I denne perioden tenkte jeg først at det er vel lite å skrive om, for vi satt jo mest hjemme i selv-isolasjon og karantene. Jeg måtte til og med trosse noen regler for å komme meg ut idet fri og få meg frisk luft! En russisk forfatter har sagt at man kan bare forstå Russland med hjertet (med forstanden er det umulig!). Det er vel tilfelle med den perioden vi gikk igjennom her i Russland i april og mai. Vi kunne få bot for å ta oss en tur ut for å få frisk luft!
Søndag den 29. mars hadde vi det siste møtet dit folk kunne komme her i menigheten vår i Murmansk. Etter dette ble gudstjenestene kjørt kun i samarbeid med pastor-teamet. I begynnelsen var det uvant å lede lovsang for tom sal, men etterhvert fikk vi litt erfaring med online-gudstjenester på søndager. Hver fredag var det også online bønnemøter i kirka hvor vi ba for situasjonen og alle som er berør tav den. Lovsangsteamet var jo den delen av menigheten som var mest aktiv i denne perioden. Alle andre tjenester i menigheten ble satt på stopp – ungdomsarbeid, kafe, søndagsskole m.m. Vi i lovsangsteamet hadde masse å gjøre, og ble på ingen måte passivisert av denne korona-krisen. Det måtte også organiseres hvordan sangere og musikere skulle komme seg trygt til kirkelokalet, da det bare var lov å bevege seg utendørs fra hjemmet til jobben og tilbake. De av oss som kjører bil, hentet de andre og kjørte dem hjem etter møter og øvelser. Vi måtte også fylle ut skjemaer vi evt. skulle vise fram dersom bilen ble stoppet av politiet.
Siden det var karantene så kunne vi jo heller ikke samles i hjemmene som vanlig, så hver onsdag samles pastorene og hadde hjemmegruppe online. Jeg leda lovsang på hver gruppe. Alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya fikk jo med seg alt dette,ihvertfall de folka som hadde tilgang til internett. Det ble veldig populært etterthvert, og indirekte et fint eksempel på hvordan man kan ha en cellegruppe.
Ungdomsarbeidet ble også satt på vent i denne perioden – ingen ungdomsmøter eller spillkvelder ble arrangert. Vi hadde heller ikke kapasitet til å kjøre dette online. Men etterhvert dukka det opp et ønske om å samles på et eller annet vis. De som fikk lov av foreldrene sine, ble med å gå på besøk til en familie som har stor leilighet, hvor vi hadde fellesskap og ba sammen. Ungdommene henta vi og kjørte hjem i bil, så de ikke skulle bli stoppa og evt. bøtelagt. Disse besøkene var med å styrke ungdommen åndelig og føre dem sammen, så nå er de veldig sultne på fellesskap og å reise og oppmuntre andre kristne ungdommer!
Pinsehøytid ble det jo siste søndagen i mai, selv om det ble nært sagt tom sal i kirka i Murmansk, vi hadde jo håpet på at de strenge tømmene skulle slippes innen den tid, men slik gikk det ikke. Vi i lovsangsteamet satte med tillatelse fra ledelsen, igang å øve sanger fra ca. 1.mai, som skulle framføres til Pinse. Det ble 3 stemt kor-sang i gospelstil. Resultatet ble tilfredsstillende synes vi. Opptaket finnes på youtube.
Jeg og venninna mi, Toma, som har bodd hos meg det siste halve året, måtte jo bruke mye tid hjemme. Vi fant ut at vi kunne bruke den tida med nytte, og spilte inn alt– og tenorstemmer til lovsanger vi bruker vanligvis i lovsangsteamet. Hun er veldig god på å legge stemmer og harmonier på sanger, så jeg fikk veldig god hjelp med dette så lenge hun var her.
Når mai måned var over, drog vi i veg til Togliatti i Midt-Russland – det ble ferie for min del, og å flytte hjem for Tomas del. Vi tok det rolig og hadde det som en ferietur, brukte en hel uke på turen ned dit (3 100 km). Stoppet flere dager i Karelen og sightsa der. Jeg slappa av omtrent en hel måned der nede i Togliatti, det var godt og varmt der og jeg fikk solt meg på stranda og sett mange fine plasser i det området. Ble også kjent med nye folk og menigheter, selv om det var minimalt med muligheter til å betjene menigheter p g a korona – få menigheter som hadde åpne møter. Brukte 5 dager på hjemturen hvor jeg reiste via Karelen da jeg ville besøke noen menigheter og venner (det er en liten omveg). Jeg har aldri kjørt så langt innad i Russland før, men det gikk veldig bra, selv om jeg var alene bak rattet. Den 10. juli var jeg tilbake i Murmansk.
Jeg er ved godt mot og helsa mi er god! Takker alle dere som står med meg i bønn og støtter arbeidet på alle mulige måter!! Gud velsigne dere så inderlig og rikelig tilbake! Ser fram til å komme til Norge på besøk etterhvert! Det ser ut til at det kan bli en liten stund til, men vi får se hvordan ting legger seg tilrette. Hilser dere med yndlingsverset mitt, Sefanja 3,16 !
Hilsen fra Kari