Oppdatert om situasjonen i Sør-Afrika

Vi har fått ny oppdatering fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown:

Kjære venner i menighetene !                                             Greytown 05.August 2021

17.Juli sendte Linn Charlotte og jeg ut en kjapp informasjon om hva som foregikk her. Dere var jo sommerstengt da, så det ikke kunne leses opp offentlig, men de fleste av dere har sikkert fått med dere at det er noe urolig her + enormt med korona. Det er vår provins, Kwazulu-Natal som er hardest ramma av begge deler. Opprøret var utrivelig og kraftig noen dager , alt ble usikkert. Nødetatene ba folk være på vakt og klare til å evakuere.
Det er tragisk hvordan en liten gruppe , kan dra med seg folkemasser til å ødelegge . Det er brent, vandalisert og plyndra for milliarder og ødeleggelsene går ut over alle. De tror de kjemper for frihet og likestilling og nasjonalisme, men igjen er det de fattigste det går mest ut over.

1.5 millioner mennesker mista jobb, fra før av er det jo nesten 50 % arbeidsledighet.(70% arbeidsløshet blant unge i vår province) De fattige gateselgerne o.l mista dagevis med salg og småforretninger som ble plyndra og vandalisert, har ingen forsikring så de kan få hjelp til å starte opp igjen. Sukkeråkrer, sukkerfabrikker, enorme kjølelager, massevis kjøpesenter i storbyene osv ble helt tømt og mange brent. Likeså mange trailere som formidler varer og drivstoff til butikkene.
Her i byen ble bare 6 forretninger brent, 30 plyndra. Matkøene ble svært lange straks de bevarte kunne åpne igjen. Og matprisene er selvsagt steget ytterligere. Men nå får vi tak i all slags mat. Det virker rolig. Politiet har søkt regjeringen om flere soldater til vår provins. De tror nærværet av hæren er årsak til roen. Det ulmer mye . Skrives enormt mye i media, både rasistisk og annet politisk.

Vi gikk fra lockdown level 4 til level 3 i slutten av Juli. Og 2 August starta alle skoler opp igjen. Og nå med fulle skoleuker for alle i barneskolen og de fleste ungdomsskolene. Dermed er det fulle klasserom og skolegårder og stappfulle skoletransporter. Og allerede etter 2 dager er 3 skoler stengt pga mye koronasmitte. Den 3.bølgen har jo kulminert veldig i provinsen rundt Johannesburg, men her har den nettopp starta. Før helga døde 5 vi vet om eller kjenner, bare i location. 2 av dem fullvaksinerte, friske sykepleiere.

Vi fikk starte virksomheten forrige uke og hadde dermed møter og barnemøter. Vi hadde 7 samlinger fra  fredag til søndag, Ahrens, Eshane og Mpalaza. Måtte ha utemøter på Ahrens og Eshane fordi det er begrensa til 50 innendørs. Til barnemøtet på Mpalaza kom ei kvinne  nærmest løpende. Hun ønska Guds hjelp og nåde. Selv har hun feil med en hjerteklaff og nå hadde de oppdaga at sønnen på 14 år røkte hasj. Vi ønska henne velkommen til å delta på barnemøtet, så skulle vi ta tid m henne etterpå. Hun nøt og deltok i både sang og bønn. Deretter underviste vi henne om frelsens nødvendighet utfra Mat 9:2 – 7. Det første og viktigste er jo sjelens frelse, deretter helbredelse eller hva ellers vi trenger. Hun lytta og tok imot Jesus. Søndag var hun på plass igjen. Hadde overnatta hos slekt for å kunne komme på møtet, hun bor langt unna. Og da ville hun ha oss med til hjemmet. Der fikk vi treffe sønnen og undervise, hjelpe og be for ham, samt bestemor og søster som alle tok imot Jesus. Videre oppfølging og undervisning er neste akt.
På Ahrens ble flere frelst. Så vi fryder oss over at den Hellige Ånd ikke er hefta med «Lock down», Han har jobba hele måneden , mens vi har vært nødt til å sitte hjemme.

Vi har det bra , men blir veldig lei denne evindelige påpasseligheten med munnbind, spriting, avstand og hvor vi kan ferdes. Jeg skulle gjerne ønske å ta en tur til Norge, men det er ingen bedring i reise-restriksjoner.

Takk for at dere fortsetter å be for oss. Vi trenger det. Mange flere vi bør nå og mye jobb med undervisning i tillegg til usikkerhet i den politiske situasjonen og koronastresset , så kjennes det både i kropp og sjel. Linn Charlotte er i full fart og fortsatt beviselig i sitt rette element og kall. Hun hilser til dere alle.
Og alle medarbeiderne hilser, de er så glade for å være i gang igjen. Bare skoleevangeliseringen tar litt tid å få i gang igjen. Det har jo vært umulig nå i 1,5 år pga korona.

Kjærlig hilsen Elin

Be for Sør-Afrika!

Vi har fått en kort oppdatering fra Linn-Charlotte og Elin om forholdene i Sør-Afrika akkurat nå, med ny smittebølge og opptøyer ute av kontroll (se under). Be om at det må roe seg og at de skal være trygge og slippe å reise hjem på grunn av denne situasjonen. De som trenger dem til daglig, trenger dem mer enn noen gang nå!

