Kjære venner ! Vi, Linn-Charlotte og Elin, er glade for å kunne skrive til dere igjen her fra Sør-Afrika og takke hjertelig alle dere som hjelper oss økonomisk eller med strikka-klær ol og med forbønn og hilsener. Vi er begge på plass nå og håper på mange måneder i jevnt samarbeid igjen. Linn-C kom ut igjen 3. Mai etter noen velfortjente uker i Norge. Da hadde vi 1 dag sammen, så dro Elin til Norge og hadde en svært vellykka grå-stær-operasjon. Veldig godt å se så bra igjen. Og jeg kom tilbake 16.Juli. Det er fortsatt vinter her, tørt og brunt , delvis kjølig ,har vært en del nattefrost, men disse siste ukene har vår vinter hatt nøyaktig temperatur som dere har hatt. Forskjellen er bare at dere i Norge kaller det sommer (ca mellom + 7 og +20). Det er nok innendørs vi fryser mest her, for det er kaldere inne enn ute.
Alle de 6 medarbeiderne går nå i assistent-trening på skift, en uke pr mnd. En dag inviterte skolen deres hele barnehagen til lekedag . Det var alle slags lekeapparater der. Da Ntando , 4 år kom hjem til bestemor sa han : « Det er sant det vi synger , at ingen er som Jesus , for i dag har vi hatt såå mye moro og lekt på nye ting og spist god mat, så ingen er som Jesus.«
I vinterferien i Juli hadde vi aktivitetsdag på Trustfeed, der Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet i gang barnearbeidet . Dagen starta med knapt 100 barn, men endte opp med 200. Godt at mange av barnearbeiderne våre var med, og Simphiwe kunne dra å kjøpe inn en full ladning med mat ekstra. Like etterpå hadde vi en flott leir på Eshane for 5 – 12 klassinger. Alle barnearbeider ne fra Eshane, Ahrens og Mpalaza (20 i tallet) både organiserte og gjennomførte leiren. De hadde god erfaring fra forrige leir, og viste en trygghet og glede både overfor barna og hverandre.
Men midt i alt dette fine vi får gjøre for så mange, er det en smerte å se de som har det håpløst vanskelig. En dag kom en av diakonene på Ahrens og fortalte Linn-C om en barneflokk på 6 , mellom 1 og 12 år. Hun ble med og besøkte dem. Det fantes ikke mat i huset og huset var bare lånt. Mor og storesøster (som er mor til de 2) er borte og drikker for det meste. Vi fikk med en sosialarbeider for å få hjelp, hun sendte dem tilbake hvor de egentlig kom fra. Når vi besøker dem der, er det enda verre, og litt lengre unna, dermed vanskeligere for oss å hjelpe. Det er så utrolig trist å se hvordan mødre forlater barna og bare går ut med kjærester. Ungene kommer trofast på barnemøter og søndagsmøter og diakonene og vi prøver å hjelpe med mat, men hvis vi skaffer mat og leverer der, blir den spist av andre eller solgt for alkohol, så det duger bare med ferdigkokt mat som ungene får spise der og da. Cebo har kommet til oss. Han er den minste av de ungene vi hjalp ut fra elendigheten i fjor. Han har fått så god omsorg hos pastor Blessing og kona . Men kona har ofte fått stygge, anonyme meldinger fordi hun har tatt seg av ham. Så når hun nå har andre problemer også, så ga hun opp. Stakkars vesle Cebo 4 år. Nå har han sitt 5 hjem/bosted. Her i hjemmet tok de andre forsåvidt imot ham, men Thanda og Tha som er de eneste hjemmeværende, har jo sine egne små og er mest opptatt av dem. Xoli lar ham sove hos seg og bader ham morgen og kveld, men hun har jobb + er Linn-C tolk + svært opptatt fra før med alt vi jobber med og i tillegg baker for fortjeneste. Elin orker ikke enda engang å ta på seg en liten på fulltid og Linn-C har ikke tid. Hva skal vi gjøre? Vi ber om en riktig løsning.
I Fisanis familie har det også blitt store endringer. De fikk nytt gratishus som staten setter opp. Men mor forsvant med ny kjæreste og bor hos ham i elendige forhold. De to yngste, gutter, tok hun med seg. Fisani hadde lenge delvis bodd hos naboer og Mbali som er ei svært oppvakt jente, har gått sine egne veier lenge. Guttene fikk dermed ikke lengre skolegang , og den ene skal bruke epilepsi-medisiner, det ble selvsagt ikke fulgt opp. Mat hadde de ikke. Så fikk Simphiwe med seg en sosialarbeider og guttene ble plassert på Khayalami ,barnehjemmet som Mirjam og Hans Chr Holst har her i Location. Der trives de og har det så godt. Thandokwenza , 12 år uttrykker stadig hvor glad han er for at de bor der. De har fått begynne på skolen der de andre fra barnehjemmet går.
Det er mye mer vi kunne delt med dere både av gledelige og triste situasjoner vi jobber med, men dette holder for denne gang. Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin
Info Hogar Norma – mars 2022 Kjære alle venner og støttespillere av Hogar Norma! Vi hilser dere med dette verset fra Bibelen: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Vi hadde en rolig og fin juletid hvor vi fikk kose oss med gaver og ekstra god mat. Så startet 2022 med nyhetene om at omikron også hadde kommet hit til landet, og på nytt var det i gang med smittevernsrutiner. I januar fikk vi likevel til en utflukt med hele Hogar Norma–familien. Det ble den fineste opplevelsen hittil i år. Vi leide et sommersted for en hel dag, og alt ble planlagt nøye slik at vi kunne tilbringe hele dagen der med bading i basseng, rekreasjon i fin natur, deilig mat og hvile. Vi ble der helt til kvelden og kom hjem, trette, men veldig lykkelige og fornøyde. Vi vil takke gjennom dette brevet, for det er gjennom den hjelpen vi får fra dere at vi var vi er i stand til å organisere slike turer som gir beboerne våre så mye glede. Vi håper å få til en tur til før sommeren er over.
