Uansett hvor stusselig vi måtte synes det er å leve i en pågående pandemi, skal vi ikke miste av syne hvor velsignet godt vi har det i forhold til mange andre steder i verden. Denne rapporten har vi fått fra Hogar Norma, som er hjemmet til flere utviklingshemmede i Paraguay:
Kjære alle venner av Hogar Norma! Denne gangen kommer det nyheter som ikke er så hyggelige – og en ekstra bønn om hjelp. Som noen av dere kanskje har fått med dere via facebook, så er det nå noen av beboerne og de ansatte på Hogar Norma som er blitt smittet av Covid19. I Paraguay har smitten økt betraktelig de siste månedene, og flere har mistet livet – også i Ypacarai-området. For Hogar Norma fører dette til ekstra utfordringer – både praktisk og økonomisk. Beboere og ansatte som har testet positivt er isolert i et eget bygg. Et par av dem har vært såpass syke at de har trengt oksygen. Ansatte, blant annet to av lederne, som selv har symptomer har måttet hjelpe til med å ta seg av de syke beboerne. En sykepleier som er godt kjent med hjemmet, jobber nå også hunre prosent for å behandle de som trenger det. Sykehusene i Paraguay har sprengt kapasitet, og vi tror at beboerne på HN har det bedre hjemme med helsehjelp der. Vi har fått låne en oksygenkolbe privat som allerede er i bruk og også fått kjøpt en ny. Alt dette fører til ekstra utgifter – til testing, smittevernsutstyr, medisiner, oksygen, legehjelp og sykepleie. I tillegg kommer ekstra personalbemanning på grunn av at flere av de ansatte er syke. Vi er frimodige og vil gjerne be dere om et ekstra økonomisk bidrag som hjelp i denne situasjonen. Mennesker i nærmiljøet stiller opp så godt de kan med ulike former for hjelp, med medisinsk utstyr, transport, sykepleie og annet. Et eksempel er Basilia på 86 år som i veldig mange var kokke på hjemmet. Hun og datteren lager frokost og middag som de leverer til de som er syke. De som leder hjemmet er fortsatt ved godt mot, men de trenger sårt vår støtte. Takk til dere alle som trofast er med og støtter Hogar Norma og de som bor der, som er de som ofte kommer sist på samfunnets prioriteringsliste, men som for Gud er av stor verdi. Hilsen alle oss på Hogar Norma.
Følg oss gjerne på facebook: https://www.facebook.com/HogarNorma/ Kontonummeret for Hogar Norma er 7104.20.22688 Vippsnummer er 81743
PS: I dag tidlig, mandag 24.mai fikk vi den triste beskjeden om at Catalina, også kjent som Kitty, måtte gi opp kampen mot Covid og gikk hjem til Gud i natt. Vi vil komme tilbake til dere med et minneord. Vi lyser fred over Catalinas minne.
Søndag 25. april 2021 hadde vi gleden av å legge to små gutter I Guds hender, be for dem og familiene deres, og velsigne dem i Jesu navn. Vi skulle jo gjerne feira med kake og fest, men det får bli når reglene blir færre og vi igjen kan sitte sammen med andre enn dem vi snakker med hver dag.
Lille Milkom sov seg gjennom hele seremonien. Hele familien var med, mor og far, en trøtt, liten storebror, og storesøster som leste bibelteksten på familiens morsmål, oromo. Vi er takknemlige for å ha dere midt i blant oss!
Den litt yngre Kristian sov like fredelig gjennom forbønn og presentasjon. Hele familien var med; mor og far, en liten storebror og to storesøstre. Den eldste av søstrene leste bibelteksten på familiens morsmål, tigrinja. Vi setter stor pris på å ha dere i menigheten!
Vi får altså ikke samles til gudstjeneste denne påska heller, men det betyr ikke at påska er avlyst. Budskapet er det samme, historien er den samme, nåden er den samme, seieren er den samme – og dette er det vi bygger våre liv og vår frelse på. Ingenting av dette rokkes av Covid-19 eller smittevernrestriksjoner. Digitale gudstjenester kan ikke erstatte fellesskapet vi savner, men de kan hjelpe oss å fokusere på budskapet og gi oss inspirasjon og en hilsen fra Jesus. Når situasjonen er som den er, må vi bare benytte de mulighetene som er. Og du får jo sjansen til å høre forkynnere du vanligvis ikke hører.
