Rapport for juli-august-september 2017.
Jeg tar med siste uka i juni på denne rapporten, fordi evangeliseringsaksjonen vi arrangerte til Medvezhegorsk-regionen begynte her. I fjor sommer startet vi opp med 3 dagers evangelisering i en landsby midt i Karelen, der det ikke finnes noen frimenighet. Vi var ute på veiene i landsbyen og snakka med folk og inviterte dem til møter med sang og vitnesbyrd i bakgården hos den kristne dama som hadde invitert oss til landsbyen, Tanja. Den gangen fikk vi ikke mulighet til å leie noe lokale, men det var en bra start og det kom ca. 15 personer på de dagene vi var der, og 2 ungdommer ba vi med til frelse. I tillegg var vi 2 ganger og sang på gamlehjemmet i landsbyen.
I år måtte vi planlegge en del annerledes. Etter at den nye terrorloven kom i Russland, så er det blitt mye strengere å evangelisere. Man må ha ustedt skriftlig tillatelse fra menighet eller menighetsnettverket (pinseunionen som man kaller det her) på alle som ønsker å delta, og de må være over 16 år. I tillegg er det nå ulovlig å ha evangeliserende møter i hus, leiligheter eller bakgårder, så vi måtte finne lokaler vi kunne ha møter i. Jeg har kjent en veldig klar nød for evangelisering det siste året og at vi ikke skal la oss stoppe av den nye loven. Jeg og Tanja fra Kostamuksha i Karelen har bedt mye for videre arbeid i denne regionen hvor det ikke finnes noen frimenigheter.Vi hadde avsatt 2 uker med evangelisering her og også avtalt med Antonina som kommer fra disse traktene, men som har giftet seg og utvandra til Finland. Antonina hadde ikke mulighet til å være med, men hun fikk avtalt våtr første møte i landsbyen Shunga. Jeg har jo reist til dette området før i tiden, da jeg bodde i Medvezhegorsk og drev menighetsplanting der (2005-2008), og fikk gjort en avtale gjennom kjente kristne som har slekt i nabolandsbyen; Bor Pudantsev, dit vi reiste og hadde noen møter den gangen. Jeg satte igang å printe plakater og invitasjoner. De folka jeg skulle ha med meg 1. Uka kunne synge og spille, så jeg kalte oss musikk-gruppe med navnet «Verdens lys» ! Jeg tok med deg 4 personer, 2 ungdommer, en mann og ei dame og mandagen vi reiste til landsbyen Tolvuja (turen tar 6 timer), fikk Tanja også gjort avtale med samfunnshuset i Tolvuja om konsert! (hvor vi ikke kom inn i fjor !) Til sammen hadde vi 3 konserter den 1. uka i 3 forskjellige landsbyer, og ellers var vi ute på gatene og delte ut invitasjoner og snakka med folk. All litteratur vi deler ut, må etter loven være stemplet av organisasjonen som sender oss, og vi må også henge opp et oppslag om hvem vi er utsendinger for i lokalet vi opptrer i. Det kom bra med folk også ! Omtrent fulle saler overallt !. Vi vitna og sang og hadde sanger med bevegelser for barna og dans for ungdommen ! Til slutt inviterte vi til frelse og 3 personer tok imot Jesus den første uka. Vi merket en tendens: Hvis det står ei ortodoks kirke i landsbyen, er det mer motstand, enn der man ikke har bygd en kirke ennå. I Tolvuja hvor det står ei kirke, kom det først full sal, men folk gikk etterhvert som de forsto at dette er arrangert av evangeliske kristne. Vi fikk også gjort avtaler med samfunnshusene i andre nærliggende landsbyer, og når vi dro hjemover etter den 1. Uka, hadde vi 3 konserter til på planen for 2. Uka. Gud åpnet masse nye dører for evangeliet på et underfullt vis ! Litt utfordinger innad i teamet hadde vi, men det er jo en så viktig sak vi driver med, at vi skriver det på kontoen; sjelefienden prøver å hindre oss i å være effektive. Vi fikk også mulighet til å vitne for ei gammel klassevennine av Tanja, og hjelpe henne med å slå grasset i bakgården. Hun tok i mot Jesus ! Neste skift tok jeg med meg mandag 3. Juli og det var ikke lett å fylle bilen, som sagt, motstanden var merkbar, dessverre også fra en menighetsleder, hvilket er beklagelig. Vi var 4 personer som dro i veg, ikke så sterke på det musikalske denne gangen, men veldig klare til å vitne, spille drama, synge for barna og be med folk ! På den 1. konserten i en landsby vi aldri har vært før, kom det helt stappfull sal til tross for regnvær ! Masse barn, alle var glade for besøk og flere tok i mot Jesus ! Vi var så oppmuntra! Neste dag dro vi til et hjem for kvinner med psykisk-nevrologiske lidelser i landsbyen Velikaja Guba. Alle på hjemmet møtte opp på konsert – både personale og pasienter ! Vi fikk