Et av målene dette året er å bedre livskvaliteten, både fysisk og mentalt, til både beboerne og de ansatte. Et prosjekt er satt i gang i samarbeid med Lourdes Førland og fysioterapeuten Ercilio. Det går bla. ut på daglige bevegelsesaktiviteter og fysioterapi. I juni venter vi på besøk av familien Førland som vil komme og hjelpe oss både med praktiske oppgaver og sette nye mål for arbeidet. Dette ser vi fram til med store forventninger.
Dette nyåret har vi hatt ekstreme høye temperaturer her i flere uker. Dette førte til høy belastning på viftene og luftavkjølingsanlegget som vi måtte koste en del på. Disse er gamle og fungerer dårlig, og vårt ønske er å kunne bytte til nye vifter og air condition-anlegg som er mindre kostbare i drift. Her er det jo varmt det meste av året og beboerne lider i den intense varmen som kan gå opp til oppunder 40 grader i skyggen med ekstrem fuktighet.
I alt merker vi at Gud har omsorg for oss gjennom menneskene rundt oss som bryr seg om oss. Vi mangler aldri det daglige brød. Vi er veldig klar over at det er faddere, støttespillere, menigheter og venner som gjør dette mulig, og for dette er vi dypt takknemlige. Vi takker alltid for dere alle i våre andaktsstunder. Vi ønsker dere alle en bedre tid framover. Heldigvis går smitten ned, og viruset gir lettere symptomer med vaksinasjon. Denne måneden får alle her på hjemmet sin tredje dose.
En stor klem fra alle oss på Hogar Norma som setter utrolig stor pris på dere. HOGAR NORMA: https://www.facebook.com/HogarNorma/ Kontonummeret for Hogar Norma er 7104.20.22688 Vippsnummer er 81743
Hvis du vil vite hva som skjer i Paraguay – som fortsatt er et misjonsland vi engasjerer oss i – kan du lese flere oppdaterte innlegg fra landutvalgsleder Rudolf Leif Larsen her: http://www.pymisjon.com/Guarani/nytt.htm. Her finner du Årsrapport for Hogar Norma, bilder fra kirkebygging i Kuentuvy og flere andre artikler.
Så står vi igjen i en situasjon med store smittetall og usikkerhet rundt Onikrom som igjen har ført til sterke begrensninger i hvordan vi kan samles. Disse bør være kjent for de fleste, så vi tar ikke dem her. Vi hadde planlagte gudstjenester de neste to søndagene som vi gleda oss til, men med disse restriksjonene ville de ikke bli sånn som vi ønska. Det er f.eks ikke tema å få seks barn fra 1-3 år til å sitte stille på anvist plass i det som skulle være familiemøte. Disse kommer også fra tre forskjellige familier og tre forskjellige barnehager. I tillegg ser vi at både kirkelige og kulturelle arrangementer avlyses rundt oss og vi ønsker å være med og ta dette ansvaret.
Konsekvensen av alt dette er at vi har avlyst gudstjenestene de neste fire ukene (som disse restriksjonene gjelder for). Så får vi se hvordan det blir da. Vi har et program for januar og februar som vi kan gå inn i så snart det blir lettelser i smittevernsreglene.
Så er vi takknemlige for at vi så vidt rakk å ha besøk av Sør-Afrikamisjonær Elin Nordby sist søndag. Det var flere som hadde sykdomsforfall, men vi hadde ei fin samling. Om du ikke fikk vært der, kan du fortsatt vippse eller betale over bank et beløp til hennes og Linn-Charlottes arbeid i Greytown. Det er store behov som er forsterket gjennom pandemien.
Vi ønsker alle ei fin førjulstid og ei velsigna jul tross alt. Frelserens komme mister ikke betydning om vi må begrense oss litt. Hold avstand, følg reglene, men ikke isoler deg. Alle har lov til å være sammen med noen, men vi må begrense antallet.
Her kommer en JULE-hilsen til dere fra Linn-Charlotte, Pastorene , Medarbeiderne og Barna i Sør Afrika. Og fra Elin som endelig fikk avbrekk. Kom til Norge 18. November og har retur-billett 16.Febr 2022. Jeg nyter enormt den kjølige lufta, og stillhet i så store eller små porsjoner jeg selv ønsker, sien jeg er så heldig å ha mitt eget hjem i Øyer. Linn-Charlotte, Dumisile, Blessing, Simphiwe, Xoli og flere nære medarbeidere, tar alt ansvar for virksomheten og omsorgsarbeidet.
Skoleevangeliseringen har vært intens i 2,5 mnd etter at skolene åpnet for fullt igjen. En rektor ville at skoleteamet skulle ha sjelesorg og utdrivelse av ånder, for det er så stort behov blant barna der. Det har vi ikke hatt mulighet til å gjøre, da det trengs masse tid. En må ta god tid med ett og ett barn. Det er ikke bare å drive ut ånder, ungene er såra og skada psykisk og åndelig å må få oppfølging og kjærlighet. Men nå er det sommerferie så skolene stenger rundt 5. desember.
Under måneder med lock-down, måtte vi finne alternative virkemåter. Det ble mange friluftsmøter. Var jo ikke lov med samlinger av folk, så vi måtte bare stille oss opp et sted, bruke høyttaler, og si at folka måtte forbli hvor de var, ikke komme nær til oss. De troende fikk god oppmuntring og mange nye fikk høre evangeliet. Da det ble åpent for samlinger igjen, har mange nye kommet til . Den store kirka på Ahrens er full og på Mpalaza skaffa vi et gammelt telt for å få plass, det er også ofte fullt. Hver søndag blir noen frelst. Ernest rapporterte 17 frelst forrige søndag og 7 sist søndag. De 17 kom med levende vitnesbyrd sist søndag. Men vi fortsetter også med å farte rundt. 2 dager pr uke besøkes nye og tidligre hjem, enten for samtale(sjelesorg) eller et lite møte. Vi har hatt 10 uker med nyfrelst-undervisning 1 gang pr uke. Og til dels for 2 grupper. Dumisile og Elin har den ene gruppa, Linn-Charlotte og Xoli har ei gruppe med nyfrelste, unge jenter. Vi har hatt dåp bare en gang i år pga koronasituasjonen.(Bilde 4)
Barnemøtene er i stor oppsving på alle plassene. Også på Trustfeed hvor Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet dem en del. Men de klarer seg stort sett sjøl. Nå var det julesamlinger som sto for tur både for barnehagene, barnemøtene og i menighetene. Men i år måtte vi revurdere og endre programmene pga økonomien. Allerede i god tid før jeg dro, hadde vi planlegging sammen med gode hjelpere fra både Ahrens og Mpalaza. Og takket være dere som gir oss ekstra hjelp til jul, kunne vi kjøpe ett sett klær til 40-50 barn som ellers ikke ville fått noe. De vil bli henta hjem til oss den 25.Des. for mat lek og glede. (Bilde1:Noen av de som gleder seg )
Vi har hatt det så trangt økonomisk, men sendte et nødrop til alle støtte-menighetene. Responsen var så god, så vi kan fortsette å dra ut på landsbygdene med evangeliet og få se at hele samfunn blir endra da Jesus får bli Herre i enkelt-personer og hjem. Og vi kan få lage Jul for de mest trengende også i år. Selv om det ikke blir helt som det bruker. Pengene skal tross alt vare til skolestart i Januar. Innkjøp av mange ,mange uniformer og sko + betale skolepenger. Matprisene har økt enormt. Vi har måttet minske hjelpen til mange, enda det var ganske magert det de fikk fra før.