Vi slår f.eks et slag for påskevandring i Filadelfiakirken i Oslo. Det var en god opplevelse i fjor, og blir nok det i år også. Sitat fra Filadelfia: Det blir igjen mulig å følge kirkeårets viktigste høytid og klimakset i fortellingen om Jesus gjennom Filadelfiakirken Oslos årlige påske-vandring. Den blir som i fjor digital (på Filadelfiakirkens Facebookside og Youtube-kanal), men vi skal fremdeles feire en gudstjeneste hver dag i påskehelgen. Vær med å følge de digitale gudstjenestene, så vi sammen kan ta påskens budskap tilbake til kirken. Skjærtorsdag kl.19.00 Langfredag kl.11.00 Påskeaften kl.19.00 1.Påskedag kl.11.00
Vi regner med at Betel, Trondheim, SALT Bergen mfl har digitale gudstjenester og Sten Sørensen i Misjonskirken i Stavanger kan du høre både palmesøndag og 1. påskedag. Leter du litt på Facebook eller Youtube, finner du sikkert flere.
Lykke til med jakten på en digital gudstjeneste, og ei velsigna god påskefeiring til alle – uansett hvordan skal tilbringe den.
Kjære Venner! Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar. Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens.
Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre. De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.
Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra. Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig. Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.
Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra.
Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger. Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå. Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole. Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben. Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.
Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.
I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.
Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.
Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April.
Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.
Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.
Følgende smittevernregler er i dag, 11.2.21, sakset fra helsenorge.no. De viser dessverre med all tydelighet at det ikke er opp til oss å bestemme om vi skal ha gudstjeneste eller ikke. Vi ser tydelig at dette ikke bare gjelder gudstjenester og liknende, så sjøl om vi skulle synes dette er vanskelig både å forstå og forholde seg til, er det ingen grunn til å føle at vi rammes hardere enn andre. Regjeringens prioritering er å skjerme barn og unge i første rekke, deretter arbeidsplasser. Derfor kan vi ha EF, men ikke gudstjenester. Det har foreløpig ikke lyktes oss å få noe svar på hvor lenge disse reglene minimum vil gjelde, men vi vil oppdatere så fort vi vet noe mer. Det følgende gjelder altså nå:
Arrangement på offentlig sted
Arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.
Arrangementer utsettes dersom de samler personer fra flere kommuner, med unntak av begravelser. Dette gjelder både utendørs og innendørs. Du må følge begrensningene som arrangøren informerer om når det gjennomføres arrangementer forbeholdt innbyggere i en enkelt kommune. Om de likevel må avholdes, gjelder reglene for arrangementer. (se under) Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffeforfølges dersom de ikke blir overholdt. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i reglene når man planlegger et arrangement.
Hva menes med arrangement og offentlig sted?
Et offentlig sted er definert som et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Det er også lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut. Dette kan være på hotell, grendehus, forsamlings-hus, konferansesaler og haller.
Definisjonen på arrangement omfatter:
Idrettsarrangement (ikke treninger).
Kulturarrangement, konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino (ikke øvelser og treninger).
Seminar, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, uten servering av alkohol.
Livssynssamlinger og seremonier
Varemesser og midlertidige markeder. Gjelder ikke loppemarked til inntekt for frivillige organisasjoner.
Offentlig arrangement innendørs
På et innendørs arrangement på offentlig sted, uten fastmonterte seter kan du ha maksimalt 10 deltakere tilstede. På et innendørs arrangement på offentlig sted, med fastmonterte seter, kan du ha maksimalt 200 deltakere tilstede. Innendørs arrangement på offentlig sted kan for eksempel være på kino, teater, seminar eller religiøs seremoni.
Begravelse og bisettelse
På en innendørs begravelse og bisettelse kan du ha maksimalt 50 personer tilstede. Der hvor alle fremmøtte kan sitte på fastmonterte seter kan du likevel ha 200 personer.
