Jeg, Elin Nordby (71) utsendt fra Tabernaklet Øyer i 1996, har siden da virka blant zuluene i Sør  Afrika. Jeg er så takknemlig til Gud for hans verk. Svært mange har blitt frelst. Vi har dermed starta flere menigheter og bygd 4 kirker. Det er veldig mange foreldreløse barn og mishandla, misbrukte og forlatte barn. Ved Guds nåde har 47 barn vokst opp hos meg. Vi har hele tida lagt vekt på barnearbeid og pr idag drives stort barnearbeid i alle menighetene. Vi har også barnehager og leksehjelp i noen av kirkene, og grønnsaksdyrking.

13 skoler får jevnlig besøk, der over 12.000 elever samt mange hundre lærere får evangeliet. Vi rekker ikke over alle skolene som ber oss komme for å be for dem og bringe Jesus til dem. Herlig er det også med alle de ivrige medarbeiderne. Ca 40 del- eller hel-tids arbeidere. (Men alle må ha litt å leve av) Og Gud har også kalt Linn-Charlotte Jamt (31) fra Røros, til fulltidstjeneste her. Hun kom ut på fulltid i Januar 2020. Det er Guds store nåde og perfekte plan.

Vi har hatt 2 vanskelige år, med veldig mye korona smitte og død. 89.000 døde i landet. Derav mange rundt oss. Fra Jula 2020 og utover nyåret hadde både Linn-Charlotte, medarbeideren hennes og jeg korona. Vi takker Gud for at vi kom vel ut av det. Senere har flere av jentene i hjemmet vårt hatt korona. Vi er vel kjent med isolasjon og forsiktighet. Landet har vært nedstengt i lange perioder, Skolebarna har fått bare 30 % av den undervisningen de skulle hatt  disse 2 åra. Økonomien i landet har gått kraftig ned.
Før var 50 % arbeidsledige, nå er de mange flere. I Juli var det politisk opprør, hvor det ble plyndra og brent både kjøpesentre, fabrikker, åkrer, medisinlager og trailere med varelevering. I denne vesle byen hvor vi bor, ble 30 butikker plyndra og 8 brent. Prisoppgangen er kraftig. De fattige er blitt fattigere, og vi har svært mange av dem i menighetene våre.

Vi bruker aldri å spørre om penger, vi bare bruker å be. Nå er det så prekært, at vi må informere venner i Norge og vi ber om at noen av dere som leser denne info, er planlagt fra Gud til å støtte arbeidet. Vi er takknemlige både for engangs-støtte og faste støtter. Men vi er i sterkt behov av flere støttemenigheter. Vi kommer gjerne på besøk når en av oss er i Norge på besøk.
Vi har stort sett svært små, men veldig ivrige støttemenigheter, som virkelig vet å satse på misjon, men med den økning vi har i arbeidet og den negative situasjonen i landet, er vi i behov av mange flere. Stadig blir folk frelst, de trenger  undervisning for å bli stødige Jesu etterfølgere. Avstandene er store  og bilene er stadig på farten for å nå ut med forkynnelse, oppfølging og alt slags virke.
Utsender-menigheter er altså Røros Pinsemenighet og Tabernaklet Øyer.

Kjærlig hilsen
Linn- Charlotte Jamt og Elin Nordby                                                         Greytown 14.Oktober 2021

Kjære venner i Norge. God sommer !

Tida raser avsted for oss. Nå tar dere snart sommerferie og vi har ikke skrevet fellesbrev siden slutten av Februar , bortsett fra oppropet i mars, om barneflokken som var i stor krise. De har det bra nå. Alle veldig glade for å være tatt
hånd om og få det de trenger av mat, klær, omsorg, vennskap osv. Pastor Blessing og kona Mpume, er de som har det daglige tilsynet. Ikke bare enkelt, Winnie som jo er voksen og skal ha morsansvar for de 4 søskenbarna og lillebroren sin, hun ville gjerne ha tilbake sine egne barn også selvfølgelig, nå når hun er i trygge forhold. Så hun henta sine 2 små
jenter 1,5 og 4 år. En gutt på ca 7, bor fortsatt hos slektninger, for ikke å avbryte skolegangen.
Dermed ble hun da plutselig mor for 7 mellom 1,5 og 14 år, 3 under skolealder, 2 i andreklasse, en i 4. og ei i 8.klasse. Winnie selv har jo både vært voldtatt og mishandla mye, og har mange egne problemer. Da er det lett å bli såra eller misforstå. Og Mpume som selv har sine problemer likeså. Så det er behov for mye sjelesorg, oppfølging og hjelp til å
komunisere og håndtere livet.
Cebo på 3,5 har vært mye syk hele livet og aldri fått god oppfølging. Så pastoren og kona har tatt seg av ham på fulltid. De har en frisk og fin 3 åring sjøl, som elsker Cebo og de har det så fint sammen. Mpume tar seg av medisiner og doktorbesøk. Politiet har levert beskyttelsesordre til onkelen, så han er kjempesint og sender truende beskjeder til Winnie, at han skal sende noen til å drepe henne. Han må møte henne i retten 5. Aug og hun gruer seg selvsagt veldig. De trenger mye forbønn.

