Den første uka i januar arrangerte Royal Rangers-gruppa hos oss i Murmansk leir for hele Nord-Vest- Russland. Siden det var vinter, så ble den sjølsagt holdt innendørs. Lokalet vårt er stort nok til å huse både møtesal, matsal og rom hvor gruppene kunne samles, og hvor folk kunne sove på sal. Royal Rangers-grupper kom reisende fra Kola-halvøya; Lovozero og Kovdor, fra Karelen : Pjaozero og Nadvoitsy, og St.Petersburg. I denne korona-tiden hvor de fleste leirer og konferanser er satt på vent, har vi i Murmansk en fantastisk mulighet i og med at kirka vår er stor nok til å romme mange mennesker, og at vi etter loven har mulighet til å arrangere store happeninger, fordi lokalet er registrert som en kirke, og da går vi under unntaksregel mht begrensinger. Vi hadde ihvertfall en flott leir og mange fine møter og fellesskap. Ungdomslovsangsteamet som jeg har fostra fram, leda lovsang 2 ganger om dagen.

Besøk fra Arkangelsk fikk vi også den første uka i januar. Det er jo russisk juleferie, så de fleste har fri. Pastor Sergei Latyshev var vår gjest og han er ikke noen typisk A4-pastor. Han har langt svart hår og skjegg og går alltid i svarte jeans og caps. Han trakterer gitar og bass og synger og spiller rock. Opptrer mye rundt på barer og kafeer og evangeliserer sammen med gruppa si. Men han er altså også pastor for en stor menighet i Arkhangelsk. Han leda lovsang hos oss en lovsangskveld hvor vi samla sammen et team fra flere byer på Kola-halvøya, og prekte på ungdomsmøte.

• 

• 

• 

Fra og med januar har jeg tatt et initiativ til å reise hver lørdag ut på evangelisering i kommunen som omkranser Murmansk, Kolski raion som det heter på russisk. Dette er en av de største kommunene på Kola-halvøya, og den er en av de minst nådde hva gjelder evangeliet. Jeg har lenge bedt og tenkt på denne kommunen, og innimellom har jeg kjørt innom ulike landsbyer der for å be for folket der og at Guds rike må komme dit. Flere ganger har jeg stillt spørsmål til ledere om det er noen som har reist til landsbyer der og forkynt evangeliet der? Da vi som menighet begynte å be konkret for denne regionen, tenkte jeg at nå er kanskje tiden inne for å be mer konkret for evangeliseringa der. Vi begynte å reise til landsby etter landsby,  delte ut gaveposer med evangelisk litteratur til alle husstander og samtalte med folk vi møtte der. Etter hvert har det blitt et mer eller mindre fast team som reiser, og noen ganger er det kø for å bli med – det er ikke plass i bilen til alle som ønsker !

I Kolski raion er det noen landsbyer der andre menigheter har starta opp menigheter. Jeg satte ikke igang evangelisering der, men formidla til menighetslederne våre at vi må tilby disse menighetene å trå til med felles innsats her. Etter noen uker samla pastoren vår menighetlederne der og vi kunne dele med hverandre om hvordan vi praktiserer evangelisering og hvilke planer hver kirke har på dette området. Flere medlemmer i andre menigheter begynte å bli med oss på evangelisering ute i ulike landsbyer. Etterhvert planla vi felles outreah i Kildinstroi og Zverasofkhos, landsbyer der den Fullevangeliske kirka i Murmansk har starta opp menighet og cellegruppe. Vi var hele 16 personer med på outreach flere lørdager på rad ! Flere mennesker ble frelst! Dette prosjektet har forent flere pinsemenigheter i Murmansk og vi har hatt flere treff på tvers av kirkesamfunnene der vi har bedt og samtalt om planer og drømmer for framtiden.

Cellegruppa som jeg satte i gang i høst, har jeg gitt fra meg, da det oppstod konflikt hos kjæresten til assistenten min i forhold til meg. Han likte ikke måten jeg snakka på og leda gruppa på. Da sa jeg at hvis problemet deres er meg, så trenger ikke jeg å forstyrre deres vekst og utvikling. Da er det bedre at dere lærer dere å lede gruppa på deres egen måte. Jeg har mer enn nok å drive med. Disse problemene kjenner ikke folka i gruppa til.  Jeg skjerma dem fra dette slik at folka skulle ha så mye tiltro som mulig til de nye lederne. De mista imidlertid noen av ungdommene som forsvant ut etter at vi skifta ledere. Jeg er enig i at dette var ikke den beste måten å løse denne konflikten på, men det er ikke opp til meg å ta de endelige avgjørelsene for gruppene og ungdomsarbeidet. Jeg hjelper nå i en voksen cellegruppe som trenger støtte.

