HEI ALLE FADDERE OG ANDRE STØTTESPILLERE !
Greytown 22.Juni 2023
God Sommer til dere !
(Jeg er kjempeglad for at vi endelig er ferdig med en alt for lang og alt for het sommer)
Nå er Linn-Charlotte tilbake etter 7 ukers opphold i Norge. Det trengte hun og det var vel fortjent.
Hun var mye syk de siste 5 ukene før hun dro, halsbetennelse, ørebetennelse mm og tilslutt kusma.
Godt hun er tilbake.
Continue readingLinn Charlotte, vår misjonær i Sør-Afrika, er intervjuet på pinsemisjon.no
Kjære venner !
Vi, Linn-Charlotte og Elin, er glade for å kunne skrive til dere igjen her fra Sør-Afrika og takke hjertelig alle dere som
hjelper oss økonomisk eller med strikka-klær ol og med forbønn og hilsener. Vi er begge på plass nå og håper på mange måneder i jevnt samarbeid igjen.
Linn-C kom ut igjen 3. Mai etter noen velfortjente uker i Norge. Da hadde vi 1 dag sammen, så dro Elin til Norge og hadde en svært vellykka grå-stær-operasjon. Veldig godt å se så bra igjen. Og jeg kom tilbake 16.Juli.
Det er fortsatt vinter her, tørt og brunt , delvis kjølig ,har vært en del nattefrost, men disse siste ukene har vår vinter hatt nøyaktig temperatur som dere har hatt. Forskjellen er bare at dere i Norge kaller det sommer (ca mellom + 7 og +20). Det er nok innendørs vi fryser mest her, for det er kaldere inne enn ute.
Alle de 6 medarbeiderne går nå i assistent-trening på skift, en uke pr mnd. En dag inviterte skolen deres hele barnehagen til lekedag . Det var alle slags lekeapparater der. Da Ntando , 4 år kom hjem til bestemor sa han : « Det er sant det vi synger , at ingen er som Jesus , for i dag har vi hatt såå mye moro og lekt på nye ting og spist god mat, så ingen er som Jesus.«
I vinterferien i Juli hadde vi aktivitetsdag på Trustfeed, der Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet i gang barnearbeidet . Dagen starta med knapt 100 barn, men endte opp med 200. Godt at mange av barnearbeiderne våre var med, og Simphiwe kunne dra å kjøpe inn en full ladning med mat ekstra.
Like etterpå hadde vi en flott leir på Eshane for 5 – 12 klassinger. Alle barnearbeider ne fra Eshane, Ahrens og Mpalaza (20 i tallet) både organiserte og gjennomførte leiren. De hadde god erfaring fra forrige leir, og viste en trygghet og glede både overfor barna og hverandre.
Men midt i alt dette fine vi får gjøre for så mange, er det en smerte å se de som har det håpløst vanskelig. En dag kom en av diakonene på Ahrens og fortalte Linn-C om en barneflokk på 6 , mellom 1 og 12 år. Hun ble med og besøkte dem. Det fantes ikke mat i huset og huset var bare lånt. Mor og storesøster (som er mor til de 2) er borte og drikker for det meste. Vi fikk med en sosialarbeider for å få hjelp, hun sendte dem tilbake hvor de egentlig kom fra. Når vi besøker dem der, er det enda verre, og litt lengre unna, dermed vanskeligere for oss å hjelpe. Det er så utrolig trist å se hvordan mødre forlater barna og bare går ut med kjærester.
Ungene kommer trofast på barnemøter og søndagsmøter og diakonene og vi prøver å hjelpe med mat, men hvis vi skaffer mat og leverer der, blir den spist av andre eller solgt for alkohol, så det duger bare med ferdigkokt mat som ungene får spise der og da.
Cebo har kommet til oss. Han er den minste av de ungene vi hjalp ut fra elendigheten i fjor. Han har fått så god omsorg hos pastor Blessing og kona . Men kona har ofte fått stygge, anonyme meldinger fordi hun har tatt seg av ham. Så når hun nå har andre problemer også, så ga hun opp. Stakkars vesle Cebo 4 år. Nå har han sitt 5 hjem/bosted. Her i hjemmet tok de andre forsåvidt imot ham, men Thanda og Tha som er de eneste hjemmeværende, har jo sine egne små og er mest opptatt av dem. Xoli lar ham sove hos seg og bader ham morgen og kveld, men hun har jobb + er Linn-C tolk + svært opptatt fra før med alt vi jobber med og i tillegg baker for fortjeneste. Elin orker ikke enda engang å ta på seg en liten på fulltid og Linn-C har ikke tid. Hva skal vi gjøre? Vi ber om en riktig løsning.