Undertegnede lagde MenighetsNytt for januar og februar ferdig før jul. Det skulle vært utdelt i romjula, men da ble gudstjenesten avlyst pga hoste og koronatest som ventet på svar. 3. januar kunne vi samles igjen og vårt lille menighetsblad ble delt ut til de som hadde tatt turen denne søndagen. Programmet var klart for de to første månedene, men jeg tok mange forbehold om at vi vet jo ingenting. To dager seinere ble det satt inn strengere restriksjoner som bla rammet kultur og gudstjenesteliv hardt, og vi fikk ikke samle mer enn 10 personer. Det ville jo for så vidt være hyggelig å samle menighetens hardeste kjerne, men jeg vil ikke være den som står i døra og stopper nr 11. Det ville kanskje hatt en oppdragende effekt i forhold til å komme tidlig, men det trenger vi egentlig ikke på Røros. Enda mer paradoksalt er det jo at heller ikke den digre Røroskjerka får samle mer enn 10 personer på gudstjeneste.
Programmet vårt finner du i kalenderen på denne sida. Vi avlyser bare uke for uke i håp om at vi snart kan samles igjen, så følg med. Vi er nå glade for å høre at menighetens eldre, også utenfor institusjon, vaksineres fra i dag. La oss takke Gud for at det finnes mennesker med kompetanse og forstand på å produsere vaksiner, og be om at denne må bli uten komplikasjoner for dem som får den. Be også om at vi fortsatt skal være forskånet fra smitteutbrudd i vår vesle avkrok av landet. Og om vett, forstand og tålmodighet til å fortsette å oppføre oss slik vi skal for å holde dette på avstand.
I det tidligere omtalte MenighetsNytt skrev jeg en liten nyttårshilsen til menigheten og andre lesere. Den viste seg å være mer aktuell enn jeg trodde, og det ser ikke ut til at vi får samles før hele utgaven har gått ut på dato, så da deler jeg den her:
Godt nytt år?
I skrivende stund er vi vi ferd med å legge bak oss annerledes-året 2020, men vi vet ingenting om hva 2021 vil bringe. Det gjør vi for så vidt aldri, men vi er sjelden så bevisste på det som akkurat nå. Kanskje blir 2021 året da det meste normaliseres i vårt lille hjørne av verden – kanskje blir alvoret enda større. Det vi uansett har grunn til å tro er at vi som i utgangspunktet trakk livets vinnerlodd, gjør det også denne gangen. Det er nok ikke indianerne i Paraguays jungel, foreldreløse ungdommer i Maputo eller fattige zuluer i Greytown som får vaksine først. Det er heller ikke de som får utdelt krisepakker fra et bunnsolid oljefond for å komme over kneika når jobber forsvinner og alt blir enda vanskeligere enn tidligere. Men ensomheten har det samme ansiktet over hele verden, og det forsterkes i tider som dette. De som har problemer i vårt land, får det antakelig ikke bedre gjennom denne krisa – det er ikke sånn at penger løser alt, men vi veit at mangel på penger forsterker de fleste problemer. La oss be om at dette skal ta slutt, at liv skal bli spart, at helsearbeidere og mennesker i andre kritiske funksjoner skal holde seg friske og få tiltrengt hvile, at myndighetene våre får visdom til å ta de rette avgjørelsene. Og la oss fram for alt be om at vi skal komme ut av dette med et endret sinn og en ny forståelse av hvordan vi alle er ansvarlige for hverandre og for jorda vi bor på. Alt skapte han godt og vakkert – det er ikke vår oppgave å ødelegge, men å forvalte og ta vare på hverandre. Lokalt og globalt.