Kjære venner!
Greytown 17.Juli 2021

Vi ønsker å gi en liten oppdatering her fra Sør Afrika.
Mens vi er i tredje ukae av Lock-down  har det skjedd store forandringer her. Som dere sikkert har fått med dere gjennom nyheter i Norge er det opprør i landet.
Den tidligere presidenten skulle fengsles pga en del korrupsjon osv. Ei politisk protestgruppe omringa ham i flere dager for å hindre at han skulle bli arrestert. Da han selv valgte å bli arrestert, ekskalerte det til opprør. På bare få dager hadde dyktige politikere greid å engasjere massevis kriminelle og spre uroen over hele  KwzuluNatal provinsen hvor vi bor pluss Gauteng. Tusenvis andre var lett å rive med, for å plyndre kjøpesenter og butikker. Trailere på veien ble brent, alle hovedveier blokkert, fabrikker brent osv. Her i Greytown ble alle butikker  beordra å stenge  og forlate øyeblikkelig mandag morgen 12.Juli.
Dermed var det fritt leide.Det var trist å se hvordan de rapornerte byen på et øyeblikk. Alkohol var jo det første og viktigste de tok. Det var full trafikk og vandring mellom byen og svartebyen. Barn og unge ,kvinner og menn var fulle i flere dager og glade over å hente seg kjøtt og all slags mat. klær, sko, møbler, kjøleskap, TV osv. I 3 dager fikk de fortsette mens politi gjorde lite og soldatene uteble.
Motivet har klart vist seg nå å være nasjonalisme. Det uttales stadig tydelig i media at indere og kvite skal fjernes, så de får landet for seg sjøl. Vi ber om Guds visdom til å vite hva vi skal gjøre,. Vi ønsker ikke å være naive, men vi er heller ikke raske på å forsvinne. Vi elsker dette folket, vi er kalt til å vise dem Guds kjærlighet og vi vet de trenger oss.

Kjærlig hilsen  Linn-Charlotte og Elin

Sommerhilsen fra vinteren i Sør-Afrika

Kjære venner i Norge. God sommer !

Tida raser avsted for oss. Nå tar dere snart sommerferie og vi har ikke skrevet fellesbrev siden slutten av Februar , bortsett fra oppropet i mars, om barneflokken som var i stor krise. De har det bra nå. Alle veldig glade for å være tatt
hånd om og få det de trenger av mat, klær, omsorg, vennskap osv. Pastor Blessing og kona Mpume, er de som har det daglige tilsynet. Ikke bare enkelt, Winnie som jo er voksen og skal ha morsansvar for de 4 søskenbarna og lillebroren sin, hun ville gjerne ha tilbake sine egne barn også selvfølgelig, nå når hun er i trygge forhold. Så hun henta sine 2 små
jenter 1,5 og 4 år. En gutt på ca 7, bor fortsatt hos slektninger, for ikke å avbryte skolegangen.
Dermed ble hun da plutselig mor for 7 mellom 1,5 og 14 år, 3 under skolealder, 2 i andreklasse, en i 4. og ei i 8.klasse. Winnie selv har jo både vært voldtatt og mishandla mye, og har mange egne problemer. Da er det lett å bli såra eller misforstå. Og Mpume som selv har sine problemer likeså. Så det er behov for mye sjelesorg, oppfølging og hjelp til å
komunisere og håndtere livet.
Cebo på 3,5 har vært mye syk hele livet og aldri fått god oppfølging. Så pastoren og kona har tatt seg av ham på fulltid. De har en frisk og fin 3 åring sjøl, som elsker Cebo og de har det så fint sammen. Mpume tar seg av medisiner og doktorbesøk. Politiet har levert beskyttelsesordre til onkelen, så han er kjempesint og sender truende beskjeder til Winnie, at han skal sende noen til å drepe henne. Han må møte henne i retten 5. Aug og hun gruer seg selvsagt veldig. De trenger mye forbønn.

Linn-Charlotte fikk heldigvis til en tur til Norge fra 3.mars til 13.April. Hun hadde vært her i godt over ett år , så det var nødvendig å få et avbrekk og ikke minst, få være sammen med familie og venner. Og heldigvis var det før påbudet om karantene-hotell. Hun rakk å besøke bare noen av støttemenighetene før restriksjonene stoppa alt i Norge. Takk for ekstra støtte til arbeidet ved hennes besøk. Og også hjertelig takk til alle dere som sendte med henne tynne ullklær ol spesielt til de mange småbarna som vi har på alle kanter. Alt er allerede i bruk. Takk også til dere som sender postpakker med ulltøy og solide leker til barnehagene.

20.april døde Nelly (27) , søstra til Thando. Har slitt med tuberkulose lenge. Lå på sykehuset i 2 ½ måned
uten besøk og nesten uten hjelp. Kun en gang fikk Thando 15 min hos henne, og Dumisile 15.min.
Sykepleierne lar pasientene bare ligge der da de er på enerom pga Tub. Og pga koronaregler fikk ikke
pårørende hjelpe til. Nå har jeg mista 2 av mine unger pga tuberkulose.