I Fisanis familie har det også blitt store endringer. De fikk nytt gratishus som staten setter opp. Men mor forsvant med ny kjæreste og bor hos ham i elendige forhold. De to yngste, gutter, tok hun med seg. Fisani hadde lenge delvis bodd hos naboer og Mbali som er ei svært oppvakt jente, har gått sine egne veier lenge. Guttene fikk dermed ikke lengre skolegang , og den ene skal bruke epilepsi-medisiner, det ble selvsagt ikke fulgt opp. Mat hadde de ikke. Så fikk Simphiwe med seg en sosialarbeider og guttene ble plassert på Khayalami ,barnehjemmet som Mirjam og Hans Chr Holst har her i Location. Der trives de og har det så godt. Thandokwenza , 12 år uttrykker stadig hvor glad han er for at de bor der. De har fått begynne på skolen der de andre fra barnehjemmet går.
Det er mye mer vi kunne delt med dere både av gledelige og triste situasjoner vi jobber med, men dette holder for denne gang.
Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin
Kjære Venner
Her kommer en JULE-hilsen til dere fra Linn-Charlotte, Pastorene , Medarbeiderne og Barna i Sør Afrika. Og fra Elin som endelig fikk avbrekk. Kom til Norge 18. November og har retur-billett 16.Febr 2022. Jeg nyter enormt den kjølige lufta, og stillhet i så store eller små porsjoner jeg selv ønsker, sien jeg er så heldig å ha mitt eget hjem i Øyer. Linn-Charlotte, Dumisile, Blessing, Simphiwe, Xoli og flere nære medarbeidere, tar alt ansvar for virksomheten og omsorgsarbeidet.
Skoleevangeliseringen har vært intens i 2,5 mnd etter at skolene åpnet for fullt igjen. En rektor ville at skoleteamet skulle ha sjelesorg og utdrivelse av ånder, for det er så stort behov blant barna der. Det har vi ikke hatt mulighet til å gjøre, da det trengs masse tid. En må ta god tid med ett og ett barn. Det er ikke bare å drive ut ånder, ungene er såra og skada psykisk og åndelig å må få oppfølging og kjærlighet. Men nå er det sommerferie så skolene stenger rundt 5. desember.
Under måneder med lock-down, måtte vi finne alternative virkemåter. Det ble mange friluftsmøter. Var jo ikke lov med samlinger av folk, så vi måtte bare stille oss opp et sted, bruke høyttaler, og si at folka måtte forbli hvor de var, ikke komme nær til oss. De troende fikk god oppmuntring og mange nye fikk høre evangeliet. Da det ble åpent for samlinger igjen, har mange nye kommet til . Den store kirka på Ahrens er full og på Mpalaza skaffa vi et gammelt telt for å få plass, det er også ofte fullt. Hver søndag blir noen frelst. Ernest rapporterte 17 frelst forrige søndag og 7 sist søndag. De 17 kom med levende vitnesbyrd sist søndag.
Men vi fortsetter også med å farte rundt. 2 dager pr uke besøkes nye og tidligre hjem, enten for samtale(sjelesorg) eller et lite møte.
Vi har hatt 10 uker med nyfrelst-undervisning 1 gang pr uke. Og til dels for 2 grupper. Dumisile og Elin har den ene gruppa, Linn-Charlotte og Xoli har ei gruppe med nyfrelste, unge jenter. Vi har hatt dåp bare en gang i år pga koronasituasjonen.(Bilde 4)
Barnemøtene er i stor oppsving på alle plassene. Også på Trustfeed hvor Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet dem en del. Men de klarer seg stort sett sjøl.