Linn-Charlotte fikk heldigvis til en tur til Norge fra 3.mars til 13.April. Hun hadde vært her i godt over ett år , så det var nødvendig å få et avbrekk og ikke minst, få være sammen med familie og venner. Og heldigvis var det før påbudet om karantene-hotell. Hun rakk å besøke bare noen av støttemenighetene før restriksjonene stoppa alt i Norge. Takk for ekstra støtte til arbeidet ved hennes besøk. Og også hjertelig takk til alle dere som sendte med henne tynne ullklær ol spesielt til de mange småbarna som vi har på alle kanter. Alt er allerede i bruk. Takk også til dere som sender postpakker med ulltøy og solide leker til barnehagene.

20.april døde Nelly (27) , søstra til Thando. Har slitt med tuberkulose lenge. Lå på sykehuset i 2 ½ måned
uten besøk og nesten uten hjelp. Kun en gang fikk Thando 15 min hos henne, og Dumisile 15.min.
Sykepleierne lar pasientene bare ligge der da de er på enerom pga Tub. Og pga koronaregler fikk ikke
pårørende hjelpe til. Nå har jeg mista 2 av mine unger pga tuberkulose.

I April var det 10 dagers skoleferie. Vi har alltid ekstra arrangement for barn og unge når det er ferie. Så det ble 4 Sport / aktivetetsdager den uka. Med mye over 100 barn på Ahrens og på Eshane, vel 50 på Mpalaza ( og der ble det litt regn) og nesten 80 ungdommer på fellesdag for Eshane og Ahrens. Det er stor begeistring for slike dager. Alle barnearbeiderne er svært engasjert, og Linn C er jo en topp resurs i organiseringen av slike arrangement. Jeg nyter å slippe hovedansvaret for slikt.

Vi, spesielt Linn C, er i gang med hjelp på Trustfeed , for at de også kan komme i gang med grundig barnearbeid. Jeg har vært der et par ganger for undervisning, og så tok Linn C på seg å dra dem i gang, og veilede underveis(Bilde 2). Hun er sammen med dem noen lørdager. Det kryr jo av barn og unge hvorhen man snur seg. Der er det også mange tenåringer som hjelper de voksne med barnearbeidet.
I tillegg til at dette hjelper menigheten på Trustfeed til å hjelpe barn og unge der, så vil det i sin tur hjelpe Linn C med søknad om videre oppholdstillatelse. Dette er utpost til en gammel, registrert menighet som kan skrive anbefaling til departementet at de har behov for Linn C «tjeneste» og hun er ønsket i landet.

Dumisile har hatt lyst til å starte barnehage på Mpalaza siden vi bygde den vesle steinkirka der. Grunnskolen der er elendig, førskole fins det knapt, så en del barn blir transportert til byen. Månedsbetaling i minibussen er like mye som hele barnetrygda for dem som har det. Det har vært en eneste lærer for 1. til 6. klasse. Hver gang det regna, uteble læreren, hun kom fra Greytown. 7. klasse har de ikke ,da må ungene flytte fra landsbygda. De kan knapt å lese etter 6 år på skolen. Og mange små barn er mye alene fordi mødrene (de er ofte alenemødre) må ut for å tjene til livets opphold. De drar med lastebil kl 4 om morgenen for å jobbe i skogene, og er ikke hjemme før 6 – 7 tida om kvelden.
Dumisile lufta tanken om barnehage, for dem som går i kirka. Det var stor begeistring. Siden vi har bare ett rom, har vi begrensa antallet til 16 barn og ingen under 2 år.
Linn C hjelper dem innimellom, men hun har mer enn nok med den voksende barnehagen på Ahrens, som blir bedre og bedre i kvalitet etterhvert som den blir leda godt. Så på Mpalaza tar vi opplæring underveis for dem som hjelper til, og jeg hjelper Dumisile med førskoleopplegg. Hun er jo svært kreativ og dyktig sjøl.

