Du er også invitert

Luk 22,14-22: Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»

Her leser vi om den første nattverden, den vi fortsatt feirer i våre menigheter. I hvert fall når vi ikke trenger å ta så voldsomme smittevernhensyn… Flere frikirkelige gudstjenester vil i dag invitere deg til å delta i nattverden hjemme i din egen stue. Det synes jeg du skal forberede deg på å bli med på. Det erstatter heller ikke det fysiske fellesskapet, men vi vet jo at i nattverden står vi i et fellesskap, ikke bare med Jesus og dem vi deler den med der og da, men med alle som feirer nattverd, overalt og til alle tider. Dersom vi har det med oss i tankene, gir også denne måten å feire nattverd på mening.

Til deg som måtte føle deg «uverdig» av en eller annen grunn, vil jeg gjerne si dette: Dersom du tror på Jesus, eller forsøker å bli kjent med ham, finnes det ingen grunn til at du ikke skal delta i nattverdsfellesskapet. Jesus inkluderte alle sine 12 disipler, sjøl om han visste at Judas skulle forråde ham, Peter skulle fornekte ham og resten skulle flykte for livet under pågripelsen i Getsemanehagen. Akkurat som frelsen handler ikke dette om hva du får til i livet ditt, men om hva Jesus gjør i livet ditt.
Jesus spør ikke om du har gjort mange eller få, store eller små synder den siste uka – han spør om du er klar over at du er helt avhengig av ham? Og på det spørsmålet finnes det bare ett svar.

Delta gjerne i det store, verdensvide fellesskapet der du befinner deg i dag – så ser vi fram til, og lengter etter, at vi skal få ha fysisk fellesskap også i dette!

Ha en velsignet skjærtorsdag!
Cathrine

Han er konge!

Jeg stiller meg nokså nøytralt til debatten om kongehus og den slags. Jeg kommer ikke til å stille meg på barrikadene verken for eller i mot at vi fortsatt skal være et monarki. Men om jeg visste at jeg fikk besøk av kong Harald eller dronning Sonja, ville jeg nok shina huset og gått til frisøren. Jeg ville tenkt at dette var jo en ære.
Jeg tror bare jeg kjenner fire mennesker som har truffet kong Harald og tatt ham i hånda. Anna Karine Engåvoll og Ingunn Frøyshov har begge fått kongens fortjenestemedalje, og valgte å ta med seg hver si søster når de skulle på slottet for å hilse på.
Kong Harald begynner å bli en voksen mann og vi skjønner alle sammen at han ikke er evigvarende. Det er derfor vi har en kronprins. Når kongens dager er talte, er det meninga at han skal overta stafettpinnen og føre monarkiet i Norge videre.
Jesus trenger ingen kronprins. Jesus er konge fra evighet til evighet. Som med monarkiet i Norge, finnes det mange som mener at Jesus burde vært skrota og pakka bort for lengst. Det må de bare mene. Jesus er konge uansett hva mennesker mener om den saken.

Matt 21,1-9: Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Profetien er dels henta fra Jesaja, dels fra Sakarja, som levde drøyt 500 år før Jesu fødsel. Det finnes flere profetier i GT om at Messias er konge, for ikke å si Kongen.
De vise menn som kom for å hylle Jesus da han ble født, hadde det klart for seg at Jesus var konge, og de skriftlærde kunne fortelle hvor han skulle bli født ut fra profetene.

Matt 2,1-6: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Tenk at de forstod at Kongen var født, at Messias var kommet, han som jødene hadde venta på i århundrer – også var det bare disse fremmede som valgte å lete for å få hylle og tilbe ham! Herodes bestemte seg til og med for at dette var en trussel mot hans jordiske kongedømme, og at denne kongen måtte ryddes av vegen. Trodde han faktisk at han kunne ødelegge Guds plan? Den planen som var lagt fra tidenes morgen? Trodde han at han kunne kvitte seg med kongen fra himmelen, med Gud sjøl?

Vi som tror på Jesus ønsker å hylle Kongen. Vi har valgt å tre inn i hans kongedømme. Vi har gitt ham herredømme i våre liv, vi har gitt ham vår tillit og vi ønsker å føle ham i lydighet. Ikke fordi han er en despot eller tyrann som ikke gir oss noe valg, men fordi vi har opplevd at det er det beste for oss. Det står oss fritt å skifte statsborgerskap når som helst. Vi kan velge å forlate ham, vi kan velge å bli. Og har vi rota det til for oss – og det hender jo – er plassen vår alltid ledig når vi kommer til oss sjøl og bestemmer oss for å tre inn igjen i hans rike. Så lenge det heter i dag.