Ungdommene i menigheten vår fortsetter med evangelisering på parkeringsplassen vår annenhver søndag. Der deltar jeg aktivt, siden det ligger mitt hjerte nært. Jeg tar med gitaren og synger evangeliserende sanger på russisk, samt at jeg og ungdommene har øvd inn flere danser som vi framfører. Kreativiteten vokser, og nå har de kommet opp med en ide om lotteri på fortauet utafor kirka. Alle som trekker lodd får te, kaffe og bolle i gevinst. Slik kommer de inn på parkeringsplassen og vi kan slå av en prat med dem.

I begynnelsen av februar kan man si at jeg ble frastjålet lommeboka mi. Jeg og et vennepar av meg var innom en kafe etter et bønnemøte og spiste kveldsmat. Jeg glemte tilfeldigvis igjen lommeboka på toalettet deres, og da jeg kom innom kafeen for å hente den etter 2 dager (oppdaget det ikke før på kvelden neste dag), hadde de ikke funnet den! Det viste seg at jeg var siste besøkende den kvelden, så det er ingen tvil om at vaskepersonalet fant lommeboka neste morgen. Videokamera i lokalet viste at jeg ankom kafeen med lommeboka i hånden, og forlot kafeen uten den. Etter flere henvendelser til kafeen om at de måtte levere tilbake lommeboka mi, hvorpå de forklarte at de ikke hadde funnet noe, henviste de meg til politiet. Jeg gikk da til anmeldelse av personalet i kafeen, meldte hendelsen som tyveri. I lommeboka var det 2 bankkort og førerkort som jeg mista. Har måttet kjøre med midlertidig kjøretillatelse så lenge, og bankkortene har jeg fornya. Det ble jo en utfordring å skulle ordne nytt førerkort, da jeg fikk beskjed av Statens vegvesen at jeg må møte på et norsk traffikkstasjon fordi bildet er så gammelt at det må tas på nytt. Jeg kan jo ikke reise til Norge foreløpig pga av korona. Dvs jeg kan reise ut til Norge, men da slipper ikke Russland meg inn igjen i landet. Derfor velger jeg å bli her i Russland. Etter å ha forklart situasjonen min, fikk jeg bistand fra det Norske konsulatet i Murmansk til å sende bilde og underskrift til Kirkenes, så nå er det nye førerkortet på veg i posten til meg. Historien med lommeboka og politianmeldelsen er imidlertid ikke over, da jeg jeg fikk svar fra det russiske politiet der forklaringen min ble omgjort og for å si det rett ut – forfalska. Jeg ble sitert på at jeg ikke anså dette som et tyveri og at det fantes ikke bevis på dette. Denne saken er tydeligvis ikke stor nok til at de vil bruke ressurser på den.

Som vanlig forberedte vi i lovsangsteamet koropptreden til Påske 4.april. Til jul hadde vi ikke hjelp av vår kjære tilreisende korleder, Toma. Til Påske hadde vi forventing om litt hjelp, da det er krevnde for meg å drive med dette. Jeg satte i gang forberedelsene i januar da jeg fant bra sanger med noter. En sang jeg gjerne ville at vi skulle synge, fantes det ikke kornoter til, så jeg og Toma satte igang å arrangere sangene for kor over internet, da hun fortsatt var i hjembyen sin Toljatti. I begynnelsen av mars kom hun til Murmansk og tok over kor-øvelsene. Det gikk veldig bra med synginga og folk var veldig glade og fornøyde og takket så inderlig mye for festhøytiden vi stelte i stand til dem. På slike høytider har vi trommehjelp av en veldig dyktig trommeslager som er kristen og var aktivt med i lovsangsteamet for mange år siden. Han er funksjonshemmet og sitter i rullestol, så basstrommeslagene i sangene må han spille inn på forhånd. Dette går veldig bra, spesielt når vi øver igjennom alt bra på forhånd. På denne måten blir også jeg frigjort så jeg kan synge også, og det er bra !

En onsdag i måneden blir jeg bedt om å lede lovsang på ledermøter for cellegruppeledere. Jeg tar da med meg sangere som synes det er litt ”skremmende” å synge i lovsangsteam på større møter, i mindre sammenhenger går det mye enklere for dem.

Evangelisering i Kolski kommune – i april og mai brukte vi mer tid utendørs i landsbyene til tross for snø og kaldt vær. Jeg tok med meg gitar og flere av folka våre har samtalt og bedt med mange til frelse. I alt er det over 10 personer som har tatt i mot Jesus ! Vi har blitt litt kjent med tronede som bor i et fåtall av disse landsbyene.

