei gammel bestemor, ei mor jobber i skogen, ei mor går rundt og bare drikker, noen mødre er døde. Og de fleste barna har ingen identitet og dermed ingen barnetrygd. Selv om barnetrygden er bare 400 Rand, ca 300 kr i mnd, så ville det vært en hjelp.
Vi ble kjent med dem, da ei kvinne på Mpalaza ba oss ta med en liten sekk mais til dem fra henne. 2 unger skulle komme til hovedveien og motta den da vi kom forbi. Ja det satt 3 små unger i veikanten og venta. En gutt 5 år, 2 jenter 6 og 8 år, de hadde gått gjennom den farlige skogen hvor det ofte er overfall og voldtekt. De var så glad for å få den klatten med maismel, det var det eneste de hadde.
Senere har vi hjulpet dem med viktig mat. Nå aner vi ikke hvordan de har det da til og med skolene er stengt. På skolene får barna et måltid hver dag. Og i kirkene våre får barna måltid i forbindelse med barnehage og leksehjelp. Nå kan vi ikke gjøre noe av delene.

Men vi tror at før påskehelga , skal Dumisile, LinnC og jeg prøve oss på å dra til alle områdene våre med mat,frukt mm og se disse som savner oss så og vi savner dem. Simphiwe  kan sikkert ordne innkjøpet for nå er nok de fleste ferdige med innkjøpene.

Hæren ble engasjert sammen med politi og security, så de gjør alt de kan for å passe på at folk ikke reiser fra distrikt til distrikt, og at de i byene holder seg inne. Men den største utfordringen var at lock-down starta akkurat ved måneds-slutt. Det er da alle får lønn og mange får trygd. Dvs at nettopp da, må alle til byen for storinnkjøp.
Alle gateselgerne ble sendt hjem. Kun de store matbutikkene er åpne, og køene har vært endeløse i nesten ei uke. Kommunen har sørga for å tegne opp ringer på fortauene og inni butikkene for å få folk til å holde avstand, likevel har politiet hatt  stor jobb med å passe på. Bare et lite antall , 20- 50 pers om gangen er sluppet inn i butikken. Og med mange tusen mennesker, har det dermed tatt 5.6 timer i kø.

Her hjemme har vi hatt det helt ok. Linn Charlotte og jeg har lagt opp rutine med program for hver eneste ukedag, bare i helga avviker vi. Linn Charlotte er jo veldig oppfinnsom og dyktig. Vi deler på dem som skal ha hjelp til skolearbeid, de store må studere sjøl.

Om morgenen er det praktiske gjøremål,
Kl 10.00 Aktivitet, kl 12.Bibelstudie ( delt i små og store),13.00 fri og mat,14.00 til17.00 skolearb. 17.00 gym. 18.30 bønn. 19.00 mat og medisiner.
Dermed er dagen over og de fleste går snart til ro. Dette har vært redningen både for ungene og oss.

Men det er vondt og rart å ikke gjøre noe for de andre, massevis barn og unge som vi hadde så mange planer sammen med. Og i påsken skulle vi  hatt  storsamling i alle menighetene, med mat og fellesskap i 3 dager. Men så ble det altså ingen ting. På Mpalaza startet Dumisile sammen med ei bestemor, å ha prosjekt på tradisjonelle håndverk, for å engasjere ungdommene , da skolene ble stengt. Der fikk de også mat, men så kunne vi ikke samles lenger og heller ikke vi dra fra her til der.

Men vi er takknemlige hvis viruset ikke får så store konsekvenser som det har vært frykta. Det går saktere enn forventa sa helseministeren, men vi er fortsatt i startfasen, og det er veldig store mørketall fordi det er få som er testa.
Vi gleder oss i alle fall til vi kan begynne all virksomheten igjen, med omsorg og hjelp, og formidle det glade budskap om at « Så høyt har Gud ELSKET verden, at Han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»  Et liv hvor det ikke er fattigdom, sykdom, død, ondskap. Det er godt å ha noe trygt og fint å se fram mot, det hjelper også mens livet her fortsatt er utrolig vanskelig.

Ønsker dere alle en God Påske, sikkert en annerledes påske for dere alle. Og fortsatt hjertlig takk til hver og en som støtter oss.                                                                               Hilsen Elin og Linn Charlotte

Før jeg rakk å sende brevet har jeg gode nyheter.

Idag har Linn Charlotte og Dumisile vært på Ahrens og truffet svært mange av barna og endel voksne. De hadde med noe mat og poser med frukt og søtt til barna. Simphiwe og jeg dro til fattigfamilien som jeg skriver om før i brevet.
Vi var veldig spent på om vi skulle lykkes, for igår blokkerte politiet alle vegene ut og inn av byen etter kl 10.00. Men idag fantes ingen å se.
Imorgen prøver vi oss en runde til for å gjøre en slik oppmuntringsrunde på Mpalaza. Er godt å se dem igjen, og de skjønner at de ikke er forlatt.