Nå var det julesamlinger som sto for tur både for barnehagene, barnemøtene og i menighetene. Men i år måtte vi revurdere og endre programmene pga økonomien. Allerede i god tid før jeg dro, hadde vi planlegging sammen med gode hjelpere fra både Ahrens og Mpalaza. Og takket være dere som gir oss ekstra hjelp til jul, kunne vi kjøpe ett sett klær til 40-50 barn som ellers ikke ville fått noe. De vil bli henta hjem til oss den 25.Des. for mat lek og glede. (Bilde1:Noen av de som gleder seg )
Vi har hatt det så trangt økonomisk, men sendte et nødrop til alle støtte-menighetene. Responsen var så god, så vi kan fortsette å dra ut på landsbygdene med evangeliet og få se at hele samfunn blir endra da Jesus får bli Herre i enkelt-personer og hjem. Og vi kan få lage Jul for de mest trengende også i år. Selv om det ikke blir helt som det bruker. Pengene skal tross alt vare til skolestart i Januar. Innkjøp av mange ,mange uniformer og sko + betale skolepenger. Matprisene har økt enormt. Vi har måttet minske hjelpen til mange, enda det var ganske magert det de fikk fra før.
Alle i hjemmet vårt har vært flinke til å bidra til innsparing. For eksempel får alle ei ½ pølse på fredagen i stedet for 1, og kun kål ikke kål med kjøttdeig en annen dag osv. Det vises fort på budsjettet da 13 – 14 munner skal ha mat hver dag.
Familien vi hadde nødrop for i Mars, har hatt et godt år. Lite sykdom og trygt, stabilt liv. Eldstejente (14) har fått plass på ungdomsskolen i byen fra Januar. Hun har hatt 3 mils reise til skolen, og fått undervisning kun 1 dag pr uke hele tiden siden skolen åpna etter korona i August, så hun skal repetere 8. klasse. De 3 andre skolebarna har hatt bra skolegang, men vi hadde ikke annet alternativ enn å sende dem til stats-skolen i svartebyen der de bor. Undervisnings-kvaliteten er svært dårlig. De 2 minste får begynne i en kristen barnehage i samme område. Minste-gutten Cebo (4) har hele tiden bodd hos Blessing og kona som har en jevnaldrende gutt sjøl. Han har blitt tatt så godt vare på. Han var syk og døden nær flere ganger, men nå er han aldri veldig syk. Er lykkelig og velstelt. Søskenbarnet (29) som er «mor« for gjengen, har valgt Jesus som Frelser og Herre i livet sitt, og fra da, ble hun mer dyktig, mer glad, mer åpen. Hun har fått innvendig legedom etter mye misbruk og vanskelige forhold. (Bilde2)
Vi har hatt et slitsomt, utfordrende, vanskelig år, både pga koronasituasjonen, opprør, mye sykdom, mange skuffelser. For eksempel at vår egen Thanda fikk baby med en gutt hun ikke kjenner. Hun droppa ut av siste skoleår. Gutten har ikke gjort ferdig skolen og har ingen jobb. Men Thandas storesøster visste hvem han var og dermed fikk vi også vite hvem bestemora er. Henne kjenner vi godt, hun er i menigheten på Ahrens, og hun ønsker å hjelpe til med vesle Levi Luthando. Disse korona-årene har det vært en enorm økning med barn og unge (9 – 19) år som har fått babyer.
Men nå ved årets slutt ønsker vi ikke engang å repetere eller tenke på de negative tingene. Vi gleder oss over alt det gode vi har opplevd.
Dumisile har starta en liten, svært etterlengta barnehage/førskole på Mpalaza.(Bilde 3.)
Dumisile er dessverre svært ofte syk. Men står på med iver så snart hun er bedre. Vi har kun den runde steinkirka som klasserom, men opplegget er SÅ bra. 3 av kvinnene på stedet er så dyktige medhjelpere og så ivrige etter å lære. Ca 20 barn får hjelp der. Zandile og familien fikk sitt eget hus.
Svært mange enkeltpersoner og svært mange ektepar med store problemer, har fått hjelp til å gå videre, ved at vi har hatt undervisning og seminar og forbønn . Både vi i teamene og andre dyktige sjelesørgere og forkynnere har stilt opp i kjærlighet. Og Jesus er eneste løsningen for disse sårede menneskene . Han sa : Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, Jeg vil gi dere hvile.
Linn-Charlotte er mer og mer dyktig, og har også endelig kommet i gang med organisert Zulu-læring.