Hver lørdag har Royal Rangers samling for alle barna og tenåringer som er med der. Jeg har blitt bedt om å synge lovsanger med dem, og tar med litt barnesanger med bevegelser siden det er såpass mange barn der.

• 

• 

• 

Gjennom kristne venner i Sverige har jeg blitt kontaktet av en broder fra Holland som vil støtte arbeidet rettet mot samer på Kola-halvøya. Han har vært flere ganger på besøk i samelandsbyen Lovozero og kjenner kristne der som driver systue og hjemmegruppe for samer. Han gjorde også et forsøk på å søke støtte til å dekke utgifter i forbindelse med utstyr til streaming av seminarer Murmansk -Lovozero. Det måtte kjøpes inn kamera og stor flatskjerm. Det nederlandske fondet avviste søknaden, men det er gledelig at folk bruker kreativiteten sin til å hjelpe arbeidet her nord.

Siden lokale krefter har startet opp Royal Rangers i Lovozero, en av utpostene våre, så reiser jeg ikke lenger dit så ofte. Men det blir noen turer innimellom dit, da jeg har veldig gode venner der. Da samler jeg ofte gjengen og har en ungdomssamling. Også i Monchegorsk, 130 km sør for Murmansk, fortsetter jeg og et team med ungdommer å ha ungdomssamling. Det har blitt en stabil gjeng der nå på 3-4 tenåringer. Vi deltar gjerne på møtet utposten vår i Monchegorsk har først, leder lovsang der, og så tar vi med oss ungdommen til et annet rom og har samling med dem.

Jeg har flere ganger denne våren deltatt på Zoom møter for å holde kontakten hjem til Norge og med resten av verden. Vekkelseskonferansen på nordkalotten inviterer ca hvert kvartal til bønnemøter for kontakter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Pinsemisjonens internasjonale leder i Norge inviterer også misjonærer fra hele verden til å delta på 45 minutters bønnemøte på Zoom hver måned. Fint å treffe folk på denne måten og oppmuntrende å stå sammen i bønn i denne spesielle tiden.

Som seg hør og bør, satte vi igang med kor-forberedelser til pinse så snart påsken var over. Det er jo bare 50 dager imellom disse høytidene så vi måtte bruke tida godt. Vi hadde 2 øvelser i uka og øvde oss til og med på å synge på engelsk. Toma, som hjelper oss med korarbeidet når hun har mulighet til å reise hit for en sesong, ledet øvelsene. Både hun og jeg liker gospel, og vi fant ut at den lyder ikke på samme måten på russisk som på engelsk. Vi la da inn et vers og kor som folka skulle lære på engelsk. Vi forberedte oss bra og øvelser med musikerne hadde vi også regelmessig. Men det oppstod et problem som viste seg var vanskelig å løse. Broderen i menigheten som har styrt lyd i 20 år, fant ut at han skulle skifte menighet. Det er et resultat av splittelsen menigheten vår har vært igjennom de siste par åra. Kona hans hadde gått ut av menigheten sammen med en gruppe som gjorde det samme. Problemet var jo også at lydmannen ikke hadde fostret opp et team rundt seg som kunne styre lyd like bra som ham, og dermed ble det et hull når han forsvant ut. Ungdommen gjorde så godt de kunne, og det går bra med lyden på vanlige søndager og fredagsbønnemøter. Men å styre lyd med kor, klarte de ikke. Treningen på øvelsene var ikke nok. Dette forsto vi ikke før sluttresultatet ble så dårlig at det ikke var verdt å vise fram, så vi måtte skjære bort koropptredenen fra videopptaket. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med koret i nærmeste framtid, for det er ingen vits å bruke masse tid og krefter på forberedelser, når vi ikke har lydmenn som kan sette prikken over ien så resultatet blir bra. Det vil ta tid for unge lydmenn å lære seg denne kunsten. Vi diskuterer muligheten for å leie inn lydmann til et slikt prosjekt, men har ikke blitt enig om hvordan vi gjør dette ennå.

Siste helga i mai dro jeg og et lite team fra Murmansk til utposten vår i Kovdor, en by sør på Kola-halvøya for å lede på bønn-og lovsangskveld. Dette var rett etter pinse og mange i lovsangsteamet var slitne etter lang og intensiv forberedelse til pinse. Litt sjukdom også, derfor ble det ikke noe stort team som reiste, men det gikk veldig bra allikevel. Arrangementet i Kovdor var tverrkirkelig og lovsangere fra 3 menigheter deltok. Vi ledet litt etter tur og sang og spilte litt sammen også. På søndag var jeg innom nabomenighetens møte før vi forberedte lovsang på formiddagsmøtet i pinsemenigheten vår der.