Vår kong Harald er en jovial kar som alle liker enten de synes vi skal ha en konge eller ikke. Vi får vel alle et inntrykk av at når han reiser rundt i landet sammen med Sonja, er det fordi han er oppriktig interessert i hver minste avkrok og av menneskene som bor der. Han besøker ikke små og store steder i Norge for å sette seg i respekt og inspisere at undersåttene hans ter seg som han vil at de skal, men for å oppmuntre, for å bli kjent med, av og til for å vise medfølelse etter ulykker og katastrofer. Altså en konge som menneskelig sett kan tjene som et godt bilde på en god konge. En konge som ser på seg sjøl som en tjener for sitt folk, ikke som en hersker. En som gir alt for Norge.
På Jesu tid var konger herskere. Hvis de red rundt i landet sitt var det høyt til hest på de vakreste, mest imponerende dyret som kunne framskaffes, med vakter foran og bak. Gjerne med fortropper som sørga for at ting var på stell før kongen kom. Og han kom for å imponere, for å sette seg i respekt, for å sjekke at alt stod slik til i riket som det tjente ham best. At folk betalte skatten sin og ellers var lydige i ett og alt. Eller han sendte sine folk ut for å drive inn skatter eller soldater eller hva han nå trengte akkurat da. Gjerne soldater, det skulle jo kriges må vite.
Og Jesus rir inn i Jerusalem som en konge, hylles som en konge, lovprises som konge – men altså på dette eselet, dette simple arbeidsdyret. Ikke særlig imponerende. Ikke en konge som krever, men en konge som gir. Og han virker skremmende nok på dem som ikke liker dette. Han veit at han skal i krigen og han veit at han må gå aleine. Alle som hyller ham i dag skal i løpet av få dager enten vende seg mot ham eller flykte fra ham. Men han vet også at når han kommer igjennom alt dette, når alle andre tror at det er over, da skal han vinne sin endelige seier – da skal han overvinne den siste fiende og deretter vende tilbake til sin far for å innta sin plass på tronen. Fordi han er konge. Kongen.

Jes 9,6-7: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.

Her er det mange grunner til å søke seg til Jesu kongerike. Tenk å få følge en konge av sånne dimensjoner!
Han er underfull rådgiver. Ikke en middels mentor, men en rådgiver med sånn oversikt, innsikt, kjærlighet og visdom at han blir Rådgiveren med stor R, underfull, større enn vi kan fatte. En rådgiver som gir råd om de viktige tinga i livet.  Han som er vegen til Gud, sannheten og selve livet.
Og han er Gud, Jesus var sann Gud og sant menneske. Han er ett med sin Far, himmelens og jordens skaper. Han er ikke en liten puslete avgud, noe som er skapt av mennesker eller i menneskets bilde – det er vi som er skapt i hans bilde – han er veldig Gud.
Evig Far. En Gud og en konge som vil være min Far. I all evighet. Noen av oss var ikke så altfor heldige med våre kjødelige fedre, men de fleste har et godt bilde av Far, og jeg veit jo hvordan en far bør være, jeg veit jo hvilken far jeg savna i oppveksten. Den faren vil Gud være for meg – og mye mer. En Far med grenseløs kjærlighet, tålmodighet og visdom. En Far som gir gode råd uansett problemstilling. En Far som trøster, beskytter, bærer og favner. Vi kan ikke velge foreldre her, men vi kan velge å la Gud få være vår Far.
Jesus, vår konge er fredsfyrsten. Tenk hvor mange mennesker i verden som bare har ett eneste ønske for seg sjøl og sine kjære; fred. Fred fra krig og vold, fred fra frykt og angst, fred fra forfølgelse eller rett og slett fra sine egne vonde tanker og følelser.

La oss hylle kongen – ikke bare i ord, men i liv og gjerning.