Linn-Charlotte skriver:» Jeg er Så glad for å være her og ta del i alt arbeidet. Livet for mange kan se håpløst ut i menneskers øyne, men Jesus er redningen. Nå før jul er gatene fulle av svært berusa folk, både barn og unge , natt og dag. Noen mennesker shopper og shopper, andre har ingen ting. Forskjellen er så uendelig stor, men det er så godt å få formidle Jesus til dem. Når jeg ser all denne nøden rundt meg, vet jeg at jeg ikke makter å gjøre så mye med det, men Jesus gir evig liv, når alt dette andre forgår. 1. Pet 1 : 3 – 5
I år har jeg måttet gå noen runder med meg selv i forhold til egne forventinger og krav til meg selv. Jeg har vært opptatt av å tilfredsstille alle rundt meg og mestre alt. Noe jeg selvsagt ikke klarer, og deretter føler jeg at jeg har mislyktes. Jeg er så glad for at jeg har Elin og medarbeiderne rundt meg som veiledere. Og Jesus den beste læreren. Jeg har funnet fred i Ham. Jeg er helt avhengig av Jesus, og fryder meg over å være under Hans vinger og har klart å legge av alle disse tankene.
Velsignet God Jul ønsker vi dere og takker inderlig for all støtte og forbønn.
Linn-Charlotte og Elin
Greytown / Øyer November 2021
Jeg, Elin Nordby (71) utsendt fra Tabernaklet Øyer i 1996, har siden da virka blant zuluene i Sør Afrika. Jeg er så takknemlig til Gud for hans verk. Svært mange har blitt frelst. Vi har dermed starta flere menigheter og bygd 4 kirker. Det er veldig mange foreldreløse barn og mishandla, misbrukte og forlatte barn. Ved Guds nåde har 47 barn vokst opp hos meg. Vi har hele tida lagt vekt på barnearbeid og pr idag drives stort barnearbeid i alle menighetene. Vi har også barnehager og leksehjelp i noen av kirkene, og grønnsaksdyrking.
13 skoler får jevnlig besøk, der over 12.000 elever samt mange hundre lærere får evangeliet. Vi rekker ikke over alle skolene som ber oss komme for å be for dem og bringe Jesus til dem. Herlig er det også med alle de ivrige medarbeiderne. Ca 40 del- eller hel-tids arbeidere. (Men alle må ha litt å leve av) Og Gud har også kalt Linn-Charlotte Jamt (31) fra Røros, til fulltidstjeneste her. Hun kom ut på fulltid i Januar 2020. Det er Guds store nåde og perfekte plan.
Vi har hatt 2 vanskelige år, med veldig mye korona smitte og død. 89.000 døde i landet. Derav mange rundt oss. Fra Jula 2020 og utover nyåret hadde både Linn-Charlotte, medarbeideren hennes og jeg korona. Vi takker Gud for at vi kom vel ut av det. Senere har flere av jentene i hjemmet vårt hatt korona. Vi er vel kjent med isolasjon og forsiktighet. Landet har vært nedstengt i lange perioder, Skolebarna har fått bare 30 % av den undervisningen de skulle hatt disse 2 åra. Økonomien i landet har gått kraftig ned.
Før var 50 % arbeidsledige, nå er de mange flere. I Juli var det politisk opprør, hvor det ble plyndra og brent både kjøpesentre, fabrikker, åkrer, medisinlager og trailere med varelevering. I denne vesle byen hvor vi bor, ble 30 butikker plyndra og 8 brent. Prisoppgangen er kraftig. De fattige er blitt fattigere, og vi har svært mange av dem i menighetene våre.
Vi bruker aldri å spørre om penger, vi bare bruker å be. Nå er det så prekært, at vi må informere venner i Norge og vi ber om at noen av dere som leser denne info, er planlagt fra Gud til å støtte arbeidet. Vi er takknemlige både for engangs-støtte og faste støtter. Men vi er i sterkt behov av flere støttemenigheter. Vi kommer gjerne på besøk når en av oss er i Norge på besøk.