Menigheten i Murmansk er kjent for å være sterk på undervisningsbiten. I mange år har kirka hatt sin egen bibelskole der det også har kommet tilreisende fra hele fylket for delta. Man har til og med hatt et opplegg med bibel-utdanning på høyskole-nivå. Ca.50 personer gjennomførte den over 4 år og fikk en bachelor. De siste 2 åra har menigheten startet et bibelkurs som går over 2 kvelder i uka – en kveld med teori og en med praksis i grupper. Temaene er ulike – fra Kristoligi, læren om menigheten, de åndelig gaver osv. Det siste halve året har temaet vært eschatologi – læren om den siste tid. Dette er jo veldig aktuellt for tiden og det er ca. 70 personer som besøker dette kurset. Jeg har også slengt meg med på undervisningen på dagtid, da alle kveldene mine er opptatt til øvelser, grupper, møter av ulike slag. For å bli døpt i menigheten i Murmansk, må man delta på dette kurset i minst 4 uker, samt få med seg et eget seminar med ABC-undervisning. Menigheten har også gått til innkjøp av utstyr til streaming av seminaret slik at gruppen som følger det fra Lovozero, kan få alt med seg.

Den 1. Juni dro jeg i vegen på ferie-tur til Toljatti i Sør-Russland. Jeg hadde med meg Toma som kommer derfra. Vi kjørte innom mange steder på turen dit (300 mil) og hadde fellesskap med mange kjente i Nadvoitsy, Sortavala, St.Petersburg, Moskva og Michurinsk. Sightsa mange nye plasser spesiellt for Toma. Jeg fikk også 10 dager i Toljatti før jeg måtte vende snuten nordover igjen. Mest soling og bading på stranda ved Volga, men også litt engasjement i pinsemenigheten Troens Tabernakel (menigheten til Toma) – lovsangsledelse og fellesskap med lovsangsteamet. På tilbaketuren fikk jeg med meg et bryllup i Petrozavodsk og fikk den ære å kjøre brudeparet som er venner av meg, til kirka.

• 

• 

• 

Takk for at du og dere står med i forbønn og støtter økonomisk ! Det er lenge siden vi har trefftes nå og jeg skulle gjerne kommet meg en tur hjem. Eller at noen av dere kunne komme hit på besøk og være sammen og se hva Gud gjør her.  Men så lenge dette ikke er mulig, er det godt vi har internett og kan dele nyheter slik.

Hilsen fra Kari i Murmansk

September er måneden da man starter en ny sesong etter sommerferien. Her på Kola-halvøya er sommerferien ganske lang – hele 3 måneder, så det tar litt tid før man kommer igang igjen i september også.

Pinsemenighetene i Olenegorsk og Monchegorsk arrangerte bønnekonferanse der i midten av september. Jeg tok med meg en gjeng fra menigheten vår i Murmansk, og vi var med og leda lovsangen sammen med teamet fra Olenegorsk både fredag og lørdag. Det er veldig bra, for våre menigheter har dessverre ikke så mye samarbeid. Noe av kallet jeg kjenner på her nord, er å være med å bryte ned murer som har oppstått menighetene imellom. Og være med å legge til rette for enhet.

I september hadde vi også besøk av 2 profesjonelle kristne musikere fra Moskva som hadde konsert i kirka vår. Det kom mange ufrelste på konserten og de fikk høre fine vitnesbyrd om Jesus og vakker musikk. Veldig bra at vi kan bruke lokalet vårt i Murmansk til slike arrangementer og at det er forholdsvis lett å samle folk som ikke går på møter oftest til slike konserter. Dette er en flott evangeliseringsmulighet og det er tydelig at menigheten har et godt rykte.

Lørdag 5.oktober fyllte vi 4-5 biler med damer fra Murmansk og Kola-halvøya og dro til Kirkenes på kvinnemøte. Vi tar med så mange damer det er tolkeutstyr til (16 personer) og jeg sørger for tolkinga. Det er 2. året på rad vi blir invitert dit, og det er ikke noe problem å samle folk til dette arrangementet. Mange damer som vil være med og vi deltar med lovsang på russisk-norsk-engelsk og vitnesbyrd. De russiske damene koser seg spesiellt ved kakebordet og vil gjerne ha oppskrifter på ”Verdens beste” o.l!)

Dagen etter var bursdagen min (6.10) og jeg dro i veg direkte til Karelen rett etter lovsangen søndag formiddag. Det er 1300 km å kjøre så jeg kom ikke fram til Harlo før på morrakvisten den 7.okt, fikk sove litt før jeg satte igang og tolke for 4 gjester fra Volda. Det er veldig trofaste venner fra Sunnmøre som kommer på besøk til Karelen hvert år. De besøker fast menighetene i Harlo, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga, noe som blir satt veldig stor pris på av russerne.