Alle i hjemmet vårt har vært flinke til å bidra til innsparing. For eksempel får alle ei ½ pølse på fredagen i stedet for 1, og kun kål ikke kål med kjøttdeig en annen dag osv. Det vises fort på budsjettet da 13 – 14 munner skal ha mat hver dag.
Familien vi hadde nødrop for i Mars, har hatt et godt år. Lite sykdom og trygt, stabilt liv. Eldstejente (14) har fått plass på ungdomsskolen i byen fra Januar. Hun har hatt 3 mils reise til skolen, og fått undervisning kun 1 dag pr uke hele tiden siden skolen åpna etter korona i August, så hun skal repetere 8. klasse. De 3 andre skolebarna har hatt bra skolegang, men vi hadde ikke annet alternativ enn å sende dem til stats-skolen i svartebyen der de bor. Undervisnings-kvaliteten er svært dårlig. De 2 minste får begynne i en kristen barnehage i samme område. Minste-gutten Cebo (4) har hele tiden bodd hos Blessing og kona som har en jevnaldrende gutt sjøl. Han har blitt tatt så godt vare på. Han var syk og døden nær flere ganger, men nå er han aldri veldig syk. Er lykkelig og velstelt. Søskenbarnet (29) som er «mor« for gjengen, har valgt Jesus som Frelser og Herre i livet sitt, og fra da, ble hun mer dyktig, mer glad, mer åpen. Hun har fått innvendig legedom etter mye misbruk og vanskelige forhold. (Bilde2)
Vi har hatt et slitsomt, utfordrende, vanskelig år, både pga koronasituasjonen, opprør, mye sykdom, mange skuffelser. For eksempel at vår egen Thanda fikk baby med en gutt hun ikke kjenner. Hun droppa ut av siste skoleår. Gutten har ikke gjort ferdig skolen og har ingen jobb. Men Thandas storesøster visste hvem han var og dermed fikk vi også vite hvem bestemora er. Henne kjenner vi godt, hun er i menigheten på Ahrens, og hun ønsker å hjelpe til med vesle Levi Luthando. Disse korona-årene har det vært en enorm økning med barn og unge (9 – 19) år som har fått babyer.
Men nå ved årets slutt ønsker vi ikke engang å repetere eller tenke på de negative tingene. Vi gleder oss over alt det gode vi har opplevd.
Dumisile har starta en liten, svært etterlengta barnehage/førskole på Mpalaza.(Bilde 3.) Dumisile er dessverre svært ofte syk. Men står på med iver så snart hun er bedre. Vi har kun den runde steinkirka som klasserom, men opplegget er SÅ bra. 3 av kvinnene på stedet er så dyktige medhjelpere og så ivrige etter å lære. Ca 20 barn får hjelp der. Zandile og familien fikk sitt eget hus.
Svært mange enkeltpersoner og svært mange ektepar med store problemer, har fått hjelp til å gå videre, ved at vi har hatt undervisning og seminar og forbønn . Både vi i teamene og andre dyktige sjelesørgere og forkynnere har stilt opp i kjærlighet. Og Jesus er eneste løsningen for disse sårede menneskene . Han sa : Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, Jeg vil gi dere hvile.
Linn-Charlotte er mer og mer dyktig, og har også endelig kommet i gang med organisert Zulu-læring. Linn-Charlotte skriver:» Jeg er Så glad for å være her og ta del i alt arbeidet. Livet for mange kan se håpløst ut i menneskers øyne, men Jesus er redningen. Nå før jul er gatene fulle av svært berusa folk, både barn og unge , natt og dag. Noen mennesker shopper og shopper, andre har ingen ting. Forskjellen er så uendelig stor, men det er så godt å få formidle Jesus til dem. Når jeg ser all denne nøden rundt meg, vet jeg at jeg ikke makter å gjøre så mye med det, men Jesus gir evig liv, når alt dette andre forgår. 1. Pet 1 : 3 – 5 I år har jeg måttet gå noen runder med meg selv i forhold til egne forventinger og krav til meg selv. Jeg har vært opptatt av å tilfredsstille alle rundt meg og mestre alt. Noe jeg selvsagt ikke klarer, og deretter føler jeg at jeg har mislyktes. Jeg er så glad for at jeg har Elin og medarbeiderne rundt meg som veiledere. Og Jesus den beste læreren. Jeg har funnet fred i Ham. Jeg er helt avhengig av Jesus, og fryder meg over å være under Hans vinger og har klart å legge av alle disse tankene.
Velsignet God Jul ønsker vi dere og takker inderlig for all støtte og forbønn. Linn-Charlotte og Elin Greytown / Øyer November 2021
Vi ønsker så gjerne å satse på barnefamilier og ungdom i menigheten, men pr i dag mangler vi de menneskene som kan legge en ekstra innsats i dette. Derfor er vi på jakt etter deg (eller dere som vil dele på oppgavene) som ønsker å arbeide med ungdom og barnefamilier i en liten, men viktig menighet. Vi lønner i inntil 50% etter PFFs satser etter hvor mange oppgaver du ønsker å påta deg. Her er vi fleksible, siden vi ser at det ikke er sikkert vi finner én person som passer til begge disse områdene.