Vi har stort sett svært små, men veldig ivrige støttemenigheter, som virkelig vet å satse på misjon, men med den økning vi har i arbeidet og den negative situasjonen i landet, er vi i behov av mange flere. Stadig blir folk frelst, de trenger undervisning for å bli stødige Jesu etterfølgere. Avstandene er store og bilene er stadig på farten for å nå ut med forkynnelse, oppfølging og alt slags virke.
Utsender-menigheter er altså Røros Pinsemenighet og Tabernaklet Øyer.
Kjærlig hilsen
Linn- Charlotte Jamt og Elin Nordby Greytown 14.Oktober 2021
Vi har fått ny oppdatering fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown:
Kjære venner i menighetene ! Greytown 05.August 2021
17.Juli sendte Linn Charlotte og jeg ut en kjapp informasjon om hva som foregikk her. Dere var jo sommerstengt da, så det ikke kunne leses opp offentlig, men de fleste av dere har sikkert fått med dere at det er noe urolig her + enormt med korona. Det er vår provins, Kwazulu-Natal som er hardest ramma av begge deler. Opprøret var utrivelig og kraftig noen dager , alt ble usikkert. Nødetatene ba folk være på vakt og klare til å evakuere.
Det er tragisk hvordan en liten gruppe , kan dra med seg folkemasser til å ødelegge . Det er brent, vandalisert og plyndra for milliarder og ødeleggelsene går ut over alle. De tror de kjemper for frihet og likestilling og nasjonalisme, men igjen er det de fattigste det går mest ut over.
1.5 millioner mennesker mista jobb, fra før av er det jo nesten 50 % arbeidsledighet.(70% arbeidsløshet blant unge i vår province) De fattige gateselgerne o.l mista dagevis med salg og småforretninger som ble plyndra og vandalisert, har ingen forsikring så de kan få hjelp til å starte opp igjen. Sukkeråkrer, sukkerfabrikker, enorme kjølelager, massevis kjøpesenter i storbyene osv ble helt tømt og mange brent. Likeså mange trailere som formidler varer og drivstoff til butikkene.
Her i byen ble bare 6 forretninger brent, 30 plyndra. Matkøene ble svært lange straks de bevarte kunne åpne igjen. Og matprisene er selvsagt steget ytterligere. Men nå får vi tak i all slags mat. Det virker rolig. Politiet har søkt regjeringen om flere soldater til vår provins. De tror nærværet av hæren er årsak til roen. Det ulmer mye . Skrives enormt mye i media, både rasistisk og annet politisk.
Vi gikk fra lockdown level 4 til level 3 i slutten av Juli. Og 2 August starta alle skoler opp igjen. Og nå med fulle skoleuker for alle i barneskolen og de fleste ungdomsskolene. Dermed er det fulle klasserom og skolegårder og stappfulle skoletransporter. Og allerede etter 2 dager er 3 skoler stengt pga mye koronasmitte. Den 3.bølgen har jo kulminert veldig i provinsen rundt Johannesburg, men her har den nettopp starta. Før helga døde 5 vi vet om eller kjenner, bare i location. 2 av dem fullvaksinerte, friske sykepleiere.
Vi fikk starte virksomheten forrige uke og hadde dermed møter og barnemøter. Vi hadde 7 samlinger fra fredag til søndag, Ahrens, Eshane og Mpalaza. Måtte ha utemøter på Ahrens og Eshane fordi det er begrensa til 50 innendørs. Til barnemøtet på Mpalaza kom ei kvinne nærmest løpende. Hun ønska Guds hjelp og nåde. Selv har hun feil med en hjerteklaff og nå hadde de oppdaga at sønnen på 14 år røkte hasj. Vi ønska henne velkommen til å delta på barnemøtet, så skulle vi ta tid m henne etterpå. Hun nøt og deltok i både sang og bønn. Deretter underviste vi henne om frelsens nødvendighet utfra Mat 9:2 – 7. Det første og viktigste er jo sjelens frelse, deretter helbredelse eller hva ellers vi trenger. Hun lytta og tok imot Jesus. Søndag var hun på plass igjen. Hadde overnatta hos slekt for å kunne komme på møtet, hun bor langt unna. Og da ville hun ha oss med til hjemmet. Der fikk vi treffe sønnen og undervise, hjelpe og be for ham, samt bestemor og søster som alle tok imot Jesus. Videre oppfølging og undervisning er neste akt.
