Matt 28 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  ² Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  ³ Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.  ⁴ Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  ⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.  6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
     ⁸ Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.  ⁹ Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Dette er dagen da vi kan veksle mellom andektig undring og stormende jubel.
Undring over at det faktisk skjedde. Jesus ikke bare sonet vår skyld og bar våre plager med seg på korset – han overvant døden! Den siste fiende. Og fordi Jesus vant over døden, har vi fått evig liv. Ikke her på jorda, det ønsker bare de som ikke har noe håp for evigheten, men i Himmelen sammen med Ham.
Og herfra er veien kort til jubelrop og glede! Og den gleden er det flere som har satt både ord og toner til – og de kommer oss til hjelp når vi skal uttrykke vår takknemlighet, tilbedelse, glede og jubel. Når vi skal proklamere Hans seier over døden og dødsriket.

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne jubel og proklamasjon ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun i 1786 og vil bli sunget til den dagen vi skal synge og tilbe for Jesu trone i himmelen. Det er målet for vår reise og vi vet at vi skal komme dit fordi Jesus har kjøpt oss og satt oss i frihet.

Sannelig han er oppstanden!

I dag vil jeg spesielt anbefale deg å finne Filadelfiakirkens (Oslo) påskevandring med Egil Svartdahl og musikalsk følge. Den ligger ute fra kl 1100 og vil bli en vakker opplevelse i dag når du ikke kan komme på gudstjeneste og feire sammen med andre. https://www.youtube.com/watch?v=T03bO7KYotw&feature=emb_rel_end

Påskehilsen Cathrine

Jeg legger egentlig vinn på å skrive om noe helt annet enn den pågående Korona-situasjonen, siden vi har behov for å tenke på og fokusere på helt andre ting også. Men i dag kommer jeg ikke helt unna, føler jeg. Kl 1600 i dag skal regjeringa legge fram videre tiltak mot Korona-spredning etter påske.
Da får vi vite om dagens tiltak videreføres, om det blir ytterligere innstramminger eller om det slippes opp. Uansett hva som legges fram, har vi grunn til å tro at de som styrer Norge har vårt felles beste for øye og at de tar avgjørelser etter beste evne og råd fra fagfolk. Det er det grunn til å takke Gud for.
Det er derfor heller ikke opp til hver enkelt av oss å kritisere eller gå imot de pålegg og råd vi får på det nåværende tidspunkt – evalueringen må vi ta når dette har lagt seg, og det vil bli gjort.

1.Tim 2,1-4: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

I disse tider er det viktigere enn på lenge at vi ber for alle i ledende stillinger; Storting, regjering, statsministeren, kommuneledelse, helse-ledere på alle nivåer. La oss be om at de får visdom, klokskap og vurderingsevne til å ta de rette avgjørelsene. La oss be om at de blir forskånet fra sjukdom i disse dager, både Korona og andre ting. La oss be om at de får sove om natta, så de kan lade opp til nye, lange og krevende arbeidsøkter.

Og la oss be for hverandre, for naboer og venner, for land og folk, for dem som er på flukt og ikke kan beskytte seg slik som vi kan, for mennesker som lever under vanskeligere kår enn oss, for misjonærene våre.
La oss be for familiene som skal turnere hjemmekontor, hjemme-undervisning, aktivisering av småbarn, utålmodige unger som vil leke med vennene sine. La oss be om at påska blir et lite pusterom tross alt, særlig for de som ikke er velsigna med god plass ute og inne, slik som vi har her på fjellet. La oss be for ekteskap og forhold, spesielt de som involverer barn, at de må komme styrket ut på den andre siden av dette.
La oss be for dem som ikke har det godt i hjemmet sitt, i familien sin, i ekteskapet (eller andre skap). Mange barn som har hatt barnehage eller skole som et fristed fra en vanskelig hjemmesituasjon, er nå innesperret med foreldre som har rusproblemer, voldstendenser og andre utfordringer. Vi vet at det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner – dette er mennesker som har det enda tøffere nå.
La oss be for helsepersonell, ansatte i dagligvare, transport og matproduksjon, bønder, apotekansatte – kort sagt alle som må fungere for at vi andre skal komme greit gjennom dette.
La oss be for små og store bedrifter, arbeidsplasser, permitterte, arbeidsledige. La oss be for de av våre nye landsmenn som nå blir satt langt tilbake i integrering og språklæring.
Kort sagt: LA OSS BE!

Det er vår oppgave nå – ved siden av å ta vare på hverandre på avstand, å holde kontakten med telefon og sosiale medier. Legg ut noe oppmuntrende på Facebook eller Instagram, følg med på gudstjenester og andakter på nett, ring noen du tror er mye aleine nå. Send noen et bilde av hverdagen din. Sjekk om noen trenger at du handler for dem hvis du bor sånn til at det er praktisk. Ta vare på hverandre – og på dere sjøl.
Hjemme hos meg har sola kommet fram akkurat nå, så når du har lest ferdig dette, foreslår jeg at du smører solkrem på nesa, lager deg en kopp kaffe og setter deg i solveggen.