Lystenning 1. søndag i advent
Familiemøte i friluft (Noahs ark…)
HalloVenn 2019
Noen stikkord: Røros Bergstad er en vakker, liten by på fjellet. Vi har snøsikre vintre, vakre høstdager og et svært tilgjengelig turterreng rett utafor stuedøra. Røros har i mange år blitt kåra til Norges beste kulturkommune og har tilbud for en hver smak gjennom hele året. Så om du er det minste interessert i natur eller kultur, vil du ikke bli skuffa. Røros er også kjent for sine trivelige gater, kafeer, gallerier og håndverksbutikker, vi har idrettshall, klatrevegg og godt kulturhus.
Røros Pinsemenighet nærmer seg 90 år med stormskritt – det er vi stolte av. Det vi er enda mer stolte av, er at vi nå har tre fine småbarnsfamilier (som alle har venner med barn utenfor menigheten). Det eneste skåret i gleden er at vi ikke har kapasitet til å gi dem et tilbud som gjør at barna (og dermed hele familien) kan trives i menigheten, og kanskje ønske å ta med seg flere til et fellesskap. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og det er her du kommer inn. Siden barna er små ser vi mer for oss et familie-opplegg enn et direkte barne-opplegg. Dessuten ønsker vi oss jevnlige familiemøter av god kvalitet. Vi har familiemøter av og til nå også, men disse tror vi at vi kan løfte til nøye høyder ved din hjelp. Vi har arrangert HalloVenn siden 2011, bare med to års pandemi-pause nå. Der har vi et godt samarbeid med et familiekor i nabokommunen og ser for oss at du kan bli en god forsterkning der. HalloVenn er veldig gøy!
De siste 14-15 åra har vi hatt en ungdomsklubb i funksjon, men de siste årene har denne blitt drevet som et litt halvhjerta venstrehåndsarbeid, og det fortjener ikke ungdommene! De fortjener ledere som er tett på; som leder, som forstår, lytter, underviser og inspirerer – og som er glad i dem. Vi tar en time-out fra nyttår som vi håper at ikke skal vare for lenge, både fordi vi føler at det fungerer for dårlig slik det er i dag og fordi du skal få frihet til å starte et opplegg du opplever at kan fungere uten å være bundet av våre gamle vaner. Vi har også jobba en del med å finne møtepunkter mellom ungdom og resten av menigheten, med varierende suksess, men vi håper å kunne ta opp igjen det i en eller annen form.
Her er det altså nok å ta tak i, men vi er fleksible om du brenner mer for den ene eller andre oppgaven, eller ønsker å dele dette med noen. Vårt budsjett stopper på 50% stilling, men det skal være mulig å skaffe seg en deltidsjobb på Røros i service, handel eller helse f.eks. Vi stiller ingen krav til alder, men ønsker at du er både ung og voksen i hodet og hjertet. Du må selvsagt være innforstått med hva det vil si å arbeide i en evangelisk menighet og ha et engasjement for å formidle evangeliet til barn og unge, men du trenger ikke ha bakgrunn fra Pinsebevegelsen. Vi legger større vekt på om du er egnet for oppgavene. Du vil arbeide tett sammen med pastor og ledelse, men du skal føle deg fri til å utforme egen arbeidsdag. Alle som arbeider med barn og unge i Pinsebevegelsen må levere politiattest.
Har du lyst til å stå sammen med oss i å bygge menighet på Røros? Brenner du for å gi evangeliet videre til barn og unge? Ta kontakt! Pastor: Cathrine Lie Engåvoll, 48263241 post@rorospinse.no Facebook/Messenger: Røros Pinsemenighet
KJÆRE VENNER Først en stor takk for støtte og forbønn i denne vanskelige pandemitiden. Fredvår og jeg har fått tre vaksinedoser og har heldigvis ikke vært syke med Covid. Vi har mottatt flere rapporter og brev fra arbeidet for enker, fattige familier og foreldreløse barn i menighetene i Maputo og Chimoio i Mosambik, og de takket for den kjærligheten dere viser. Pastor George sier at de har gitt mat til ca 300 fattige i menighetene der hver uke, og i Chimoio skriver pastor Madeira at de hjelper ca 100 enker og foreldreløse barn på sentret. Fra mars-2020 har vi sendt ut hver mnd kr. 12.000 + omk til alle disse som nevnt her.
Pastor George har tatt to turer med misjonsbilen til de to nærmeste provinsene til hovedstaden med mathjelp og besøk i menigheter. De takker alle Gud og dere for hjelpen i denne store krisen. I den nordligste provinsen er det kommet soldater fra andre land i Afrika og de har klart å jage islamistene ut, men hus og hytter er brent og noen av flyktningene begynner å komme hjem nå. I hovedstaden Maputo er vaksinasjon i full gang, og ingen i menighetene er døde av Covid-19. På Gateguttsentret har heller ingen blitt syke av guttene eller av de ansatte, det er mye å takke Gud for!
I slutten av september måtte jeg til Rikshospitalet for stenting av to årer til hjertet. Alt gikk fint og etter noen uker kunne jeg være i full aktivitet igjen. Jeg er takknemlig til Gud og alle dere forbedere for at alt har gått så bra!