På Ahrens ble flere frelst. Så vi fryder oss over at den Hellige Ånd ikke er hefta med «Lock down», Han har jobba hele måneden , mens vi har vært nødt til å sitte hjemme.
Vi har det bra , men blir veldig lei denne evindelige påpasseligheten med munnbind, spriting, avstand og hvor vi kan ferdes. Jeg skulle gjerne ønske å ta en tur til Norge, men det er ingen bedring i reise-restriksjoner.
Takk for at dere fortsetter å be for oss. Vi trenger det. Mange flere vi bør nå og mye jobb med undervisning i tillegg til usikkerhet i den politiske situasjonen og koronastresset , så kjennes det både i kropp og sjel. Linn Charlotte er i full fart og fortsatt beviselig i sitt rette element og kall. Hun hilser til dere alle.
Og alle medarbeiderne hilser, de er så glade for å være i gang igjen. Bare skoleevangeliseringen tar litt tid å få i gang igjen. Det har jo vært umulig nå i 1,5 år pga korona.
Kjærlig hilsen Elin
Vi har fått en kort oppdatering fra Linn-Charlotte og Elin om forholdene i Sør-Afrika akkurat nå, med ny smittebølge og opptøyer ute av kontroll (se under). Be om at det må roe seg og at de skal være trygge og slippe å reise hjem på grunn av denne situasjonen. De som trenger dem til daglig, trenger dem mer enn noen gang nå!
Kjære venner!
Greytown 17.Juli 2021
Vi ønsker å gi en liten oppdatering her fra Sør Afrika.
Mens vi er i tredje ukae av Lock-down har det skjedd store forandringer her. Som dere sikkert har fått med dere gjennom nyheter i Norge er det opprør i landet.
Den tidligere presidenten skulle fengsles pga en del korrupsjon osv. Ei politisk protestgruppe omringa ham i flere dager for å hindre at han skulle bli arrestert. Da han selv valgte å bli arrestert, ekskalerte det til opprør. På bare få dager hadde dyktige politikere greid å engasjere massevis kriminelle og spre uroen over hele KwzuluNatal provinsen hvor vi bor pluss Gauteng. Tusenvis andre var lett å rive med, for å plyndre kjøpesenter og butikker. Trailere på veien ble brent, alle hovedveier blokkert, fabrikker brent osv. Her i Greytown ble alle butikker beordra å stenge og forlate øyeblikkelig mandag morgen 12.Juli.
Dermed var det fritt leide.Det var trist å se hvordan de rapornerte byen på et øyeblikk. Alkohol var jo det første og viktigste de tok. Det var full trafikk og vandring mellom byen og svartebyen. Barn og unge ,kvinner og menn var fulle i flere dager og glade over å hente seg kjøtt og all slags mat. klær, sko, møbler, kjøleskap, TV osv. I 3 dager fikk de fortsette mens politi gjorde lite og soldatene uteble.
Motivet har klart vist seg nå å være nasjonalisme. Det uttales stadig tydelig i media at indere og kvite skal fjernes, så de får landet for seg sjøl. Vi ber om Guds visdom til å vite hva vi skal gjøre,. Vi ønsker ikke å være naive, men vi er heller ikke raske på å forsvinne. Vi elsker dette folket, vi er kalt til å vise dem Guds kjærlighet og vi vet de trenger oss.
Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin
Kjære venner i Norge. God sommer !
Tida raser avsted for oss. Nå tar dere snart sommerferie og vi har ikke skrevet fellesbrev siden slutten av Februar , bortsett fra oppropet i mars, om barneflokken som var i stor krise. De har det bra nå. Alle veldig glade for å være tatt
hånd om og få det de trenger av mat, klær, omsorg, vennskap osv. Pastor Blessing og kona Mpume, er de som har det daglige tilsynet. Ikke bare enkelt, Winnie som jo er voksen og skal ha morsansvar for de 4 søskenbarna og lillebroren sin, hun ville gjerne ha tilbake sine egne barn også selvfølgelig, nå når hun er i trygge forhold. Så hun henta sine 2 små
jenter 1,5 og 4 år. En gutt på ca 7, bor fortsatt hos slektninger, for ikke å avbryte skolegangen.