også mulighet til å synge for de syke som er liggende og be for dem. Hver dag var det folk som ble frelst ! Jeg måtte nesten klype meg i arma ! For vi skriver jo 2017 ! Og ikke 1990-tallet ! Direktøren på hjemmet tok oss med på omvisning og vi fikk en god middag. Glade dro vi videre til klassevennina for å se hvordan det går.. hun hadde jo litt utfordringer med alkohol før dette. Hun ønsket oss velkommen og hadde tydeligvis opplevd forandring i livet, for nå hadde hun mange spørsmål om hvordan man ber osv. Hun ble veldig glad da vi overrakte henne en minnepenn med kristen musikk hun kan høre på og synge med og kristen litteratur å lese ! Den samme kvelden hadde vi frimodig avtalt utemøte utenfor samfunnshuset i Tolvuja hvor vi bodde, og det kom ikke så verst med folk. Av 15 fremmøtte, ble 3 personer frelst denne kvelden ! Jeg har blitt velsigna med lydanlegg jeg har fått fra Sion Neverdal og det fikk vi veldig godt bruk for disse ukene. Neste dag sto 2 konserter for tur, men vi fikk en god kalddusj neste morgen da direktøren for samfunnshusene i Velikaja Guba og Lambasrutsjei ringte og sa at konsertene var avlyst pga at den ortodokse presten hadde bestemt det ! Det hadde tydeligvis gått rykter i landsbyen om gruppa vår etter at vi hadde vært på hjemmet for kvinner med psykisk-nevrologiske lidelser ! Vi prøvde å gjøre andre avtaler men kom aldri fram på telefon. Så da var det bare å legge i vei dit og se hva vi kunne få gjort utendørs. Tillatelse til gateevangelisering hadde vi jo skriftlig. Da vi kom fram til landsbyene var det ikke mulig å få låne strøm noe sted, så da tok vi en unplugged variant. Folket hadde jo sett reklamen og nå kom de pyntet til konsert ! Vi tok gitaren fatt og gikk ned på hjørnet og stilte oss opp og sang. Til tross for at vi ikke hadde noen benker å sitte på, sto de fleste å hørte på hele møtet. Flere tok i mot Jesus og litteratur ville mange ha ! Til sammen var det 10 personer som ble frelst disse 2 ukene og vi fikk sådd mye av Guds ord. Men utfordringen nå er jo hvordan vi kan følge opp disse menneskene. Vi ber mye for dem og Tanja, som dessverre ikke bor der fast, har tatt initiativ til å ha møte der i høst. Jeg har dessverre ikke mulighet til å følge opp dette nå, men er klar for ny oppfølging til sommeren 2018.
Da vi kom hjem til Sortavala etter evangeliseringsukene i Medvezhegorsk, hadde jeg ungdomsmøte i Lahdenpohja, som jeg pleide å ha så lenge jeg ikke er bortreist. Neste dag begynte den årlige store ungdomsleiren for hele Karelen litt utenfor Sortavala, så jeg kjørte de ungdommene som hadde anledning å reise dit.
Uka etter var det vel etterlengtet sommerferie og jeg dro til Rodos sammen med en bekjent fra Kola-halvøya, på ferie i 10 dager.
Etter ankomsten fra Rodos fikk sang jeg i et utendørs bryllupp hvor et ungt par giftet seg som jeg har hatt mye med å gjøre på leir og i evangelisering. Nå har de reist nordover i Karelen for å drive nybrottsarbeid der ! Kjempebra !
Uke 30 hadde vi ungdomsleir i Harlo og jeg var med som gruppeleder. Det kom folk fra fjernt og nær (Petrozavodsk, Lahdepohja, Sortavala, Rautalahti, Lesozavod, Salmi, Partala, Novgorod, Sestroretsk ) og nytt denne gangen var at aldersgrensen var senket, fra 12 – 18 år. Det vil desssverre si at ikke alle i ungdomsgjengene jeg har med å gjøre rundt omkring, får kommet seg på denne leiren. Det er en av grunnene til at jeg kommer til å trekke meg tilbake fra dette leirarbeidet som jeg har vært med å bygget opp i mange år. Jeg får heller velge andre leirer eller ungdomskonferanser som er åpne for en større aldersgruppe, ihvertfall opp til 25 år. Temaet på leiren i Harlo var «Her er jeg, send meg» og vi hadde besøk av flere predikanter som deltok med preken, sang og forbønn. Det var også interessant og nytt med diskusjoner over temaer aktuellt for ungdom, men generellt for mye møtesitting for tenåringer på denne leiren.
Uka etterpå var det tid for bønne-og vekkelseskonferanse i nord, og denne gangen var den lagt til Myre i Vesterålen. Som vanlig fyllte jeg bilen (hvilket ikke en noe problem når det gjelder Norgestur !!) «Mellomlandnga» vår var i Gallivare i Nord-Sverige både på opp og nedtur. Det er alltid veldig rikt og oppmuntrende å komme på bønnekonferansen og få betjene russerne som kommer dit, herlig atmosfære ! Et annet stort pluss var jo den fantastiske naturen vi har i Vesterålen !!