STOR KRISE I ESWATINI (SWAZILAND) I dette landet har norsk pinsemisjon har gjort en stor innsats siden 1916, og vi bodde og var aktive i misjons-arbeidet der i fire perioder på 1970 og -80 tallet. I de siste måneder har det vært mye misnøye og opprør mot kongen og hans regjering. Fattigdommen i landet har økt mye i landet i de siste 20 årene, og 30% har ikke inntekt og sulter. Folket ser luksusforbruket til kongen og hans familie med innkjøp av de mest kostbare bilene til hans 15 koner og privatfly til mer enn 200 mill. Kr, i tillegg til at han tar 49% av fortjenesten til alle firmaene i landet, og gir til den store kongelige familien. Demonstrasjonsopptog har blitt angrepet av soldater og mange har blitt drept. I sin frustrasjon har elever brent klasserom på skoler. Vi ønsker at dere husker denne store krisen i landet og alle våre medarbeidere og menigheter ei deres forbønner! ……………………………………………….. ØNSKER DERE ALLE FORTSATT EN VELSIGNET FØRJULSTID PÅ ALLE MÅTER! TAKK FOR ALL STØTTE OG FORBØNN I DET VIKTIGE ARBEIDET I GUDS VINGÅRD !! VELSIGNET HILSEN FRA DERES MEDARBEIDER, LARS BLYSTAD lars@blystad.org MISJ.kto. 1600.4260531
Jeg, Elin Nordby (71) utsendt fra Tabernaklet Øyer i 1996, har siden da virka blant zuluene i Sør Afrika. Jeg er så takknemlig til Gud for hans verk. Svært mange har blitt frelst. Vi har dermed starta flere menigheter og bygd 4 kirker. Det er veldig mange foreldreløse barn og mishandla, misbrukte og forlatte barn. Ved Guds nåde har 47 barn vokst opp hos meg. Vi har hele tida lagt vekt på barnearbeid og pr idag drives stort barnearbeid i alle menighetene. Vi har også barnehager og leksehjelp i noen av kirkene, og grønnsaksdyrking.
13 skoler får jevnlig besøk, der over 12.000 elever samt mange hundre lærere får evangeliet. Vi rekker ikke over alle skolene som ber oss komme for å be for dem og bringe Jesus til dem. Herlig er det også med alle de ivrige medarbeiderne. Ca 40 del- eller hel-tids arbeidere. (Men alle må ha litt å leve av) Og Gud har også kalt Linn-Charlotte Jamt (31) fra Røros, til fulltidstjeneste her. Hun kom ut på fulltid i Januar 2020. Det er Guds store nåde og perfekte plan.
Vi har hatt 2 vanskelige år, med veldig mye korona smitte og død. 89.000 døde i landet. Derav mange rundt oss. Fra Jula 2020 og utover nyåret hadde både Linn-Charlotte, medarbeideren hennes og jeg korona. Vi takker Gud for at vi kom vel ut av det. Senere har flere av jentene i hjemmet vårt hatt korona. Vi er vel kjent med isolasjon og forsiktighet. Landet har vært nedstengt i lange perioder, Skolebarna har fått bare 30 % av den undervisningen de skulle hatt disse 2 åra. Økonomien i landet har gått kraftig ned. Før var 50 % arbeidsledige, nå er de mange flere. I Juli var det politisk opprør, hvor det ble plyndra og brent både kjøpesentre, fabrikker, åkrer, medisinlager og trailere med varelevering. I denne vesle byen hvor vi bor, ble 30 butikker plyndra og 8 brent. Prisoppgangen er kraftig. De fattige er blitt fattigere, og vi har svært mange av dem i menighetene våre.
Vi bruker aldri å spørre om penger, vi bare bruker å be. Nå er det så prekært, at vi må informere venner i Norge og vi ber om at noen av dere som leser denne info, er planlagt fra Gud til å støtte arbeidet. Vi er takknemlige både for engangs-støtte og faste støtter. Men vi er i sterkt behov av flere støttemenigheter. Vi kommer gjerne på besøk når en av oss er i Norge på besøk. Vi har stort sett svært små, men veldig ivrige støttemenigheter, som virkelig vet å satse på misjon, men med den økning vi har i arbeidet og den negative situasjonen i landet, er vi i behov av mange flere. Stadig blir folk frelst, de trenger undervisning for å bli stødige Jesu etterfølgere. Avstandene er store og bilene er stadig på farten for å nå ut med forkynnelse, oppfølging og alt slags virke. Utsender-menigheter er altså Røros Pinsemenighet og Tabernaklet Øyer.
Kjærlig hilsen Linn- Charlotte Jamt og Elin Nordby Greytown 14.Oktober 2021
Vi har fått ny oppdatering fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown:
Kjære venner i menighetene ! Greytown 05.August 2021
17.Juli sendte Linn Charlotte og jeg ut en kjapp informasjon om hva som foregikk her. Dere var jo sommerstengt da, så det ikke kunne leses opp offentlig, men de fleste av dere har sikkert fått med dere at det er noe urolig her + enormt med korona.Det er vår provins, Kwazulu-Natal som er hardest ramma av begge deler.Opprøret var utrivelig og kraftig noen dager , alt ble usikkert. Nødetatene ba folk være på vakt og klare til å evakuere. Det er tragisk hvordan en liten gruppe , kan dra med seg folkemasser til å ødelegge . Det er brent, vandalisert og plyndra for milliarder og ødeleggelsene går ut over alle. De tror de kjemper for frihet og likestilling og nasjonalisme, men igjen er det de fattigste det går mest ut over.
1.5 millioner mennesker mista jobb, fra før av er det jo nesten 50 % arbeidsledighet.(70% arbeidsløshet blant unge i vår province)De fattige gateselgerne o.l mista dagevis med salg og småforretninger som ble plyndra og vandalisert, har ingen forsikring så de kan få hjelp til å starte opp igjen.Sukkeråkrer, sukkerfabrikker, enorme kjølelager, massevis kjøpesenter i storbyene osv ble helt tømtog mange brent. Likeså mange trailere som formidler varer og drivstoff til butikkene. Her i byen ble bare 6 forretninger brent, 30 plyndra.Matkøene ble svært lange straks de bevarte kunne åpne igjen. Og matprisene er selvsagt steget ytterligere.Men nå får vi tak i all slags mat. Det virker rolig. Politiet har søkt regjeringen om flere soldater til vår provins. De tror nærværet av hæren er årsak til roen.Det ulmer mye . Skrives enormt mye i media, både rasistisk og annet politisk.
Vi gikk fra lockdown level 4 til level 3 i slutten av Juli. Og 2 August starta alle skoler opp igjen.Og nå med fulle skoleuker for alle i barneskolen og de fleste ungdomsskolene.Dermed er det fulle klasserom og skolegårder og stappfulle skoletransporter. Og allerede etter 2 dager er 3 skoler stengt pga mye koronasmitte.Den 3.bølgen har jo kulminert veldig i provinsen rundt Johannesburg, men her har den nettopp starta.Før helga døde 5 vi vet om eller kjenner, bare i location. 2 av dem fullvaksinerte, friske sykepleiere.