God søndag!
Cathrine

Lys i tunnelen

Fra kommende uke (23.2.21) tillates det igjen å samles til gudstjeneste også for oss som ikke har fastmonterte seter. Avstand poengteres likevel sterkere enn noen gang og vi skal ikke samle mennesker fra flere kommuner. Vi vurderer at samhandlingen mellom osinger og rørosinger er såpass utstrakt ved skole- og arbeidspendling, handling mm at det nok er innafor. Når det gjelder å invitere forkynnere fra andre kommuner, bør vi deriomot være forsiktige. Det betyr at vi først og fremst vil være henvist til å bruke egne forkynnerkrefter den første tida. Vi håper likevel at verdien av fellesskapet er det viktigste.
Regelverket skal evalueres før påske, så vi vet ikke hvor langvarig åpningen blir, men vi forsøker å sette opp et program, så følg med i kalenderen og evt på vår Facebook-side.

Søndag 28. februar var det i utgangspunktet ikke satt opp gudstjeneste pga vinterferie (overlapp mellom ferie på Røros og Os) og de mest sentrale i gjennomføringa er bortreist og rekker ikke planlegge. Derfor blir første gudstjeneste SØNDAG 7. MARS KL 1100, så får vi ta det videre derfra. Det lønner seg åpenbart å nytte sjansen, siden vi veit lite om framtida.
Du er hjertelig velkommen!

Velsignet jul!

Vi ønsker alle ei velsigna julehøytid enten den blir som du ønska eller om omstendighetene ikke var på din side denne gangen. Uansett; vi får feire at Jesus kom til vår jord som et lite barn for å komme oss i møte. Han har alltid elsket deg først.
Vi samles til gudstjeneste 3. juledag kl 1100. Du er velkommen!
Vi har fått julehilsener fra både Sør-Afrika og Mosambik. De vil bli lagt ut her om ikke så lenge.

Julestemning over Betel på Natrbuvoll

Kom mai, du skjønne, milde

Vi har såvidt begynt på mai måned og vi har absurd mye snø, mens venner og kjente poster bilder av hvitveis, blåveis, tulipaner og grønn bjørk. Normalt kan sånt føre til et lite stikk av misunnelse (selv om det ikke er pent), men akkurat denne våren har vi vært så velsigna, vi som bor her oppe på fjellet, at vi bare har grunn til å være takknemlige. Vi bor langt unna smittepresset og vi har god plass til å være ute uten å gå oppi folk.

Sjøl om våren ikke kommer først på våre kanter, vet vi at den kommer. Vi vet at under all snø og is ligger det nye livet klart til å spire. Vi ser det ikke, men vi har full visshet om det likevel.
Av og til kan vi føle at det er mye snø og is i livet også. I troslivet. I det åndelige livet – i oss og rundt oss. Vi skulle så gjerne se det spire og gro i både egen og andre menigheter, men det virker litt dødt. Det er liksom ikke så mange spirer å se alltid. Men vi vet at alt Gud har skapt, har spireevne. Et sted under snø og is, ligger det nye livet klart.

La oss i dag be om å få se det spire og gro også i Guds rike. Kanskje må vi gjøre litt hagearbeid. Rydde litt rusk og rask i kantene. Rake vekk gammelt støv og vissent løv. Fjerne hindringene for vekst. Det kan være utfordrende, men nødvendig.
Mark 4,26-28: Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 

Vi ser fram til å ha vår egen gudstjeneste søndag 10. mai kl 1900. I dag kan du følge gudstjeneste fra f.eks:
Betel, Trondheim
Filadelfia, Oslo
Pinsekirken Elverum

Ha en fin vårsøndag – så treffes vi om ei uke!

Cathrine

Jesus er større!

Rom 8, 35-39: Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet:
 For din skyld drepes vi dagen lang,
 vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

I disse tider, trenger vi å fokusere på Jesus; på hans kjærlighet, makt, trofasthet, omsorg og barmhjertighet. Vi trenger å minne hverandre på at Jesus er større enn alt; større enn pandemien, større enn våre bekymringer og frykt, større enn noen krefter i verden. Ingenting av dette kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Det betyr at vi ikke trenger å frykte. Vi skal ta ansvar for egen og andres helse, vi skal ta vår del av ansvaret for fellesskapet. Men vi behøver ikke å frykte. Frykten lammer oss, tar fra oss gleden, freden, nattesøvnen, ja selve livet. Men Jesus er den som gir liv, som opprettholder liv, han er vegen, sannheten og livet.