Fra 21. Til 31.oktober dro jeg hjem til utsendermenigheten min i Neverdal i Nordland. Jeg tok med meg Toma, ei god venninne og vi gikk mye turer i den flotte Nordlands-naturen. Koser meg alltid veldig i Meløy som kommunen heter. Vi hadde også litt møter rundt omkring, på Reipå og Sør-Arnøy, menigheter som også støtter meg og arbeidet i Russland. Og sjølsagt i Sion Neverdal.

Fra 1.-3. November hadde vi i Murmansk besøk av lovsangsteamet i den største pinsemenigheten i Karelen, Petrozavodsk. Dette initiativet tok jeg og vi i lovsangsteamet i Murmansk, for å skape utveksling lovsangsteamene og menighetene imellom. Det var 9 voksne og 4 barn som kom reisende med tog og de hadde seminarer og workshops på dagtid og på kvelden hadde vi felles lovsangskvelder, samt at de ledet lovsangen søndag formiddag. Som gjensvar blir lovsangsteamet vårt invitert til Petrozavodsk til våren. Vi fikk veldig god kontakt og utvekslet mye erfaring.

Med det samme jeg hadde besøk av venninne og kollega i leirarbeid fra Petrozavodsk, tok jeg og henne initiativ til å snakke med pastorene våre i Murmansk om arrangering av ungdomsleir for alle menigheter på Kola-halvøya. Vi fikk god respons og begynte å planlegge u-leir i mars.

Utover hele høsten fortsatte vi å sende evangeliseringsteam til Kirkenes omtrent hver uke. Det utadretta tiltaket foregikk ute på torget foran biblioteket helt i sentrum av Kirkenes. Jesusteltet ble satt opp med stand, litteratur, formkake, saft og kaffe. Etterhvert som det ble kaldere i været, brukte vi bålpanne som vi fyra opp ved i, og da hadde vi et blikkfang og et sted vi og forbigående kunne varme oss. Grilla også pølser noen ganger. Vi fikk god kontakt med mange mennesker, i alle aldre, og på flere språk. Norsk, russisk og engelsk. Mange åpne mennesker og vi var nær ved å be frelsesbønn med flere. Veldig godt samarbeid mellom russerne og nordmenn, og til tross for at jeg ikke alltid kunne være med og tolke, greide russerne seg veldig bra. De visste hva som var oppgaven – oppsøke russisktalende og forynne, vitne og be for dem. Menigheten Kristent Fellesskap er den som har vært mest aktivt i dette arbeidet, sammen med folk fra Pinsemenigheten Smyrna og Betania, Normisjon. Vi holdt på trofast helt til midt i advent, før vi tok juleferie for en stund.

Denne høsten har vi hatt en utfordrende tid i menigheten vår i Murmansk. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det har oppstått en gruppe mennesker (tydeligvis over noen år) som har vært misfornøyd med mange ting i menighetslivet og misfornøyde med hvordan pastorene jobber. I mai ble en av pastorene avskjediget pga anklage om tendeser til vranglære og ubibelske metoder i pastorgjerningen. Jeg mener sjøl at det hadde kanskje vært mulig å rette opp på feilene han gjorde for å beholde ham og den viktige tjenesten han gjorde, men siden det ikke er opp til meg å bestemme det, legger jeg meg ikke opp i detaljer om det. Etter at denne pastoren ble avskjediget, danna det seg en gruppe rundt ham som protesterte på denne avskjedigelsen. Når høsten kom, fant de ut at de skulle skrive et brev til pastorrådet der det ble bedt om skriftlig forklaring på avsjedligelsen (i mai ble det holdt menighetsmøter der det ble forklart og folk kunne stille spørsmål). I tillegg ble det tatt opp spørsmål ang. menighetsstruktur, økonomistyring og de foreslo dialog over disse temaene. Det ble satt igang en underskriftskampanje over telefon – over 50 personer skrev under på dette brevet som ble rettet til pastorene i menigheten vår i Murmansk.  Menighetsledelsen reagerte veldig negativt på dette brevet, og oppfattet det som et forsøk på å splitte menigheten. Det ble straks arrangert dialog-treff og mange spørsmål fikk sin forklaring av hovedpastoren Viktor, men man kunne fortsatt ense at mange av disse ikke hadde tillitt til ham.