Vi fikk starte virksomheten forrige uke og hadde dermed møter og barnemøter. Vi hadde 7 samlinger fra fredag til søndag, Ahrens, Eshane og Mpalaza.Måtte ha utemøter på Ahrens og Eshane fordi det er begrensa til 50 innendørs.Til barnemøtet på Mpalaza kom ei kvinne nærmest løpende. Hun ønska Guds hjelp og nåde.Selv har hun feil med en hjerteklaff og nå hadde de oppdaga at sønnen på 14 år røkte hasj.Vi ønska henne velkommen til å delta på barnemøtet, så skulle vi ta tid m henne etterpå. Hun nøt og deltok i både sang og bønn. Deretter underviste vi henne om frelsens nødvendighet utfra Mat 9:2 – 7.Det første og viktigste er jo sjelens frelse, deretter helbredelse eller hva ellers vi trenger.Hun lytta og tok imot Jesus. Søndag var hun på plass igjen. Hadde overnatta hos slekt for å kunne komme på møtet, hun bor langt unna.Og da ville hun ha oss med til hjemmet. Der fikk vi treffe sønnen og undervise, hjelpe og be for ham, samt bestemor og søster som alle tok imot Jesus.Videre oppfølging og undervisning er neste akt. På Ahrens ble flere frelst. Så vi fryder oss over at den Hellige Ånd ikke er hefta med «Lock down», Han har jobba hele måneden , mens vi har vært nødt til å sitte hjemme.
Vi har det bra , men blir veldig lei denne evindelige påpasseligheten med munnbind, spriting,avstand og hvor vi kan ferdes.Jeg skulle gjerne ønske å ta en tur til Norge, men det er ingen bedring i reise-restriksjoner.
Takk for at dere fortsetter å be for oss. Vi trenger det. Mange flere vi bør nå og mye jobb med undervisning i tillegg til usikkerhet i den politiske situasjonen og koronastresset , så kjennes detbåde i kropp og sjel. Linn Charlotte er i full fart og fortsatt beviselig i sitt rette element og kall.Hun hilser til dere alle. Og alle medarbeiderne hilser, de er så glade for å være i gang igjen. Bare skoleevangeliseringen tar litt tid å få i gang igjen. Det har jo vært umulig nå i 1,5 år pga korona.
Den første uka i januar arrangerte Royal Rangers-gruppa hos oss i Murmansk leir for hele Nord-Vest- Russland. Siden det var vinter, så ble den sjølsagt holdt innendørs. Lokalet vårt er stort nok til å huse både møtesal, matsal og rom hvor gruppene kunne samles, og hvor folk kunne sove på sal. Royal Rangers-grupper kom reisende fra Kola-halvøya; Lovozero og Kovdor, fra Karelen : Pjaozero og Nadvoitsy, og St.Petersburg. I denne korona-tiden hvor de fleste leirer og konferanser er satt på vent, har vi i Murmansk en fantastisk mulighet i og med at kirka vår er stor nok til å romme mange mennesker, og at vi etter loven har mulighet til å arrangere store happeninger, fordi lokalet er registrert som en kirke, og da går vi under unntaksregel mht begrensinger. Vi hadde ihvertfall en flott leir og mange fine møter og fellesskap. Ungdomslovsangsteamet som jeg har fostra fram, leda lovsang 2 ganger om dagen.
Besøk fra Arkangelsk fikk vi også den første uka i januar. Det er jo russisk juleferie, så de fleste har fri. Pastor Sergei Latyshev var vår gjest og han er ikke noen typisk A4-pastor. Han har langt svart hår og skjegg og går alltid i svarte jeans og caps. Han trakterer gitar og bass og synger og spiller rock. Opptrer mye rundt på barer og kafeer og evangeliserer sammen med gruppa si. Men han er altså også pastor for en stor menighet i Arkhangelsk. Han leda lovsang hos oss en lovsangskveld hvor vi samla sammen et team fra flere byer på Kola-halvøya, og prekte på ungdomsmøte.
Fra og med januar har jeg tatt et initiativ til å reise hver lørdag ut på evangelisering i kommunen som omkranser Murmansk, Kolski raion som det heter på russisk. Dette er en av de største kommunene på Kola-halvøya, og den er en av de minst nådde hva gjelder evangeliet. Jeg har lenge bedt og tenkt på denne kommunen, og innimellom har jeg kjørt innom ulike landsbyer der for å be for folket der og at Guds rike må komme dit. Flere ganger har jeg stillt spørsmål til ledere om det er noen som har reist til landsbyer der og forkynt evangeliet der? Da vi som menighet begynte å be konkret for denne regionen, tenkte jeg at nå er kanskje tiden inne for å be mer konkret for evangeliseringa der. Vi begynte å reise til landsby etter landsby, delte ut gaveposer med evangelisk litteratur til alle husstander og samtalte med folk vi møtte der. Etter hvert har det blitt et mer eller mindre fast team som reiser, og noen ganger er det kø for å bli med – det er ikke plass i bilen til alle som ønsker !
I Kolski raion er det noen landsbyer der andre menigheter har starta opp menigheter. Jeg satte ikke igang evangelisering der, men formidla til menighetslederne våre at vi må tilby disse menighetene å trå til med felles innsats her. Etter noen uker samla pastoren vår menighetlederne der og vi kunne dele med hverandre om hvordan vi praktiserer evangelisering og hvilke planer hver kirke har på dette området. Flere medlemmer i andre menigheter begynte å bli med oss på evangelisering ute i ulike landsbyer. Etterhvert planla vi felles outreah i Kildinstroi og Zverasofkhos, landsbyer der den Fullevangeliske kirka i Murmansk har starta opp menighet og cellegruppe. Vi var hele 16 personer med på outreach flere lørdager på rad ! Flere mennesker ble frelst! Dette prosjektet har forent flere pinsemenigheter i Murmansk og vi har hatt flere treff på tvers av kirkesamfunnene der vi har bedt og samtalt om planer og drømmer for framtiden.