Joh 14,1-6: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Vi kan ikke møtes på lenge. Vi retter oss etter myndighetenes retningslinjer og har ingen gudstjenester fram til 15. juni. Så må vi se hva som er situasjonen når det nærmer seg sommeren.
I morgen kan du følge flere gudstjenester på nett. Noen forslag komme her, andre finner du sikkert sjøl om du leiter litt:
Pinsekirken Elverum
Pinsemenigheten Betel Trondheim
Filadelfiakirken Oslo

En velsignet helg og søndag til alle!
Cathrine 🙂

Han er oppstanden!

Matt 28 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.  4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.  6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
     
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.  9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Dette er dagen da vi kan veksle mellom andektig undring og stormende jubel.
Undring over at det faktisk skjedde. Jesus ikke bare sonet vår skyld og bar våre plager med seg på korset – han overvant døden! Den siste fiende. Og fordi Jesus vant over døden, har vi fått evig liv. Ikke her på jorda, det ønsker bare de som ikke har noe håp for evigheten, men i Himmelen sammen med Ham.
Og herfra er veien kort til jubelrop og glede! Og den gleden er det flere som har satt både ord og toner til – og de kommer oss til hjelp når vi skal uttrykke vår takknemlighet, tilbedelse, glede og jubel. Når vi skal proklamere Hans seier over døden og dødsriket.

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne jubel og proklamasjon ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun i 1786 og vil bli sunget til den dagen vi skal synge og tilbe for Jesu trone i himmelen. Det er målet for vår reise og vi vet at vi skal komme dit fordi Jesus har kjøpt oss og satt oss i frihet.

Sannelig han er oppstanden!

I dag vil jeg spesielt anbefale deg å finne Filadelfiakirkens (Oslo) påskevandring med Egil Svartdahl og musikalsk følge. Den ligger ute fra kl 1100 og vil bli en vakker opplevelse i dag når du ikke kan komme på gudstjeneste og feire sammen med andre. https://www.youtube.com/watch?v=T03bO7KYotw&feature=emb_rel_end

Påskehilsen Cathrine

Unntakspåske

Jeg legger egentlig vinn på å skrive om noe helt annet enn den pågående Korona-situasjonen, siden vi har behov for å tenke på og fokusere på helt andre ting også. Men i dag kommer jeg ikke helt unna, føler jeg. Kl 1600 i dag skal regjeringa legge fram videre tiltak mot Korona-spredning etter påske.
Da får vi vite om dagens tiltak videreføres, om det blir ytterligere innstramminger eller om det slippes opp. Uansett hva som legges fram, har vi grunn til å tro at de som styrer Norge har vårt felles beste for øye og at de tar avgjørelser etter beste evne og råd fra fagfolk. Det er det grunn til å takke Gud for.
Det er derfor heller ikke opp til hver enkelt av oss å kritisere eller gå imot de pålegg og råd vi får på det nåværende tidspunkt – evalueringen må vi ta når dette har lagt seg, og det vil bli gjort.

1.Tim 2,1-4: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

I disse tider er det viktigere enn på lenge at vi ber for alle i ledende stillinger; Storting, regjering, statsministeren, kommuneledelse, helse-ledere på alle nivåer. La oss be om at de får visdom, klokskap og vurderingsevne til å ta de rette avgjørelsene. La oss be om at de blir forskånet fra sjukdom i disse dager, både Korona og andre ting. La oss be om at de får sove om natta, så de kan lade opp til nye, lange og krevende arbeidsøkter.

Og la oss be for hverandre, for naboer og venner, for land og folk, for dem som er på flukt og ikke kan beskytte seg slik som vi kan, for mennesker som lever under vanskeligere kår enn oss, for misjonærene våre.
La oss be for familiene som skal turnere hjemmekontor, hjemme-undervisning, aktivisering av småbarn, utålmodige unger som vil leke med vennene sine. La oss be om at påska blir et lite pusterom tross alt, særlig for de som ikke er velsigna med god plass ute og inne, slik som vi har her på fjellet. La oss be for ekteskap og forhold, spesielt de som involverer barn, at de må komme styrket ut på den andre siden av dette.
La oss be for dem som ikke har det godt i hjemmet sitt, i familien sin, i ekteskapet (eller andre skap). Mange barn som har hatt barnehage eller skole som et fristed fra en vanskelig hjemmesituasjon, er nå innesperret med foreldre som har rusproblemer, voldstendenser og andre utfordringer. Vi vet at det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner – dette er mennesker som har det enda tøffere nå.
La oss be for helsepersonell, ansatte i dagligvare, transport og matproduksjon, bønder, apotekansatte – kort sagt alle som må fungere for at vi andre skal komme greit gjennom dette.
La oss be for små og store bedrifter, arbeidsplasser, permitterte, arbeidsledige. La oss be for de av våre nye landsmenn som nå blir satt langt tilbake i integrering og språklæring.
Kort sagt: LA OSS BE!