I forbindelse med disse hendelsene i høst ble flere som sto i aktiv tjeneste i menigheten og hadde underskrevet brevet, satt på vent i forhold til ansvaret deres i menigheten. Det gjaldt flere ansvarlige i ungdomsarbeidet, barnearbeidet, cellegruppene og noen i lovsangsteamet. Derfor har jeg fått mer ansvar i ungdomsarbeidet etterhvert – har nå hovedansvaret for lovsangen hvert ungdomsmøte på søndagene. Folk å spille og synge med har det også blitt færre av da de forrige ungdomslederne har sagt fra seg ansvaret og noen av de andre aktive i u-arbeidet også har sluttet å komme. Vi hadde 4 hjemmegrupper for ungdom, men alle ble lagt ned i høst. Jeg fikk forespørsel fra pastoren om å danne ei hjemmegruppe for ungdom en kveld i uka. Så som dere skjønner er det en utfordrende tid i Murmansk og dette er et stort bønneemne som jeg vil be dere ta med.

Men jeg fortsetter arbeidet og tjener min Herre og Mester med glede. I slutten november ble jeg og team fra Murmansk invitert til landsbyen Pyaozerski i Nord-Karelen for å evangelisere der og i nabo-landsbyene Tungozero og Sofporog. Det kom også et team fra Petrozavodsk i Karelen dit. Vi gikk på husbesøk på formiddagen og snakket med folk ute på gata, inviterte til møter som vi hadde hver dag i de forskjellige landsbyene. Det kom ganske bra med folk og vi vitna for dem og sang evangeliske sanger. Besøkte også det lokale gamlehjemmet og fikk bedt med mange. Den siste kvelden dro vi til nabokommunen Kalevala og hadde evangelisk møte i pinsemenigheten der. Lokalet fylltes opp med mange ufrelste – en veldig bra kveld ! Vi dro fornøyde hjem til hvert vårt – et team nordover og ett team sørover. Det var spennede å jobbe sammen, to team som ikke kjente hverandre fra før.

Da har jeg skrevet mye allerede, så det får holde for denne gang. Og enn en gang, beklager forsinkelsen. Har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene.

Tusen hjertelig takk for støtten i forbønn og økonomisk ! Godt vi er mange som kan stå sammen om arbeidet her øst ! Skal hilse så mye til dere fra hele menigheten her i Murmansk, og alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya !!

Hilsen fra Kari P. Myre

Her kommer endelig rapporten for 2. Kvartal. Det blir litt problematisk å rekke å skrive alltid i rett tid, da det er sesonger da jeg har veldig mye å gjøre og reiser mye. Deriblant blir det slik om sommeren ser det ut til. Så dere får ha litt tålmodighet med meg !) Nå har tempoet roa seg ned for i sommer og jeg er hjemme i Murmansk og i gang med de vanlige gjøremålene og tjenesten.

• 

• 

• 

• 

Første uka i april var jeg invitert til Ungdom i Oppdrag-basen på Borgen i Troms som tolk på lederdager. Det var endel russere fra Kola-halvøya samlet og noen menighetsledere fra Finnmark, Troms og en fra Bulgaria. Tanken var at vi kunne få slappe litt av og nyte god mat og fellesskap, samt be og lovsynge sammen og høre på bra prekener og ha noen samtaler over temaer som lederskap, konfliktløsning m.m. Jeg fikk utdelt eget rom og nøt freden, men hjalp selvsagt til med å tolke det skulle sies til og fra russisk og norsk.

Påskefeiring i Russland medfører som regel et litt spesielt opplegg på møtet 1. Påskedag. Det er ikke som i Norge at vi har Påskeferie og nyter late dager på fjellet eller hytta ;=)) Spesielt vi som er engasjert i sang og musikk i menighetene har nok å holde på med og forberede til påskefeiring! Og da blir det jo fest og feiring av Jesu oppstandelse – og det er bra! I år hadde vi i Murmansk et veldig spesielt besøk av ei ung dame som er begava i å lede kor og pianospill. Hun kom på besøk fra en by langt sør i Russland og så la det seg slik tilrette at hun kunne bli over påske og hjelpe oss med et lite kor-prosjekt. Det ble stor suksess og vi sang 3 herlige sanger 3-stemt, akkompagnert av musikerne våre. Hun gikk veldig lett inn blant alle sangere og musikere i teamet vårt og ble en god støtte og hjelpende hånd for meg spesielt etter at noen av nøkkel-musikerne og tidligere ledere hadde sagt de ville inn i andre tjenester. Nå har vi bare en trommeslager, og det er meg. Men jeg planlegger å fostre fram nye, unge.  Jeg og Toma, som dama heter, har blitt gode venner. Hun hjalp oss veldig med å gi gratis pianotimer og sangtimer til ungdommer og folk i lovsangsteamet.  Vi rakk også å dra til Lovozero på Kola-halvøya og lede lovsang og  opptre med de tre sangene vi hadde øvd inn. Jeg håper på en fortsettelse av denne turneen til andre menigheter på Kola hvis Toma kommer tilbake til oss i Murmansk. Akkurat nå har hun reist hjem til Toliatti i Sør-Russland.