Her, helt lokalt i vår lille menighet, planlegger vi nesten som om verden var normal (bare litt kortere), og så får vi bare se hvordan ting utvikler seg og hvilke regler vi må følge framover. Det betyr at alt er usikkert og enda mer usikkert blir det om vi inviterer forkynnere langveis fra f.eks. Det har vi fått demonstrert flere ganger i høst. Derfor vil møtene våre framover også i stor grad være preget av lokale krefter. Det er kanskje ikke så spennende, men vi tror at Ånden kan bruke oss også og vi setter pris på både omsorg, forbønn og støtte. Og å se akkurat deg på gudstjeneste. Uansett hvordan verden rundt oss kommer til å arte seg de neste månedene, har vi en trygghet, et håp og et anker i livet. Han som er med oss er sterkere enn han som er mot oss, samme hvilke virkemidler fienden bruker. Han tenkte kanskje at et nedstengt Norge ville avskjære mennesker fra å få høre Guds Ord, men Ordet har aldri lydt så vidt og så bredt i alle sosiale medier og på nettet forøvrig som i den perioden. Slik skal det fortsatt være. Hans Ord lar seg ikke stoppe, og det har hast, også i 2021. Det er mange ting vi har savna de siste månedene, men la det bli til lærdom for oss. Vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, vi vet ikke hvor lenge vi kan omgås normalt, vi vet ikke hvor mye en klem er verdt før den blir ulovlig. Vi veit ikke hvor stort behov vi har for å kunne komme sammen med de troende før det tas fra oss. Vi vet ikke hvor stor pris vi setter på helt dagligdagse, alminnelige ting så lenge vi tar dem som en selvfølge. La det spore oss til takknemlighet for det vi har – og for det vi får tilbake når vi ting normaliseres. La oss ikke ta livet og den alminnelige hverdagen som en selvfølge. Det er ingenting i livet som er selvfølgelig. Uansett hvordan 2021 blir, ønsker jeg deg alt godt og Herrens velsignelse over året og dagene. Han går med deg i lys og mørke! Cathrine
Søndag 16. august inviterer vi til familiemøte på Åbbårodden Teltplass på Narbuvoll. Etter gudstjenesten tenner vi griller, så du kan grille medbrakt. Pga korona-restriksjonene, ber vi om at du tar med stol/bord og grillredskap selv. Vi følger ellers gjeldende smittevernregler. Vi satser på fint vær og god tid til lek, moro og gode samtaler utover dagen. Ta med deg det du trenger for en dag på stranda; badetøy/ullgenser, mat og drikke, ball eller andre spill…
1.mai gikk vi endelig ut, vi delte oss i gruppe på 3 og 2
Nå har vi gleda oss over å få lov å gå tur i parken. I 1½ mnd var det ikke lov å gå ut. Men fra 1.Mai, ble det lov mellom kl 6 og 9 hver morgen. Det var en befrielse. Og fra 1. juni skal det bli lov å gå når som helst, men fortsatt med munnbind. Alle i familien vår har vært enestående til å godta restriksjonene. Men de har jo også vært heldige i og med at vi har lagt opp et godt program for dem daglig. Linn-Charlotte er kreativ og oppfinnsom, og med Elins støtte og veiledning har ungene hatt det bra. Vi var i Linn-Charlottes hus og fikk koselig påskefrokost. Og i forrige uke takokveld, og flere ganger filmkveld. Det er så fint å ha 2 hus å veksle mellom.
Søndagsmøtene har vi i Elins hus. Vi er jo fortsatt avskåret fra noen som helst virksomhet i kirkene. Ingen samlinger tillatt verken i kirker eller annet, unntatt begravelser med inntil 50 pers. Så barnehagen, leksehjelp og alt annet har hatt stillstand i over 9 uker. Men etter lang tid uten oppfølging eller opplegg verken for unger eller andre, tok vi sjansen på å dra ut. (Vi hadde jo vært 1 rask tur på hvert av områdene for å dele ut massevis av kylling som vi hadde fått, og en tur med noe mat og godteposer til ungene før påske. Fra 6. mai begynte vi planmessige besøks-runder for å oppmuntre alle og følge opp trengende.
Bare to og to har dratt ut med bil, på de ulike stedene og til ulike tider og dager, for ikke å vekke oppmerksomhet. Vi har brukt munnbind og håndrens og møtt dem ute. Men å holde avstand der det kryr av barn som er overlykkelige for å se oss igjen, det er ganske umulig. Har ikke hørt om noen koronasmittet blant noen av de 70-80 hjem vi har besøkt. Det var veldig fint for Linn-Charlotte å få bli med ut på husbesøk, så blir hun bedre kjent med hvor de forskjellige tilhører og hvordan livssituasjonen deres er. Vi har greid å besøke alle vi kjenner på Mpalaza samt mange nye fordi vi gikk i hjemmene. Likeså på Ahrens og Enseleni. Vi har også nådd over mange på Eshane. Alle har vært overmåte glade. Og Linn-Charlotte og ei fin jente fra Ahrens er igang med «whatsapp» for ungdommene. De har vært en runde og truffet små grupper av tenåringene på Ahrens og hjelper dem med litt datapenger på telefonene. Det er svært viktig å oppmuntre disse unge, da både livsmotivasjon og skolemotivasjon kan bli helt borte under et så langt og «meningsløst» tomrom i tilværelsen.