Unntakspåske

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Jeg legger egentlig vinn på å skrive om noe helt annet enn den pågående Korona-situasjonen, siden vi har behov for å tenke på og fokusere på helt andre ting også. Men i dag kommer jeg ikke helt unna, føler jeg. Kl 1600 i dag skal regjeringa legge fram videre tiltak mot Korona-spredning etter påske.
Da får vi vite om dagens tiltak videreføres, om det blir ytterligere innstramminger eller om det slippes opp. Uansett hva som legges fram, har vi grunn til å tro at de som styrer Norge har vårt felles beste for øye og at de tar avgjørelser etter beste evne og råd fra fagfolk. Det er det grunn til å takke Gud for.
Det er derfor heller ikke opp til hver enkelt av oss å kritisere eller gå imot de pålegg og råd vi får på det nåværende tidspunkt – evalueringen må vi ta når dette har lagt seg, og det vil bli gjort.

1.Tim 2,1-4: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

I disse tider er det viktigere enn på lenge at vi ber for alle i ledende stillinger; Storting, regjering, statsministeren, kommuneledelse, helse-ledere på alle nivåer. La oss be om at de får visdom, klokskap og vurderingsevne til å ta de rette avgjørelsene. La oss be om at de blir forskånet fra sjukdom i disse dager, både Korona og andre ting. La oss be om at de får sove om natta, så de kan lade opp til nye, lange og krevende arbeidsøkter.

Og la oss be for hverandre, for naboer og venner, for land og folk, for dem som er på flukt og ikke kan beskytte seg slik som vi kan, for mennesker som lever under vanskeligere kår enn oss, for misjonærene våre.
La oss be for familiene som skal turnere hjemmekontor, hjemme-undervisning, aktivisering av småbarn, utålmodige unger som vil leke med vennene sine. La oss be om at påska blir et lite pusterom tross alt, særlig for de som ikke er velsigna med god plass ute og inne, slik som vi har her på fjellet. La oss be for ekteskap og forhold, spesielt de som involverer barn, at de må komme styrket ut på den andre siden av dette.
La oss be for dem som ikke har det godt i hjemmet sitt, i familien sin, i ekteskapet (eller andre skap). Mange barn som har hatt barnehage eller skole som et fristed fra en vanskelig hjemmesituasjon, er nå innesperret med foreldre som har rusproblemer, voldstendenser og andre utfordringer. Vi vet at det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner – dette er mennesker som har det enda tøffere nå.
La oss be for helsepersonell, ansatte i dagligvare, transport og matproduksjon, bønder, apotekansatte – kort sagt alle som må fungere for at vi andre skal komme greit gjennom dette.
La oss be for små og store bedrifter, arbeidsplasser, permitterte, arbeidsledige. La oss be for de av våre nye landsmenn som nå blir satt langt tilbake i integrering og språklæring.
Kort sagt: LA OSS BE!

Det er vår oppgave nå – ved siden av å ta vare på hverandre på avstand, å holde kontakten med telefon og sosiale medier. Legg ut noe oppmuntrende på Facebook eller Instagram, følg med på gudstjenester og andakter på nett, ring noen du tror er mye aleine nå. Send noen et bilde av hverdagen din. Sjekk om noen trenger at du handler for dem hvis du bor sånn til at det er praktisk. Ta vare på hverandre – og på dere sjøl.
Hjemme hos meg har sola kommet fram akkurat nå, så når du har lest ferdig dette, foreslår jeg at du smører solkrem på nesa, lager deg en kopp kaffe og setter deg i solveggen.

Og la oss takke, vi som har en hverdag og et liv som lar oss få oppleve dette bare som litt upraktisk og stusselig. Vi som bare fikk litt bedre tid til å tenke, lese, be og gjøre opp en slags status. Vi som strengt tatt ikke lider noen nød.

Takk Gud for at du går med oss gjennom dette også!

Vår-klem fra Cathrine

Ryddeaksjon i tempelet

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Det er mandag i «den stille uke», som for en gangs skyld faktisk er veldig stille. Det er ikke helligdag/rød-dag i kalenderen, men vi er på veg mot avslutningen – og begynnelsen, historiens viktigste begivenheter.

I dag har jeg lyst til å ta oss med til hva som skjedde da Jesus kom til Jerusalem og tempelet. Jeg må innrømme at jeg har stor glede av å forsøke å se denne scenen for meg. Her er det ikke noe «milde Jesus, du som sagde»…

Matt 21,12-16: Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
 Fra småbarns og spedbarns munn
 har du latt lovsang lyde!»