Fra og med siste dagen i april dro jeg sørover til Lahdenpohja, Karelen for å hente folk og reise i vegen til Nord-Sverige på møteturne. Vi reiste rundt i Sverige fram til 14.mai og besøkte mest små steder. Jeg var sjåfør og tolk for en sanggruppe fra denne byen i Sør-Karelen. Det er andre turen for min del, de har gode venner på flere plasser i Sverige som gjerne vil ha besøk av dem og organiserer turne for dem. Vi var 8 personer tilsammen. 5 sangere og en pianist og gruppeleder utenom meg og gutt til. Vi fikk være til oppmutring for mange kristne på små plasser i Nord-Sverige, da vi hadde bønnesamlinger og ba sammen med folk og ba mye for vekkelse på småstedene i Sverige. Forutenom sangen og de fine draktene de har, som gjør inntrykk (!), var det veldig sterke vitnesbyrd de delte og det ble også en flott påminning om hva Gud kan gjøre i våre liv. Vi besøkte plasser som Haparanda, Byske, Fallfors, Piteå, Alvsbyn, Boden, Rusksele, Storuman, Långsjøby og Dikanes. Gruppen fikk også med seg det som ble til overs etter reise-og kost-kostnader, noe som dekket 2 leirer og evangelisering menigheten i Karelen har arrangert i sommer.

Etter å ha kjørt gruppen inkludert hjelpesending tilbake til Karelen, tok jeg med meg Viktor og Valentina  fra nabobyen, Sortavala, hvor de er pastorpar, på tur til Volda. Vi var invitert dit for å feire 17.mai og ha litt fri hvor vi kunne få se og nyte litt av det vakre Nord-Vestland. En konsert som Pinsekyrka Eben-Ezer  i Volda arrangerer for å støtte Russlands-arbeidet ble det også anledning til å delta på. Det ble en veldig fin tur og mange fine inntrykk av flott norsk natur og vær! Jeg var jo med som tolk, kjøringa delte jeg og Viktor på.

Mai gikk med til mye reising og bilkjøring, så når juni kom, og jeg skulle ta litt av sommerferien hjemme i Os i Østerdalen, så tok jeg like så godt flyet fra Kirkenes til Oslo og tog videre, for nå hadde jeg fått nok av bilkjøring for en stund. Min yngste nevø, Øystein skulle konfirmeres nå, så det ble endel forberedelser med det, og sjølsagt deltakelse med sang og spill. Resten av familien min er også bra begavet på det området, og det er hyggelig at de vil drive med det, nevøene mine i Nord-Østerdalen. De har jo noen å slekte på i flere ledd! Mens jeg var hjemme i moderlandet, hadde jeg også møter på Røros, Alvdal og Trysil. Ellers nøt jeg ferien sammen med familie og venner på Os og Hamar. 

Tilbake i Murmansk, etter å ha spilt trommer til lovsangen på søndag (noe jeg rakk å gjøre flere ganger hver måned), fylte jeg bilen med ungdommer og reiste i vegen til Ungdom i Oppdrag-basen Borgen i Troms for å være med på sommerens  happening : Mission Adventures! Vi var rundt 80 deltakere – ungdom og deres ledere, 50 av dem kom fra Kola-halvøya, 20 fra Finland og ca 10 fra Nord-Norge.  Opplegget var først 3 dagers ungdomskonferanse inkludert trening og øvelser i dans og drama, og deretter ble vi delt inn i 6 team som skulle reise på forskjellige steder og evangelisere. Teamet jeg leda ble (som seg hør og bør=) sendt til Myre i Vesterålen ! Ellers var det litt utfordrende for arrangørene å finne nok steder i Troms og Nordland som kunne ta i mot oss i ferietiden, så 3 av teamene ble igjen på Borgen og hadde det som base, da vi andre reiste ut på outreach. Det ble også sendt team til Kolari i Finland og Evenskjær i Troms.   