Fra 1. juni går vi over til fase 3, selv om det er nettopp nå at smitten har vært økende. Men vi håper og ber om at det ikke skal bli så ille. Skolene åpner 1. juni for de 2 avgangstrinnene, 7. og 12. klasse. Thanda går i 12. og er veldig redd for å skulle på skolen, da hun har både astma og aids. Sifiso og Amahle er 7.klassinger. De andre mine vet vi ikke enda når de får begynne. Men det er jo spennende om skolene mestrer smittevern-reglene. Særlig de statlige skolene er ikke i god fysisk stand til å holdes rene, og hvis de tar inn reste av klassene, betyr det ofte 40-60 elever i trange klasserom. Lande har ca 30 millioner barn under 15 år. (Mange er jo småbarn da som ikke tilhører skolen.) 1750 skoler i landet er vandalisert eller brent under lockdown, fordi alle security som bruker å bevokte skolene, de ble permittert fra første stund. Ellers har kriminalitet gått enormt ned. Rimligvis fordi politi og forsvar tildels har håndhevet lockdown og kjeppjagd folk som var ute uten grunn. Feks her i hjemmet har vi ikke hatt noe trøbbel under hele perioden. Til og med kunne klesvasken henge i fred over natta. Ja, vi har jo 2m høyt gjerde med piggtråd øverst, men det er ikke noe hinder når pøblene er igang.
Alt i alt har vi hatt det bra disse 9 ukene med unntaks-tilstand. Men vi gleder oss veldig til en tid igjen da vi kan være stadig rundt og hjelpe, glede og ikke minst formidle Guds kjærlighet. I går da Dumisile hadde parkert bilen i veikanten mens hun var inne i ei hytte og ba for en syk mann, hadde en flokk unger full-skrevet de støvete vinduene på bilen (på zulu): «Vi savner deg Dumisile, vi savner deg Linn-C og Elin. We love you.» Og da hun og ei som hjelper henne dro bortom steinkirka bare for å se til den, kom unger løpende og trodde de kom for å ha barnemøte. De sang litt med dem utafor kirka og repeterte et par bibelvers, men det var ikke nok. Ungene selv starta sang etter sang og hadde både spørsmål og innspill. Så det viser hvor viktig det er at vi jobber ute i disse områdene hvor barna er neglisjert og mange misbrukt.
Og kvinnene har mer enn nok med å overleve og takle sine egne problemer. Feks 2 hjem med mer enn 10 barn. De fleste barna tilhører mannens kjærester her og der. Han bringer ungene til kona han er gift med. Hun må ut og jobbe i skogen for å fø dem alle, mens mannen jobber og bor borte og bruker det meste av fortjenesten for seg sjøl. Det er bare Jesus som kan endre slike familiesituasjoner. Og det er stort å se de tilfellene hvor det skjer. Vi takker alle som ber for oss, og takker alle som støtter oss. Dere gjør en stor gjerning.
Noen får sitte sammen, noen må holde avstand – men vi kjenner at Jesus er nær når vi samles
Oppdatert 17. juni 2020: Vi gleder oss over at vi igjen kan invitere til gudstjeneste. Vi har hatt samlinger hver søndag siden 10. mai med godt oppmøte.
Vi tar som vanlig en pause i våre aktiviteter i juli og starten av august. Derfra har vi så smått begynt planlegging, men her er det mange usikkerhetsmomenter, så følg med i kalenderen til høyre. Som for alle andre arrangementer, er det laget smittevernregler som vi bestreber oss på å følge. Disse kan oppsummeres slik:
Syke personer (luftveissymptomer) eller personer i karantene kan ikke delta
Pr 15.6.20 er maks-antallet økt fra 50 til 200 personer, noe som ikke får konsekvenser for oss. Alle som ikke bor sammen skal holde en avstand på min 1 meter.
God hånd- og hostehygiene. Rengjøring av f.eks. mikrofoner mm mellom hver bruker
Minst mulig fysisk kontakt, ikke håndhilsing, klemming osv
Vi kan ikke ta opp kollekt. Bruk Vipps 82195 eller konto 4280.05.28865
Vi er også forpliktet til å føre liste over hvem som deltar – disse skal oppbevares i 10 dager.
Hvis det er små barn til stede, har de ikke lenger så god plass til å leke bakerst i lokalet. Det betyr at de må få vandre litt rundt. Ta hensyn, og ikke ta andres barn på fanget.
Det er altså mange krav, men vi gjør vårt beste for å kunne møtes og for ikke å spre eventuell smitte. Velkommen til gudstjeneste!