Cellegruppa som jeg satte i gang i høst, har jeg gitt fra meg, da det oppstod konflikt hos kjæresten til assistenten min i forhold til meg. Han likte ikke måten jeg snakka på og leda gruppa på. Da sa jeg at hvis problemet deres er meg, så trenger ikke jeg å forstyrre deres vekst og utvikling. Da er det bedre at dere lærer dere å lede gruppa på deres egen måte. Jeg har mer enn nok å drive med. Disse problemene kjenner ikke folka i gruppa til. Jeg skjerma dem fra dette slik at folka skulle ha så mye tiltro som mulig til de nye lederne. De mista imidlertid noen av ungdommene som forsvant ut etter at vi skifta ledere. Jeg er enig i at dette var ikke den beste måten å løse denne konflikten på, men det er ikke opp til meg å ta de endelige avgjørelsene for gruppene og ungdomsarbeidet. Jeg hjelper nå i en voksen cellegruppe som trenger støtte.
Ungdommene i menigheten vår fortsetter med evangelisering på parkeringsplassen vår annenhver søndag. Der deltar jeg aktivt, siden det ligger mitt hjerte nært. Jeg tar med gitaren og synger evangeliserende sanger på russisk, samt at jeg og ungdommene har øvd inn flere danser som vi framfører. Kreativiteten vokser, og nå har de kommet opp med en ide om lotteri på fortauet utafor kirka. Alle som trekker lodd får te, kaffe og bolle i gevinst. Slik kommer de inn på parkeringsplassen og vi kan slå av en prat med dem.
I begynnelsen av februar kan man si at jeg ble frastjålet lommeboka mi. Jeg og et vennepar av meg var innom en kafe etter et bønnemøte og spiste kveldsmat. Jeg glemte tilfeldigvis igjen lommeboka på toalettet deres, og da jeg kom innom kafeen for å hente den etter 2 dager (oppdaget det ikke før på kvelden neste dag), hadde de ikke funnet den! Det viste seg at jeg var siste besøkende den kvelden, så det er ingen tvil om at vaskepersonalet fant lommeboka neste morgen. Videokamera i lokalet viste at jeg ankom kafeen med lommeboka i hånden, og forlot kafeen uten den. Etter flere henvendelser til kafeen om at de måtte levere tilbake lommeboka mi, hvorpå de forklarte at de ikke hadde funnet noe, henviste de meg til politiet. Jeg gikk da til anmeldelse av personalet i kafeen, meldte hendelsen som tyveri. I lommeboka var det 2 bankkort og førerkort som jeg mista. Har måttet kjøre med midlertidig kjøretillatelse så lenge, og bankkortene har jeg fornya. Det ble jo en utfordring å skulle ordne nytt førerkort, da jeg fikk beskjed av Statens vegvesen at jeg må møte på et norsk traffikkstasjon fordi bildet er så gammelt at det må tas på nytt. Jeg kan jo ikke reise til Norge foreløpig pga av korona. Dvs jeg kan reise ut til Norge, men da slipper ikke Russland meg inn igjen i landet. Derfor velger jeg å bli her i Russland. Etter å ha forklart situasjonen min, fikk jeg bistand fra det Norske konsulatet i Murmansk til å sende bilde og underskrift til Kirkenes, så nå er det nye førerkortet på veg i posten til meg. Historien med lommeboka og politianmeldelsen er imidlertid ikke over, da jeg jeg fikk svar fra det russiske politiet der forklaringen min ble omgjort og for å si det rett ut – forfalska. Jeg ble sitert på at jeg ikke anså dette som et tyveri og at det fantes ikke bevis på dette. Denne saken er tydeligvis ikke stor nok til at de vil bruke ressurser på den.
Som vanlig forberedte vi i lovsangsteamet koropptreden til Påske 4.april. Til jul hadde vi ikke hjelp av vår kjære tilreisende korleder, Toma. Til Påske hadde vi forventing om litt hjelp, da det er krevnde for meg å drive med dette. Jeg satte i gang forberedelsene i januar da jeg fant bra sanger med noter. En sang jeg gjerne ville at vi skulle synge, fantes det ikke kornoter til, så jeg og Toma satte igang å arrangere sangene for kor over internet, da hun fortsatt var i hjembyen sin Toljatti. I begynnelsen av mars kom hun til Murmansk og tok over kor-øvelsene. Det gikk veldig bra med synginga og folk var veldig glade og fornøyde og takket så inderlig mye for festhøytiden vi stelte i stand til dem. På slike høytider har vi trommehjelp av en veldig dyktig trommeslager som er kristen og var aktivt med i lovsangsteamet for mange år siden. Han er funksjonshemmet og sitter i rullestol, så basstrommeslagene i sangene må han spille inn på forhånd. Dette går veldig bra, spesielt når vi øver igjennom alt bra på forhånd. På denne måten blir også jeg frigjort så jeg kan synge også, og det er bra !
En onsdag i måneden blir jeg bedt om å lede lovsang på ledermøter for cellegruppeledere. Jeg tar da med meg sangere som synes det er litt ”skremmende” å synge i lovsangsteam på større møter, i mindre sammenhenger går det mye enklere for dem.
Evangelisering i Kolski kommune – i april og mai brukte vi mer tid utendørs i landsbyene til tross for snø og kaldt vær. Jeg tok med meg gitar og flere av folka våre har samtalt og bedt med mange til frelse. I alt er det over 10 personer som har tatt i mot Jesus ! Vi har blitt litt kjent med tronede som bor i et fåtall av disse landsbyene.
Hver lørdag har Royal Rangers samling for alle barna og tenåringer som er med der. Jeg har blitt bedt om å synge lovsanger med dem, og tar med litt barnesanger med bevegelser siden det er såpass mange barn der.
Gjennom kristne venner i Sverige har jeg blitt kontaktet av en broder fra Holland som vil støtte arbeidet rettet mot samer på Kola-halvøya. Han har vært flere ganger på besøk i samelandsbyen Lovozero og kjenner kristne der som driver systue og hjemmegruppe for samer. Han gjorde også et forsøk på å søke støtte til å dekke utgifter i forbindelse med utstyr til streaming av seminarer Murmansk -Lovozero. Det måtte kjøpes inn kamera og stor flatskjerm. Det nederlandske fondet avviste søknaden, men det er gledelig at folk bruker kreativiteten sin til å hjelpe arbeidet her nord.