Det er vår oppgave nå – ved siden av å ta vare på hverandre på avstand, å holde kontakten med telefon og sosiale medier. Legg ut noe oppmuntrende på Facebook eller Instagram, følg med på gudstjenester og andakter på nett, ring noen du tror er mye aleine nå. Send noen et bilde av hverdagen din. Sjekk om noen trenger at du handler for dem hvis du bor sånn til at det er praktisk. Ta vare på hverandre – og på dere sjøl.
Hjemme hos meg har sola kommet fram akkurat nå, så når du har lest ferdig dette, foreslår jeg at du smører solkrem på nesa, lager deg en kopp kaffe og setter deg i solveggen.

Og la oss takke, vi som har en hverdag og et liv som lar oss få oppleve dette bare som litt upraktisk og stusselig. Vi som bare fikk litt bedre tid til å tenke, lese, be og gjøre opp en slags status. Vi som strengt tatt ikke lider noen nød.

Takk Gud for at du går med oss gjennom dette også!

Vår-klem fra Cathrine

Ryddeaksjon i tempelet

Det er mandag i «den stille uke», som for en gangs skyld faktisk er veldig stille. Det er ikke helligdag/rød-dag i kalenderen, men vi er på veg mot avslutningen – og begynnelsen, historiens viktigste begivenheter.

I dag har jeg lyst til å ta oss med til hva som skjedde da Jesus kom til Jerusalem og tempelet. Jeg må innrømme at jeg har stor glede av å forsøke å se denne scenen for meg. Her er det ikke noe «milde Jesus, du som sagde»…

Matt 21,12-16: Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
 Fra småbarns og spedbarns munn
 har du latt lovsang lyde!»

Tempelet var jødenes helligdom over noen, Herrens hus, et hus som skulle være viet bønn, tilbedelse og offer. Huset som rommet Det aller helligste, der bare ypperstepresten kunne gå inn – en eneste gang i året – for å ofre på vegne av hele folket.
Men det kunne bare brukes rett valuta, og det skulle ofres dyr etter hvordan familiens økonomi var. De rike kunne vel kanskje ta med seg et lam hjemmefra hvis de drev med sånt, men de fattige, som bare trengte å ofre et par dueunger, hadde neppe dem gående i bakhagen. Derfor måtte de kjøpe dem, og alt dette skapte et marked for pengeveksling og handel med levende dyr. Det var forretningsfolk som tjente på dette, ikke tempelet og ikke folket.


Det er ikke vanskelig å se for seg at dette avstedkom nokså mye støy og styr. I tillegg til at selgere og pengevekslere konkurrerte seg imellom og ropte til de forbipasserende for å få oppmerksomhet, traff man jo kjente, siste nytt og en dose sladder skulle utveksles, unger sprang omkring og ropte og det ble diskutert og argumentert. Dessuten var tempelplassen korteste veg fra byporten på østsiden til byporten på vestsiden, så det var fristende å krysse den, særlig om man hadde tung bør med seg.
Kort sagt, tempelplassen ble et slags torg, ikke det hellige området som det var tenkt. Jesus ble grepet av nidkjærhet for sin Fars hus, han fikk vondt langt inn i margen av å se hva dette stedet var redusert til – og han reagerte med raseri.

Etter at han har herja rundt og rydda opp, er det bare barna som høres. Ellers er det veldig rolig, det er plass for de som ikke kommer seg så lett fram til å søke Jesus, mens barna har tatt opp igjen hyldningsropene; Hosianna, du Davids sønn! Fariseerne oppfatter ropene som støy og irritasjon, men Jesus forsvarer lyden, leken og lovprisningen. Barn er aldri i vegen for Ham.