Midt i august hadde vi evangelisering i Lahdepohja, en av byene jeg har starta opp ungdomsarbeid i Karelen. Vi hadde et ønske om å dra ungdommer med, noe som ikke er så lett nå med den nye terrorloven. Men vi kom imidlertid fram til at vi kan engasjere de under 16 år som medhjelpere til de som går rundt og vitner og deler ut litteratur og de kan være med i dans osv på gatemøter. Vi fikk med oss noen erfarne brødre fra en annen landsby i Karelen til å stå for sangen og vitnesbyrdene fra scena i 2 bolker på 2 timer 2 dager på rad. Dette skjedde i parken i sentrum av Lahdepohja. På formiddagene hadde vi øvelse i dans og drama, samt pep-talk og bønn før vi gikk ut. Alle tillatelser hadde pastoren i Lahdenpohja skaffet til veie, og det var fint å se at han er kjent i byen – da politiet kom og spurte hvem vi var, sa vi etternavnet til pastoren, og da var allt i orden ! ;)) I mellom øktene var det middag og hvile. Hele konseptet var bygd opp lik Team Action Sommerteam som jeg har en del år erfaring fra i Oslo på 1990-tallet ! Vi bodde på lokalet og spiste der, så det ble også mye fint fellesskap. Vi delte også ut invitasjoner til ungdom om 2 dagers leir etter evangeliseringa, fikk med oss 2 gutter. Leiren etterpå var også en stor suksess. Vi er nå et mer eller mindre fast team med ledere som arrangerer leiren i Lahdenpohja, og leirene blir jo bare bedre og bedre av det at vi som ledere får mer erfaring og enhet oss i mellom ! Jeg trår jo også til side og er med som medhjelper eller rådgiver slik at andre kan få prøve seg. Flere ble frelst og åndsdøpt på leiren. Vi hadde masse drama og kreativitet, noe ungdommen elsker !
Uka etter hadde vi barne-og ungdomsleir også i Lahdenpohja, og før om åra har vi hatt den på barnehjemmet, og det har vært veldig bra da vi har hatt en plattform til barna på barnehjemmet og også ut til byen. Denne gangen var det oppussing på barnehjemmet, så da forelso ledelsen der at vi kunne ha det i pinselokalet ! Hvilket jo vi syntes av en flott ide ! Da kunne vi endelig spise god mat, og barna også ! Av en merkelig grunn er ikke maten som blir servert på barnehjemmet god. Barnehjemmet sørget for å reklamere for leiren i kirken til de ufrelste foreldrene som sender barna til barnehjemmet til vanlig. Alle foreldrene var positivt innstillt til dette, og fyllte villig ut skjemaer og tillatelser! Så på denne underfulle måten åpnet Gud denne døra ! Vi hadde en gruppe for de yngste (barn fra byen) og en for tenåringene som var blitt igjen på barnehjemmet da de andre dro på ferie til Svartehavet. Hver morgen starta vi med sang med bevegelser og bønn for dagen. Det var jo en flott evangeliserende mulighet vi fikk midt i fanget, da 12 ufrelste barn kom til menigheten vår 3 dager på rad, og noen av foreldrene deres kom innom for å kjøre eller hente dem. Dessuten måtte en av medarbeiderne på barnehjemmet være til stede sammen med barna, så hver dag kom det forkjellige ufrelste voksne og var med på leiren og hørte Guds Ord og sang om Jesus.
Den siste uka i august dro jeg til byen Nadvoitsy i midt-Karelen for å fortsette undervisningen av lovsangsteamet i pinsemenigheten der. Hadde piano-og gitar timer og litt sang, sammen forberedte vi lovsangen til søndag 3. September der.
Som dere ser så er det så mye som skjer i Karelen på sommertid, da det er høysesong for evangelisering og leirer. Derfor ble denne rapporten så lang, men jeg håper dere står ut med meg og blir oppmuntret av dette !
Den 4. September ankom jeg Murmansk med flyttelass. Her har jeg fått mulighet til å bo i en ett-roms lelighet som pinsemenigheten betaler for. Jeg er blitt tilkalt hit for å videreutvikle lovsangstjenesten her i den største pinsemenigheten i byen som også har ca. 10 fillialer rundt på hele Kola-halvøya. Lovsangstjenesten i disse filialene er også mitt ansvar. Jeg rådførte meg med utsendermenigheten min på Sion Neverdal angående dette valget, og de rådet meg til å reise nordover ! Jeg er veldig glad og fornøyd over dette valget, for her har jeg også mulighet til å utvikle meg selv i videre tjeneste og stå i samarbeid med et stort pastorteam. Denne menigheten har jeg betjent før, fra 1999 til 2004, så vi kjenner hverandre godt.
Kari P Myre