Lørdag 29. mai hadde vi workshop for alle barnearbeiderne våre. Vi har jo barnemøter på Eshane og Ahrens hver eneste lørdag hele året og annenhver fredag på Mpalaza. Nå måtte vi avlyse barnemøtet for en gang å kunne bare ha tid med arbeiderne. De trenger å få oppmerksomhet, de trenger å få veiledning og påfyll til oppgavene. Vi hadde en herlig dag her i huset, 15 barnearbeidere og 12 tenåringer som er medhjelpere. De nøt dagen med lek, læring , mat
og godt åndelig fellesskap.

Korona situasjonen har vært fin her i ca 3 mnd, så vi har hatt muligheten til å gjøre alt det vi har ønsket. Unntatt skolevangeliseringen. Skolene går fortsatt med halve elevgrupper, og tar ikke imot noen utenforstående. I mange klassetrinn får barna gå på skolen bare én dag pr uke, fordi 7. og 12. klasse skal få gå hver dag. Så læringen både i fjor og i år er minimal. Damene på Ahrens som jobber med «homework.club» må både gjøre undervisningen de ikke får på skolen og leksehjelpen de ikke kan få i hjemmene sine. Dessverre har mange elever kun fått EN dag på skolen pr uke. Og det har ikke blitt endra selv om koronasituasjonen har vært så fin. Men nå er det vedtatt at etter vinterferien, 26.Juli skal alle tilbake i full skoleuke. Det høres ikke lurt ut, da 3.bølge korona begynner å øke på veldig nå.
Vi håper og ber om å ikke rammes så hardt denne gangen. De to forrige bølgene tok livet av nesten 60.000. Den indiske mutasjonen er kommet både til Johannesburg og til vår provins, også her i Greytown er det smitteøkning.

Jeg, Elin, hadde tenkt å ha 2 gode hjemturer pr år nå da Linn Charlotte er så godt inni arbeidet, men det er ikke lett å frigjøre seg. I tillegg har alle disse koronarestriksjonene gjort reising svært infløkt. Og jeg vil slett ikke bruke tid og penger på karantenehotell.
Vi vil igjen si hjertelig hjertelig takk til alle dere som støtter oss !!
På vegne av teamet, diakonene, barnearbeiderne og de mange barn og familier som får hjelp pga dere:
Linn Charlotte og Elin,
Greytown 1.6.2021

 Kjære Venner!
Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort  selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar.
Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens. 

Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre.
De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.

Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra.
Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig.
Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.

Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra. 

Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger.
Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå.
Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole.
Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben.
Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.

Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.

I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.

Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.

Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April. 

Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.  

Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.

Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.

Kjære støttemenigheter!
Elin og jeg er så takknemlige for all den støtte og forbønn vi har fått. At jeg allerede har vært her ute i 9 mnd, det kjennes helt utrolig, da jeg ikke synes det er lenge siden jeg sa «hadet» til dere.
Men mye har også skjedd siden da. Jeg er takknemlig for å kunne få være ute her hos Elin og med hennes team. (Elin dro jo til Norge 8. aug, fikk ikke returbillett pga Corona-tilstanden, men forventer å kunne komme tilbake i slutten av oktober. Grensene åpnet 1. oktober)
Jeg har sett det arbeidet som er bygd opp over tid, «God’s Will Ministry» og er glad for å ta del i det selv.
Jeg har lært mye på disse månedene, og mye mer skal jeg lære. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært oppturer og nedturer, tilpassing til ukjent kultur og språk og mange ukjente utfordringer. Men Jesus har kalt meg hit og Han gir meg den styrken jeg trenger. Det er tros-styrkende å se hvordan Han møter oss i enhver situasjon. Og i alt dette er jeg så takknemlig for deres forbønn og pengestøtte, som gjør det mulig for meg å være her.