Og la oss takke, vi som har en hverdag og et liv som lar oss få oppleve dette bare som litt upraktisk og stusselig. Vi som bare fikk litt bedre tid til å tenke, lese, be og gjøre opp en slags status. Vi som strengt tatt ikke lider noen nød.

Takk Gud for at du går med oss gjennom dette også!

Vår-klem fra Cathrine

Det er mandag i «den stille uke», som for en gangs skyld faktisk er veldig stille. Det er ikke helligdag/rød-dag i kalenderen, men vi er på veg mot avslutningen – og begynnelsen, historiens viktigste begivenheter.

I dag har jeg lyst til å ta oss med til hva som skjedde da Jesus kom til Jerusalem og tempelet. Jeg må innrømme at jeg har stor glede av å forsøke å se denne scenen for meg. Her er det ikke noe «milde Jesus, du som sagde»…

Matt 21,12-16: Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
 Fra småbarns og spedbarns munn
 har du latt lovsang lyde!»

Tempelet var jødenes helligdom over noen, Herrens hus, et hus som skulle være viet bønn, tilbedelse og offer. Huset som rommet Det aller helligste, der bare ypperstepresten kunne gå inn – en eneste gang i året – for å ofre på vegne av hele folket.
Men det kunne bare brukes rett valuta, og det skulle ofres dyr etter hvordan familiens økonomi var. De rike kunne vel kanskje ta med seg et lam hjemmefra hvis de drev med sånt, men de fattige, som bare trengte å ofre et par dueunger, hadde neppe dem gående i bakhagen. Derfor måtte de kjøpe dem, og alt dette skapte et marked for pengeveksling og handel med levende dyr. Det var forretningsfolk som tjente på dette, ikke tempelet og ikke folket.

Det er ikke vanskelig å se for seg at dette avstedkom nokså mye støy og styr. I tillegg til at selgere og pengevekslere konkurrerte seg imellom og ropte til de forbipasserende for å få oppmerksomhet, traff man jo kjente, siste nytt og en dose sladder skulle utveksles, unger sprang omkring og ropte og det ble diskutert og argumentert. Dessuten var tempelplassen korteste veg fra byporten på østsiden til byporten på vestsiden, så det var fristende å krysse den, særlig om man hadde tung bør med seg.
Kort sagt, tempelplassen ble et slags torg, ikke det hellige området som det var tenkt. Jesus ble grepet av nidkjærhet for sin Fars hus, han fikk vondt langt inn i margen av å se hva dette stedet var redusert til – og han reagerte med raseri.

Etter at han har herja rundt og rydda opp, er det bare barna som høres. Ellers er det veldig rolig, det er plass for de som ikke kommer seg så lett fram til å søke Jesus, mens barna har tatt opp igjen hyldningsropene; Hosianna, du Davids sønn! Fariseerne oppfatter ropene som støy og irritasjon, men Jesus forsvarer lyden, leken og lovprisningen. Barn er aldri i vegen for Ham.

Denne seansen oppfattes nok i hovedsak som Jesu oppgjør med sin samtid, men det er vel ikke så vanskelig å se den som et bilde på hva som fra tid til annen må skje i våre liv også.
Av og til må det kanskje også en opprenskning og opprydding i ditt og mitt liv. Det kan hope seg opp ting i våre liv som ikke gjør oss noe godt, som står i vegen for vårt forhold til Jesus. Eller det må ryddes i våre fellesskap fordi de har sklidd ut og blitt noe annet enn det Han hadde tenkt.
Den slags ryddeaksjoner kan fort gjøre vondt, være nokså ubehagelige greier, men etterpå vet vi at lufta er reinere, forbindelsene til Gud og hverandre enklere og mer givende, plassen til lovprisning romsligere, mulighetene til å høre Ham bedre.

Inviter Jesus inn på påskereingjøring i dag. Du vil ikke angre! Vi nærmer oss historiens klimaks, la oss være forberedt.

Varm påskehilsen
Cathrine

Aller først:
Det er flere gudstjenester du kan besøke på nett i dag, bla annet fra Betel Trondheim.
Røros kirke sender ved hjelp av Arbeidets Rett. Lenkene finner du her.
Og om du ikke fikk sett akkurat kl 1100, så ligger de tilgjengelig på nett likevel, både disse og mange andre. En god anledning for den som vil se flere, vil gå på ski først, sov litt lenge i dag – eller bare ligger et kvarter bak sånn til vanlig 😉

Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på en lånt eselfole. Og han hylles som konge:
Joh 12,12-19: Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Men her er det jo noe som ikke stemmer…? Konger rir ikke på eselfoler. Konger rir på hest, med soldater foran og bak. Soldater som skal holde folkemengden på behørig avstand.
Kongene på Jesu tid var eneherskere som ikke unnså seg for å bruke makt for å holde folket i sjakk. Som gjerne gikk til krig mot en nabokonge om de følte for det. Som ikke skjenka fattigfolks ve og vel så mange tankene, bare de fikk beholde makt, ære og rikdom.
Slike herskere finnes fortsatt i altfor mange land i verden. Unntakene finner vi i de deler av verden som er preget av en kristen tradisjon (uten at det skal bli tema i dag).