Dermed ble hun da plutselig mor for 7 mellom 1,5 og 14 år, 3 under skolealder, 2 i andreklasse, en i 4. og ei i 8.klasse. Winnie selv har jo både vært voldtatt og mishandla mye, og har mange egne problemer. Da er det lett å bli såra eller misforstå. Og Mpume som selv har sine problemer likeså. Så det er behov for mye sjelesorg, oppfølging og hjelp til å
komunisere og håndtere livet.
Cebo på 3,5 har vært mye syk hele livet og aldri fått god oppfølging. Så pastoren og kona har tatt seg av ham på fulltid. De har en frisk og fin 3 åring sjøl, som elsker Cebo og de har det så fint sammen. Mpume tar seg av medisiner og doktorbesøk. Politiet har levert beskyttelsesordre til onkelen, så han er kjempesint og sender truende beskjeder til Winnie, at han skal sende noen til å drepe henne. Han må møte henne i retten 5. Aug og hun gruer seg selvsagt veldig. De trenger mye forbønn.
Linn-Charlotte fikk heldigvis til en tur til Norge fra 3.mars til 13.April. Hun hadde vært her i godt over ett år , så det var nødvendig å få et avbrekk og ikke minst, få være sammen med familie og venner. Og heldigvis var det før påbudet om karantene-hotell. Hun rakk å besøke bare noen av støttemenighetene før restriksjonene stoppa alt i Norge. Takk for ekstra støtte til arbeidet ved hennes besøk. Og også hjertelig takk til alle dere som sendte med henne tynne ullklær ol spesielt til de mange småbarna som vi har på alle kanter. Alt er allerede i bruk. Takk også til dere som sender postpakker med ulltøy og solide leker til barnehagene.
20.april døde Nelly (27) , søstra til Thando. Har slitt med tuberkulose lenge. Lå på sykehuset i 2 ½ måned
uten besøk og nesten uten hjelp. Kun en gang fikk Thando 15 min hos henne, og Dumisile 15.min.
Sykepleierne lar pasientene bare ligge der da de er på enerom pga Tub. Og pga koronaregler fikk ikke
pårørende hjelpe til. Nå har jeg mista 2 av mine unger pga tuberkulose.
I April var det 10 dagers skoleferie. Vi har alltid ekstra arrangement for barn og unge når det er ferie. Så det ble 4 Sport / aktivetetsdager den uka. Med mye over 100 barn på Ahrens og på Eshane, vel 50 på Mpalaza ( og der ble det litt regn) og nesten 80 ungdommer på fellesdag for Eshane og Ahrens. Det er stor begeistring for slike dager. Alle barnearbeiderne er svært engasjert, og Linn C er jo en topp resurs i organiseringen av slike arrangement. Jeg nyter å slippe hovedansvaret for slikt.
Vi, spesielt Linn C, er i gang med hjelp på Trustfeed , for at de også kan komme i gang med grundig barnearbeid. Jeg har vært der et par ganger for undervisning, og så tok Linn C på seg å dra dem i gang, og veilede underveis(Bilde 2). Hun er sammen med dem noen lørdager. Det kryr jo av barn og unge hvorhen man snur seg. Der er det også mange tenåringer som hjelper de voksne med barnearbeidet.
I tillegg til at dette hjelper menigheten på Trustfeed til å hjelpe barn og unge der, så vil det i sin tur hjelpe Linn C med søknad om videre oppholdstillatelse. Dette er utpost til en gammel, registrert menighet som kan skrive anbefaling til departementet at de har behov for Linn C «tjeneste» og hun er ønsket i landet.
Dumisile har hatt lyst til å starte barnehage på Mpalaza siden vi bygde den vesle steinkirka der. Grunnskolen der er elendig, førskole fins det knapt, så en del barn blir transportert til byen. Månedsbetaling i minibussen er like mye som hele barnetrygda for dem som har det. Det har vært en eneste lærer for 1. til 6. klasse. Hver gang det regna, uteble læreren, hun kom fra Greytown. 7. klasse har de ikke ,da må ungene flytte fra landsbygda. De kan knapt å lese etter 6 år på skolen. Og mange små barn er mye alene fordi mødrene (de er ofte alenemødre) må ut for å tjene til livets opphold. De drar med lastebil kl 4 om morgenen for å jobbe i skogene, og er ikke hjemme før 6 – 7 tida om kvelden.