Denne seansen oppfattes nok i hovedsak som Jesu oppgjør med sin samtid, men det er vel ikke så vanskelig å se den som et bilde på hva som fra tid til annen må skje i våre liv også.
Av og til må det kanskje også en opprenskning og opprydding i ditt og mitt liv. Det kan hope seg opp ting i våre liv som ikke gjør oss noe godt, som står i vegen for vårt forhold til Jesus. Eller det må ryddes i våre fellesskap fordi de har sklidd ut og blitt noe annet enn det Han hadde tenkt.
Den slags ryddeaksjoner kan fort gjøre vondt, være nokså ubehagelige greier, men etterpå vet vi at lufta er reinere, forbindelsene til Gud og hverandre enklere og mer givende, plassen til lovprisning romsligere, mulighetene til å høre Ham bedre.

Inviter Jesus inn på påskereingjøring i dag. Du vil ikke angre! Vi nærmer oss historiens klimaks, la oss være forberedt.

Varm påskehilsen
Cathrine

Hosianna!

Aller først:
Det er flere gudstjenester du kan besøke på nett i dag, bla annet fra Betel Trondheim.
Røros kirke sender ved hjelp av Arbeidets Rett. Lenkene finner du her.
Og om du ikke fikk sett akkurat kl 1100, så ligger de tilgjengelig på nett likevel, både disse og mange andre. En god anledning for den som vil se flere, vil gå på ski først, sov litt lenge i dag – eller bare ligger et kvarter bak sånn til vanlig 😉

Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på en lånt eselfole. Og han hylles som konge:
Joh 12,12-19: Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
Vær ikke redd, datter Sion!
          
 Se, din konge kommer,
          
 ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Men her er det jo noe som ikke stemmer…? Konger rir ikke på eselfoler. Konger rir på hest, med soldater foran og bak. Soldater som skal holde folkemengden på behørig avstand.
Kongene på Jesu tid var eneherskere som ikke unnså seg for å bruke makt for å holde folket i sjakk. Som gjerne gikk til krig mot en nabokonge om de følte for det. Som ikke skjenka fattigfolks ve og vel så mange tankene, bare de fikk beholde makt, ære og rikdom.
Slike herskere finnes fortsatt i altfor mange land i verden. Unntakene finner vi i de deler av verden som er preget av en kristen tradisjon (uten at det skal bli tema i dag).

Jesus er annerledeskongen. Han trengte ikke og trenger ikke demonstrere makt, han tvinger ingen til å følge seg.
Han kom med fred, i ydmykhet, sjøl om han bar den høyeste kongsmakt. Jesus er kongenes Konge og herrenes Herre – så høyt opphøyd over alt at han ikke trenger å demonstrere noe som helst.
Og han frykter ikke folket. Han lar dem følge tett inntil, trenge seg på. Han vil ha dem nær seg. Han kom hit for at vi skulle få være nær Ham, for å oppheve, rive ned det som skilte oss fra Gud.

Og folket, med disiplene i spissen, hyller ham. Flere og flere lar seg rive med av begeistringen – til fariseernes irritasjon og frustrasjon. De har hørt om denne mannen, de aner at han ikke er godt nytt for deres interesser, for deres makt og innflytelse. Han er en trussel mot det bestående og folket hyller ham i begeistring. Mer enn antyder at han er Messias, den lovede. Det passer nokså dårlig egentlig.
Det er bare det at det er ikke så mye de får gjort med ham når «all verden løper etter ham».
Luk 19, 39-40: Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Dersom vi taler, skal steinene rope. Jesus er Konge, Mester og Herre og han fortjener all ære, lovprisning og tilbedelse. Nå som da.
Han kom for at vi skulle få komme nær til ham, ikke bare hylle ham på avstand. Og når han kommer inn i livet ditt, kommer han ikke på hest med rustning og soldater for å ta makten i livet ditt. Han kommer med fred, ydmykt og venter til du gir ham makten i livet ditt.
Ikke fordi han ikke har makt, men fordi han bare vil ha sanne venner, ikke lakeier og øyentjenere. Han er bare ute etter ekte vennskap – ikke å tilrane seg din lojalitet med tvang.

Jeg ønsker hver og en av dere en fin palmesøndag, enten du er der du ville være, eller du er ramma av de begrensningene vi alle lever under i disse dager. Enten du er aleine eller har noen av de du er glad i rundt deg.
Jesus vil gå sammen med oss i denne tida også. Og om du trenger noen å snakke med, må du ikke være redd for å ta kontakt på f.eks Messenger eller telefon (48263241)

Varm, smittefri avstandsklem
Cathrine