Siden lokale krefter har startet opp Royal Rangers i Lovozero, en av utpostene våre, så reiser jeg ikke lenger dit så ofte. Men det blir noen turer innimellom dit, da jeg har veldig gode venner der. Da samler jeg ofte gjengen og har en ungdomssamling. Også i Monchegorsk, 130 km sør for Murmansk, fortsetter jeg og et team med ungdommer å ha ungdomssamling. Det har blitt en stabil gjeng der nå på 3-4 tenåringer. Vi deltar gjerne på møtet utposten vår i Monchegorsk har først, leder lovsang der, og så tar vi med oss ungdommen til et annet rom og har samling med dem.
Jeg har flere ganger denne våren deltatt på Zoom møter for å holde kontakten hjem til Norge og med resten av verden. Vekkelseskonferansen på nordkalotten inviterer ca hvert kvartal til bønnemøter for kontakter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Pinsemisjonens internasjonale leder i Norge inviterer også misjonærer fra hele verden til å delta på 45 minutters bønnemøte på Zoom hver måned. Fint å treffe folk på denne måten og oppmuntrende å stå sammen i bønn i denne spesielle tiden.
Som seg hør og bør, satte vi igang med kor-forberedelser til pinse så snart påsken var over. Det er jo bare 50 dager imellom disse høytidene så vi måtte bruke tida godt. Vi hadde 2 øvelser i uka og øvde oss til og med på å synge på engelsk. Toma, som hjelper oss med korarbeidet når hun har mulighet til å reise hit for en sesong, ledet øvelsene. Både hun og jeg liker gospel, og vi fant ut at den lyder ikke på samme måten på russisk som på engelsk. Vi la da inn et vers og kor som folka skulle lære på engelsk. Vi forberedte oss bra og øvelser med musikerne hadde vi også regelmessig. Men det oppstod et problem som viste seg var vanskelig å løse. Broderen i menigheten som har styrt lyd i 20 år, fant ut at han skulle skifte menighet. Det er et resultat av splittelsen menigheten vår har vært igjennom de siste par åra. Kona hans hadde gått ut av menigheten sammen med en gruppe som gjorde det samme. Problemet var jo også at lydmannen ikke hadde fostret opp et team rundt seg som kunne styre lyd like bra som ham, og dermed ble det et hull når han forsvant ut. Ungdommen gjorde så godt de kunne, og det går bra med lyden på vanlige søndager og fredagsbønnemøter. Men å styre lyd med kor, klarte de ikke. Treningen på øvelsene var ikke nok. Dette forsto vi ikke før sluttresultatet ble så dårlig at det ikke var verdt å vise fram, så vi måtte skjære bort koropptredenen fra videopptaket. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med koret i nærmeste framtid, for det er ingen vits å bruke masse tid og krefter på forberedelser, når vi ikke har lydmenn som kan sette prikken over ien så resultatet blir bra. Det vil ta tid for unge lydmenn å lære seg denne kunsten. Vi diskuterer muligheten for å leie inn lydmann til et slikt prosjekt, men har ikke blitt enig om hvordan vi gjør dette ennå.
Siste helga i mai dro jeg og et lite team fra Murmansk til utposten vår i Kovdor, en by sør på Kola-halvøya for å lede på bønn-og lovsangskveld. Dette var rett etter pinse og mange i lovsangsteamet var slitne etter lang og intensiv forberedelse til pinse. Litt sjukdom også, derfor ble det ikke noe stort team som reiste, men det gikk veldig bra allikevel. Arrangementet i Kovdor var tverrkirkelig og lovsangere fra 3 menigheter deltok. Vi ledet litt etter tur og sang og spilte litt sammen også. På søndag var jeg innom nabomenighetens møte før vi forberedte lovsang på formiddagsmøtet i pinsemenigheten vår der.
Menigheten i Murmansk er kjent for å være sterk på undervisningsbiten. I mange år har kirka hatt sin egen bibelskole der det også har kommet tilreisende fra hele fylket for delta. Man har til og med hatt et opplegg med bibel-utdanning på høyskole-nivå. Ca.50 personer gjennomførte den over 4 år og fikk en bachelor. De siste 2 åra har menigheten startet et bibelkurs som går over 2 kvelder i uka – en kveld med teori og en med praksis i grupper. Temaene er ulike – fra Kristoligi, læren om menigheten, de åndelig gaver osv. Det siste halve året har temaet vært eschatologi – læren om den siste tid. Dette er jo veldig aktuellt for tiden og det er ca. 70 personer som besøker dette kurset. Jeg har også slengt meg med på undervisningen på dagtid, da alle kveldene mine er opptatt til øvelser, grupper, møter av ulike slag. For å bli døpt i menigheten i Murmansk, må man delta på dette kurset i minst 4 uker, samt få med seg et eget seminar med ABC-undervisning. Menigheten har også gått til innkjøp av utstyr til streaming av seminaret slik at gruppen som følger det fra Lovozero, kan få alt med seg.
Den 1. Juni dro jeg i vegen på ferie-tur til Toljatti i Sør-Russland. Jeg hadde med meg Toma som kommer derfra. Vi kjørte innom mange steder på turen dit (300 mil) og hadde fellesskap med mange kjente i Nadvoitsy, Sortavala, St.Petersburg, Moskva og Michurinsk. Sightsa mange nye plasser spesiellt for Toma. Jeg fikk også 10 dager i Toljatti før jeg måtte vende snuten nordover igjen. Mest soling og bading på stranda ved Volga, men også litt engasjement i pinsemenigheten Troens Tabernakel (menigheten til Toma) – lovsangsledelse og fellesskap med lovsangsteamet. På tilbaketuren fikk jeg med meg et bryllup i Petrozavodsk og fikk den ære å kjøre brudeparet som er venner av meg, til kirka.
Takk for at du og dere står med i forbønn og støtter økonomisk ! Det er lenge siden vi har trefftes nå og jeg skulle gjerne kommet meg en tur hjem. Eller at noen av dere kunne komme hit på besøk og være sammen og se hva Gud gjør her. Men så lenge dette ikke er mulig, er det godt vi har internett og kan dele nyheter slik.