Etter 5 timers kjøretur fra Borgen, kom teamet vårt på 13 personer fram til Myre i Vesterålen og vi ble veldig godt tatt i mot i Familiekirka der. Vi bodde på lokalet deres i 4 dager og hadde som viktigste oppgave å komme i kontakt med ungdommen der, ved hjelp av sport og spill, gateevangelisering og andre ting vi kunne finne på. Søndagsmøtet deres tok vi oss også av med lovsang, dans, vitnesbyrd, drama og preken. Alt dette ble selvsagt oversatt fra russisk til norsk og engelsk. Teamet vårt var internasjonalt : 7 russere, 2 nordmenn, 3 finner og en amerikaner! Vi fikk bra kontakt den første dagen, men da det var regn hele 2.dagen, fikk vi ikke fulgt opp kontakten, da alle satt hjemme. Så da brukte vi muligheten til å synge og spille under et tak ved Rema-butikken. Dag 3 var det heldigvis oppholdsvær og vi kunne vise fram alt de hadde brukt 3 dager på å lære – dans og drama, samt sang og vitnesbyrd på flere gatemøter. Bønne- og lovsangstur til det nedlagte fiskeværet Nyksund fikk vi også lagt inn, så det ble mange fine naturopplevelser samtidig som vi fikk vitna for folk, og vært til oppmuntring for den lokale menigheten og spesielt 2 kristne ungdommer der. Vel tilbake på Borgen hadde alle sammen oppsummering og det kunne virke som at teamet vårt hadde vært det mest effektive og fått gjort mye på kort tid.

Da er vi over i juli, så det får jeg skrive mer om neste gang. Mye som har skjedd i sommer.

En litt dum nyhet er at jeg fikk avslag på midlertidig kjøretillatelse med min nye russiske bil i Norge. Det var virkelig en strek i regningen, jeg hadde trodd det skulle være enklere å manøvrere seg fram i det norske byråkratiet enn i det russiske! Jeg gir meg ikke og kommer til å prøve å søke på nytt, men har ikke hatt kapasitet til det i og med all reisingen i sommer. Måten vi løser dette foreløpig er at jeg tar med meg russisk sjåfør som kan kjøre bilen min over den norske grensen og i Norge. Da går det bra. Norsk bilforsikring tegnes i vekommendes navn.

Vær med å be om at denne saken må løses slik at det blir enklere for meg å krysse grensene fra Russland og til Norge. Foreløpig må jeg bruke begge bilene, alt ettersom hvilken grense jeg skal over. Over til Kirkenes med russisk bil og sjåfør, mens over de fleste andre gernsene kan jeg bruke minibussen.

Takk for all støtte og forbønn, kjære venner ! Sammen kan vi gjøre mye for Herren her nord ! Gud velsigne hver og en av dere rikelig og mektig på alle måter !!

Hilsen fra Kari

Etter en liten juleferie hjemme hos familie på Os og Hamar i Hedmark, dro jeg tilbake til Russland. Og svingte en tur nedom Karelen for å ha nyttårsleir for ungdom i begynnelsen av januar.  På turen dit hadde jeg noen utfordringer med grensepassering og måtte kjøre en liten runde for å komme inn i Russland. Dermed fikk jeg muligheten til å ta med meg et søskenpar  som bor litt utenfor St. Petersburg, der gutten er funksjonshemmet og sitter i rullestol. De var veldig glade for at jeg kom og henta dem til leir.  Det var ellers ungdommer fra Petrozavodsk og Lahdenpohja på leiren som ble arrangert i menigheten i Lahdenpohja. Jeg synes det er flott at det ungdomsarbeidet som jeg startet opp der i 2014, blomstrer og utvikles fortsatt og nå er det såpass mange ungdommer i menigheten, både menighetsbarn og ungdommer fra barnehjemmet, så vi kan arrangere vår egen leir, og flesteparten av deltakerne er våre egne ungdommer.

    Continue reading →

1.-3. Juli startet med en veldig bra og viktig ungdomskonferanse i byen Monchegorsk. Det var menigheten i nabobyen Olenegorsk i samarbeid med Ungdom i Oppdrag som arrangerte den. I forbindelse med det jeg skrev i forrige rapport om de to ”leirene” innenfor pinsebevegelsen på Kola, så var denne konferansen veldig viktig for å forene ungdom som kanskje ellers ikke treffes så ofte. Jeg har nemlig lagt merke til at ungdommer fra enkelte menigheter på Kola-halvøya dessverre ikke kommer til ungdomskonferansene som vår menighet arrangerer. Så da sa jeg til våre ungdommer at det er kjempeviktig at vi drar dit ! Og jeg fikk med meg full bil ! Vi var 8 ungdommer fra Murmansk. Jeg deltok med å ha lovsangsseminar med en teoretisk og praktisk del der deltakerne skulle lære seg å spille en sang på et nytt instrument, eller synge i mikrofon, og deretter framføre det de hadde lært. Jeg tok også med meg noen av ungdommene som jeg kunne lede lovsangen sammen med. Det var jo mange deltakera fra Finland, Sverige og Norge der, så lovsangen leda vi på russisk og engelsk. Konferansens tema var ”Crossing borders” så dette var et brennaktuellt tema på mange måter. Det ble en veldig flott konferanse med mange sterke møter og fint fellesskap, bønnequis i byen Monchegorsk og tur ute i naturen. De fleste ville ikke reise hjem når det hele var over, og det lover bra !

Continue reading →