Månedene har vært brukt til å bygge relasjoner og nå ut til nye med det glade budskapet om Jesus. Det er godt å få komme ut og fortelle om Jesus i en tid som er så usikker som nå. Vi får bringe håp i Jesus Kristus, Han som gir et nytt og evig liv.
Under de mange månedene med «lock-down» har det ikke vært lov å samle barn til søndagsskole/barnemøter. Men under et hjemmebesøk på Enseleni, var det ei dame som har gått litt i menigheten, som ba oss inntrengende om å komme til henne og ha møte for barna utenfor huset hennes. Det kryr av barn rundt henne og hun ønsket så inderlig at de skulle få høre om Jesus. Vi lovte å komme en bestemt dag, og jeg dro dit dagen i forveien for å bekrefte det. Så når vi kom tilbake dagen etter, var hun og massevis av unger klare. Det var så gøy å møte disse barna og fortelle dem om Jesus.
Vi har også hatt noen små barnemøter her og der på Mpalaza. Og etter hvert mange, mange hjemmebesøk på alle områdene hvor vi virket før korona-utbruddet.

De siste månedene har det vært veldig mye korona-spredning og mange dødsfall rundt i våre områder, men nå bedres det og restriksjonene lettes.
Så vi har nå hatt planleggingsmøter med alle team og grupper og starter opp det meste av virksomheten, men følger fortsatt smitteverns-regler (munnbind, avstand, registrering osv) så medarbeidere trenes opp og organiseres for å utføre alt riktig og trygt.

Jeg gleder meg til å treffe dere neste år og samarbeide videre.
Gud velsigne dere!
Mange klemmer fra Linn-Charlotte i Sør Afrika og Elin i Norge 🙂

Til alle støttepartnere og venner.

Det har gått 2 mnd siden forrige fellesbrev, og her har ting endra seg drastisk. Vi hadde noen uker med friluftsmøter, bønnemøter, små barnemøter, mange hjemmebesøk og 2 undervisningsdager for noen av medarbeiderne. Spesielt viktig for medarb. å bli hjulpet med sine egne problemer og vanskelige bakgrunn, så de kan bli dyktiggjort til å hjelpe de mange barn og voksne som så inderlig trenger hjelp både emotionelt, mentalt og åndelig. Men fra begynnelsen av Juli måtte vi stoppe alt igjen pga stor spredning av korona i distriktet.

Men denne siste uka i juli har Linn – Charlotte og Dumisile kjørt rundt med
bibel-lese-planer for de store og farger og ark for de små, for å oppmuntre dem til å bruke tid med Jesus, Han er der hos dem, selv når vi i perioder er borte fra dem. Vi får også fulgt opp situasjonen i hjemmene både ang. mat og klær og vanskelige situasjoner. Vi møter dem bare ute, for ikke å risikere noe.
Til uka skal også Blessing og Simphiwe ut og besøke hjemmene. Det er jo svært mange hjem på 4 ulike områder og vi ønsker at alle skal bli besøkt en eller 2 ganger på 4 uker. Vi evaluerer underveis og prøver å finne nye måter å oppmuntre dem på. I hjemmene møter vi også nye familie-medlemmer som kan få høre at de er høyt elsket av Jesus.

Elin har stort sett bare holdt seg hjemme, da det er stadig informert om at «gamle» folk over 60 bør holde seg hjemme. (Jeg er godt over 60, he, he)
Men vi er også mange her i hjemmet . 3 av ungene våre har vært endel på skolen i juli. (Thanda og Ntobe får fritak på grunn av helsetilstanden)

Simphiwe som er sjåfør og hjelper med alt i misjonen, er ofte nødt til å være nær dem som skal til sykehus og doktor, så mange i huset betyr mange mulige smittekontakter. Derfor har jeg blitt sterkt oppfordra til å dra til Norge for ei stund. Jeg bruker jo å være i Norge i aug og sept, men hadde
tenkt at jeg ikke skulle dra før alt var normalt og jeg kunne få tur-retur billett. Likevel har jeg etter god overveielse bestemt meg for å dra til Norge. Fly 8. aug fra Johannesburg. Skal være i Norge på kvelden 9. aug. Veldig rart å ikke få returbillett. Kan ikke oppmuntre barna og vennene med datert hjemkomst, men Linn Charlotte er fortsatt entusiastisk og glad, og svært villig til å ta utfordringene. Hun har også gode medarbeidere.

18.Juli ble det endring her, da Zandile gifta seg og hun og ungene, Sfiso, Thandi og Nomtha flytta ut. De har bodd sammen med oss i over 8 år.
Vi tror de får en veldig god familie, så vi er glad på deres vegne.

Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.
Greytown, torsdag 30. Juli 2020