Jesus er annerledeskongen. Han trengte ikke og trenger ikke demonstrere makt, han tvinger ingen til å følge seg.
Han kom med fred, i ydmykhet, sjøl om han bar den høyeste kongsmakt. Jesus er kongenes Konge og herrenes Herre – så høyt opphøyd over alt at han ikke trenger å demonstrere noe som helst.
Og han frykter ikke folket. Han lar dem følge tett inntil, trenge seg på. Han vil ha dem nær seg. Han kom hit for at vi skulle få være nær Ham, for å oppheve, rive ned det som skilte oss fra Gud.

Og folket, med disiplene i spissen, hyller ham. Flere og flere lar seg rive med av begeistringen – til fariseernes irritasjon og frustrasjon. De har hørt om denne mannen, de aner at han ikke er godt nytt for deres interesser, for deres makt og innflytelse. Han er en trussel mot det bestående og folket hyller ham i begeistring. Mer enn antyder at han er Messias, den lovede. Det passer nokså dårlig egentlig.
Det er bare det at det er ikke så mye de får gjort med ham når «all verden løper etter ham».
Luk 19, 39-40: Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Dersom vi taler, skal steinene rope. Jesus er Konge, Mester og Herre og han fortjener all ære, lovprisning og tilbedelse. Nå som da.
Han kom for at vi skulle få komme nær til ham, ikke bare hylle ham på avstand. Og når han kommer inn i livet ditt, kommer han ikke på hest med rustning og soldater for å ta makten i livet ditt. Han kommer med fred, ydmykt og venter til du gir ham makten i livet ditt.
Ikke fordi han ikke har makt, men fordi han bare vil ha sanne venner, ikke lakeier og øyentjenere. Han er bare ute etter ekte vennskap – ikke å tilrane seg din lojalitet med tvang.

Jeg ønsker hver og en av dere en fin palmesøndag, enten du er der du ville være, eller du er ramma av de begrensningene vi alle lever under i disse dager. Enten du er aleine eller har noen av de du er glad i rundt deg.
Jesus vil gå sammen med oss i denne tida også. Og om du trenger noen å snakke med, må du ikke være redd for å ta kontakt på f.eks Messenger eller telefon (48263241)

Varm, smittefri avstandsklem
Cathrine

Nei, du får ikke dra på hytta. Nei, du kan ikke invitere slekt og venner på påskelam. Nei, det blir ingen gudstjenester – vi kan ikke samles i menigheten heller. Kort sagt; vi går mot den stilleste og merkeligste påska i Norges kristne historie. Ikke en gang under krigen ble påskegudstjenestene avlyst.
Vi som bor på påskefjellet er vant til å se lys i alle hytter i påska, vi er vant til at barn og svigerbarn, søsken og venner kommer hit til oss når det er påske. De savner å komme hit – vi savner å få besøk av dem. Vi er vant til å ha våre gudstjenester og vi er vant til at vi er flere samla i påska enn på en alminnelig søndag. Det er selvfølgelig en sorg for oss at vi ikke kan samles om Ordet, samles om Jesus, samles om påskeevangeliet – at vi ikke kan be og lovprise Herren sammen. Men påska er jo ikke avlyst!

Det Jesus gjorde i påska er like gyldig (ikke likegyldig!!) om vi ikke kan samles. Vi har Bibelen og kan lese oss gjennom påska, dag for dag. Vi har andaktsbøker – og i disse dager er internett og sosiale medier til stor velsignelse for oss. Det hjelper oss til å holde kontakten med både naboer og de som er lenger borte. Og det er mange som deler gudstjenester, andakter, konserter og annet som vi kan få ta del i.

Jeg anbefaler deg å finne gudstjenester på nett (via Facebook, YouTube mm) som du kan følge i påska. Jeg har jo ikke oversikt over alle, men har registrert Filadelfia Oslo, Betel Trondheim, Pinsekirken Elverum, SALT og flere. Den som leter skal finne!
Jeg anbefaler også å følge andakter fra f.eks Plussord (Egil Svartdahl) eller Frank Erlandsens daglige «åndelige vitaminer» i denne tiden.

Vi avlyste den siste planlagte nattverden før alt ble stengt og mange vil kjenne på et savn etter å dele nattverd. Noen av gudstjenestene på nett vil ha med nattverd og inviterer til å delta i egen stue. Thomas og jeg gjorde det da vi fulgte Gudstjenesten fra Betel sist søndag og det kjentes fint.
Eller dere kan dele nattverd i hjemmet når det passer for dere, slik som de første kristne gjorde det. Les innstiftelsesordene og be sammen. Bor du aleine og ikke kan være sammen med noen andre rent fysisk, kan du dele nattverd med en venn over telefonen.
Apg 2,46b: og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.
1.Kor 10, 16-17: Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.

Jeg kommer ikke til å filme meg sjøl og legge ut på nett, men jeg skal forsøke å skrive litt her fra dag til dag i påska, dersom noen kan ha nytte og glede av det. Så ønsker jeg dere ei velsigna påskeuke – rik i all sin annerledeshet.

Helt smittefri (og litt trist) klem fra Cathrine