Tempelet var jødenes helligdom over noen, Herrens hus, et hus som skulle være viet bønn, tilbedelse og offer. Huset som rommet Det aller helligste, der bare ypperstepresten kunne gå inn – en eneste gang i året – for å ofre på vegne av hele folket.
Men det kunne bare brukes rett valuta, og det skulle ofres dyr etter hvordan familiens økonomi var. De rike kunne vel kanskje ta med seg et lam hjemmefra hvis de drev med sånt, men de fattige, som bare trengte å ofre et par dueunger, hadde neppe dem gående i bakhagen. Derfor måtte de kjøpe dem, og alt dette skapte et marked for pengeveksling og handel med levende dyr. Det var forretningsfolk som tjente på dette, ikke tempelet og ikke folket.


Det er ikke vanskelig å se for seg at dette avstedkom nokså mye støy og styr. I tillegg til at selgere og pengevekslere konkurrerte seg imellom og ropte til de forbipasserende for å få oppmerksomhet, traff man jo kjente, siste nytt og en dose sladder skulle utveksles, unger sprang omkring og ropte og det ble diskutert og argumentert. Dessuten var tempelplassen korteste veg fra byporten på østsiden til byporten på vestsiden, så det var fristende å krysse den, særlig om man hadde tung bør med seg.
Kort sagt, tempelplassen ble et slags torg, ikke det hellige området som det var tenkt. Jesus ble grepet av nidkjærhet for sin Fars hus, han fikk vondt langt inn i margen av å se hva dette stedet var redusert til – og han reagerte med raseri.

Etter at han har herja rundt og rydda opp, er det bare barna som høres. Ellers er det veldig rolig, det er plass for de som ikke kommer seg så lett fram til å søke Jesus, mens barna har tatt opp igjen hyldningsropene; Hosianna, du Davids sønn! Fariseerne oppfatter ropene som støy og irritasjon, men Jesus forsvarer lyden, leken og lovprisningen. Barn er aldri i vegen for Ham.

Denne seansen oppfattes nok i hovedsak som Jesu oppgjør med sin samtid, men det er vel ikke så vanskelig å se den som et bilde på hva som fra tid til annen må skje i våre liv også.
Av og til må det kanskje også en opprenskning og opprydding i ditt og mitt liv. Det kan hope seg opp ting i våre liv som ikke gjør oss noe godt, som står i vegen for vårt forhold til Jesus. Eller det må ryddes i våre fellesskap fordi de har sklidd ut og blitt noe annet enn det Han hadde tenkt.
Den slags ryddeaksjoner kan fort gjøre vondt, være nokså ubehagelige greier, men etterpå vet vi at lufta er reinere, forbindelsene til Gud og hverandre enklere og mer givende, plassen til lovprisning romsligere, mulighetene til å høre Ham bedre.

Inviter Jesus inn på påskereingjøring i dag. Du vil ikke angre! Vi nærmer oss historiens klimaks, la oss være forberedt.

Varm påskehilsen
Cathrine

Hosianna!

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Aller først:
Det er flere gudstjenester du kan besøke på nett i dag, bla annet fra Betel Trondheim.
Røros kirke sender ved hjelp av Arbeidets Rett. Lenkene finner du her.
Og om du ikke fikk sett akkurat kl 1100, så ligger de tilgjengelig på nett likevel, både disse og mange andre. En god anledning for den som vil se flere, vil gå på ski først, sov litt lenge i dag – eller bare ligger et kvarter bak sånn til vanlig 😉

Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på en lånt eselfole. Og han hylles som konge:
Joh 12,12-19: Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Men her er det jo noe som ikke stemmer…? Konger rir ikke på eselfoler. Konger rir på hest, med soldater foran og bak. Soldater som skal holde folkemengden på behørig avstand.
Kongene på Jesu tid var eneherskere som ikke unnså seg for å bruke makt for å holde folket i sjakk. Som gjerne gikk til krig mot en nabokonge om de følte for det. Som ikke skjenka fattigfolks ve og vel så mange tankene, bare de fikk beholde makt, ære og rikdom.
Slike herskere finnes fortsatt i altfor mange land i verden. Unntakene finner vi i de deler av verden som er preget av en kristen tradisjon (uten at det skal bli tema i dag).

Jesus er annerledeskongen. Han trengte ikke og trenger ikke demonstrere makt, han tvinger ingen til å følge seg.
Han kom med fred, i ydmykhet, sjøl om han bar den høyeste kongsmakt. Jesus er kongenes Konge og herrenes Herre – så høyt opphøyd over alt at han ikke trenger å demonstrere noe som helst.
Og han frykter ikke folket. Han lar dem følge tett inntil, trenge seg på. Han vil ha dem nær seg. Han kom hit for at vi skulle få være nær Ham, for å oppheve, rive ned det som skilte oss fra Gud.