Dumisile lufta tanken om barnehage, for dem som går i kirka. Det var stor begeistring. Siden vi har bare ett rom, har vi begrensa antallet til 16 barn og ingen under 2 år.
Linn C hjelper dem innimellom, men hun har mer enn nok med den voksende barnehagen på Ahrens, som blir bedre og bedre i kvalitet etterhvert som den blir leda godt. Så på Mpalaza tar vi opplæring underveis for dem som hjelper til, og jeg hjelper Dumisile med førskoleopplegg. Hun er jo svært kreativ og dyktig sjøl.
Lørdag 29. mai hadde vi workshop for alle barnearbeiderne våre. Vi har jo barnemøter på Eshane og Ahrens hver eneste lørdag hele året og annenhver fredag på Mpalaza. Nå måtte vi avlyse barnemøtet for en gang å kunne bare ha tid med arbeiderne. De trenger å få oppmerksomhet, de trenger å få veiledning og påfyll til oppgavene. Vi hadde en herlig dag her i huset, 15 barnearbeidere og 12 tenåringer som er medhjelpere. De nøt dagen med lek, læring , mat
og godt åndelig fellesskap.
Korona situasjonen har vært fin her i ca 3 mnd, så vi har hatt muligheten til å gjøre alt det vi har ønsket. Unntatt skolevangeliseringen. Skolene går fortsatt med halve elevgrupper, og tar ikke imot noen utenforstående. I mange klassetrinn får barna gå på skolen bare én dag pr uke, fordi 7. og 12. klasse skal få gå hver dag. Så læringen både i fjor og i år er minimal. Damene på Ahrens som jobber med «homework.club» må både gjøre undervisningen de ikke får på skolen og leksehjelpen de ikke kan få i hjemmene sine. Dessverre har mange elever kun fått EN dag på skolen pr uke. Og det har ikke blitt endra selv om koronasituasjonen har vært så fin. Men nå er det vedtatt at etter vinterferien, 26.Juli skal alle tilbake i full skoleuke. Det høres ikke lurt ut, da 3.bølge korona begynner å øke på veldig nå.
Vi håper og ber om å ikke rammes så hardt denne gangen. De to forrige bølgene tok livet av nesten 60.000. Den indiske mutasjonen er kommet både til Johannesburg og til vår provins, også her i Greytown er det smitteøkning.
Jeg, Elin, hadde tenkt å ha 2 gode hjemturer pr år nå da Linn Charlotte er så godt inni arbeidet, men det er ikke lett å frigjøre seg. I tillegg har alle disse koronarestriksjonene gjort reising svært infløkt. Og jeg vil slett ikke bruke tid og penger på karantenehotell.
Vi vil igjen si hjertelig hjertelig takk til alle dere som støtter oss !!
På vegne av teamet, diakonene, barnearbeiderne og de mange barn og familier som får hjelp pga dere:
Linn Charlotte og Elin,
Greytown 1.6.2021
Vår misjonær i Sør-Afrika, Linn Charlotte Jamt kom hjem til Norge i begynnelsen av mars, og etter 10 dager i karantene og en mengde tester var ho klar for å dele bilder og historier fra Sør-Afrika og ordet om Jesus. Vi fikk henne på besøk først av alle, både på ungdomsklubben EndeligFredag og på gudstjeneste 14. mars, og vi er så glade for at vi rakk det før vi måtte avlyse gudstjenester igjen.
Kari Myre fra Os er misjonær i Murmansk med støtte fra bl.a oss. Ho var egentlig annonsert hos oss i slutten av april, men det blir det ikke noe av i denne omgang uansett hvordan reglene i Norge blir. Det er nok ikke så strenge regler innad i Russland som her, men pr i dag vil ho ikke slippe inn i Russland igjen dersom ho reiser til Norge. Det kan ho selvfølgelig ikke ta sjansen på, så hjemturen er nok en gang avlyst/utsatt.
Be for disse tøffe damene og deres tjeneste, som naturlig nok ikke har blitt enklere dette siste året.
Kjære Venner!
Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar.
Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens.
Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre.
De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.
Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra.
Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig.
Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.
Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra.
Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger.
Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå.
Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole.
Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben.
Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.
Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.
I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.
Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.
Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April.
Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.
Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.
Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.