Og folket, med disiplene i spissen, hyller ham. Flere og flere lar seg rive med av begeistringen – til fariseernes irritasjon og frustrasjon. De har hørt om denne mannen, de aner at han ikke er godt nytt for deres interesser, for deres makt og innflytelse. Han er en trussel mot det bestående og folket hyller ham i begeistring. Mer enn antyder at han er Messias, den lovede. Det passer nokså dårlig egentlig.
Det er bare det at det er ikke så mye de får gjort med ham når «all verden løper etter ham».
Luk 19, 39-40: Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Dersom vi taler, skal steinene rope. Jesus er Konge, Mester og Herre og han fortjener all ære, lovprisning og tilbedelse. Nå som da.
Han kom for at vi skulle få komme nær til ham, ikke bare hylle ham på avstand. Og når han kommer inn i livet ditt, kommer han ikke på hest med rustning og soldater for å ta makten i livet ditt. Han kommer med fred, ydmykt og venter til du gir ham makten i livet ditt.
Ikke fordi han ikke har makt, men fordi han bare vil ha sanne venner, ikke lakeier og øyentjenere. Han er bare ute etter ekte vennskap – ikke å tilrane seg din lojalitet med tvang.

Jeg ønsker hver og en av dere en fin palmesøndag, enten du er der du ville være, eller du er ramma av de begrensningene vi alle lever under i disse dager. Enten du er aleine eller har noen av de du er glad i rundt deg.
Jesus vil gå sammen med oss i denne tida også. Og om du trenger noen å snakke med, må du ikke være redd for å ta kontakt på f.eks Messenger eller telefon (48263241)

Varm, smittefri avstandsklem
Cathrine

Påska er ikke avlyst!

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Nei, du får ikke dra på hytta. Nei, du kan ikke invitere slekt og venner på påskelam. Nei, det blir ingen gudstjenester – vi kan ikke samles i menigheten heller. Kort sagt; vi går mot den stilleste og merkeligste påska i Norges kristne historie. Ikke en gang under krigen ble påskegudstjenestene avlyst.
Vi som bor på påskefjellet er vant til å se lys i alle hytter i påska, vi er vant til at barn og svigerbarn, søsken og venner kommer hit til oss når det er påske. De savner å komme hit – vi savner å få besøk av dem. Vi er vant til å ha våre gudstjenester og vi er vant til at vi er flere samla i påska enn på en alminnelig søndag. Det er selvfølgelig en sorg for oss at vi ikke kan samles om Ordet, samles om Jesus, samles om påskeevangeliet – at vi ikke kan be og lovprise Herren sammen. Men påska er jo ikke avlyst!

Det Jesus gjorde i påska er like gyldig (ikke likegyldig!!) om vi ikke kan samles. Vi har Bibelen og kan lese oss gjennom påska, dag for dag. Vi har andaktsbøker – og i disse dager er internett og sosiale medier til stor velsignelse for oss. Det hjelper oss til å holde kontakten med både naboer og de som er lenger borte. Og det er mange som deler gudstjenester, andakter, konserter og annet som vi kan få ta del i.

Jeg anbefaler deg å finne gudstjenester på nett (via Facebook, YouTube mm) som du kan følge i påska. Jeg har jo ikke oversikt over alle, men har registrert Filadelfia Oslo, Betel Trondheim, Pinsekirken Elverum, SALT og flere. Den som leter skal finne!
Jeg anbefaler også å følge andakter fra f.eks Plussord (Egil Svartdahl) eller Frank Erlandsens daglige «åndelige vitaminer» i denne tiden.

Vi avlyste den siste planlagte nattverden før alt ble stengt og mange vil kjenne på et savn etter å dele nattverd. Noen av gudstjenestene på nett vil ha med nattverd og inviterer til å delta i egen stue. Thomas og jeg gjorde det da vi fulgte Gudstjenesten fra Betel sist søndag og det kjentes fint.
Eller dere kan dele nattverd i hjemmet når det passer for dere, slik som de første kristne gjorde det. Les innstiftelsesordene og be sammen. Bor du aleine og ikke kan være sammen med noen andre rent fysisk, kan du dele nattverd med en venn over telefonen.
Apg 2,46b: og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.
1.Kor 10, 16-17: Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.

Jeg kommer ikke til å filme meg sjøl og legge ut på nett, men jeg skal forsøke å skrive litt her fra dag til dag i påska, dersom noen kan ha nytte og glede av det. Så ønsker jeg dere ei velsigna påskeuke – rik i all sin annerledeshet.

Helt smittefri (og litt trist) klem fra Cathrine