I April var det 10 dagers skoleferie. Vi har alltid ekstra arrangement for barn og unge når det er ferie. Så det ble 4 Sport / aktivetetsdager den uka. Med mye over 100 barn på Ahrens og på Eshane, vel 50 på Mpalaza ( og der ble det litt regn) og nesten 80 ungdommer på fellesdag for Eshane og Ahrens. Det er stor begeistring for slike dager. Alle barnearbeiderne er svært engasjert, og Linn C er jo en topp resurs i organiseringen av slike arrangement. Jeg nyter å slippe hovedansvaret for slikt.

Vi, spesielt Linn C, er i gang med hjelp på Trustfeed , for at de også kan komme i gang med grundig barnearbeid. Jeg har vært der et par ganger for undervisning, og så tok Linn C på seg å dra dem i gang, og veilede underveis(Bilde 2). Hun er sammen med dem noen lørdager. Det kryr jo av barn og unge hvorhen man snur seg. Der er det også mange tenåringer som hjelper de voksne med barnearbeidet.
I tillegg til at dette hjelper menigheten på Trustfeed til å hjelpe barn og unge der, så vil det i sin tur hjelpe Linn C med søknad om videre oppholdstillatelse. Dette er utpost til en gammel, registrert menighet som kan skrive anbefaling til departementet at de har behov for Linn C «tjeneste» og hun er ønsket i landet.

Dumisile har hatt lyst til å starte barnehage på Mpalaza siden vi bygde den vesle steinkirka der. Grunnskolen der er elendig, førskole fins det knapt, så en del barn blir transportert til byen. Månedsbetaling i minibussen er like mye som hele barnetrygda for dem som har det. Det har vært en eneste lærer for 1. til 6. klasse. Hver gang det regna, uteble læreren, hun kom fra Greytown. 7. klasse har de ikke ,da må ungene flytte fra landsbygda. De kan knapt å lese etter 6 år på skolen. Og mange små barn er mye alene fordi mødrene (de er ofte alenemødre) må ut for å tjene til livets opphold. De drar med lastebil kl 4 om morgenen for å jobbe i skogene, og er ikke hjemme før 6 – 7 tida om kvelden.
Dumisile lufta tanken om barnehage, for dem som går i kirka. Det var stor begeistring. Siden vi har bare ett rom, har vi begrensa antallet til 16 barn og ingen under 2 år.
Linn C hjelper dem innimellom, men hun har mer enn nok med den voksende barnehagen på Ahrens, som blir bedre og bedre i kvalitet etterhvert som den blir leda godt. Så på Mpalaza tar vi opplæring underveis for dem som hjelper til, og jeg hjelper Dumisile med førskoleopplegg. Hun er jo svært kreativ og dyktig sjøl.

Lørdag 29. mai hadde vi workshop for alle barnearbeiderne våre. Vi har jo barnemøter på Eshane og Ahrens hver eneste lørdag hele året og annenhver fredag på Mpalaza. Nå måtte vi avlyse barnemøtet for en gang å kunne bare ha tid med arbeiderne. De trenger å få oppmerksomhet, de trenger å få veiledning og påfyll til oppgavene. Vi hadde en herlig dag her i huset, 15 barnearbeidere og 12 tenåringer som er medhjelpere. De nøt dagen med lek, læring , mat
og godt åndelig fellesskap.

Korona situasjonen har vært fin her i ca 3 mnd, så vi har hatt muligheten til å gjøre alt det vi har ønsket. Unntatt skolevangeliseringen. Skolene går fortsatt med halve elevgrupper, og tar ikke imot noen utenforstående. I mange klassetrinn får barna gå på skolen bare én dag pr uke, fordi 7. og 12. klasse skal få gå hver dag. Så læringen både i fjor og i år er minimal. Damene på Ahrens som jobber med «homework.club» må både gjøre undervisningen de ikke får på skolen og leksehjelpen de ikke kan få i hjemmene sine. Dessverre har mange elever kun fått EN dag på skolen pr uke. Og det har ikke blitt endra selv om koronasituasjonen har vært så fin. Men nå er det vedtatt at etter vinterferien, 26.Juli skal alle tilbake i full skoleuke. Det høres ikke lurt ut, da 3.bølge korona begynner å øke på veldig nå.
Vi håper og ber om å ikke rammes så hardt denne gangen. De to forrige bølgene tok livet av nesten 60.000. Den indiske mutasjonen er kommet både til Johannesburg og til vår provins, også her i Greytown er det smitteøkning.

Jeg, Elin, hadde tenkt å ha 2 gode hjemturer pr år nå da Linn Charlotte er så godt inni arbeidet, men det er ikke lett å frigjøre seg. I tillegg har alle disse koronarestriksjonene gjort reising svært infløkt. Og jeg vil slett ikke bruke tid og penger på karantenehotell.
Vi vil igjen si hjertelig hjertelig takk til alle dere som støtter oss !!
På vegne av teamet, diakonene, barnearbeiderne og de mange barn og familier som får hjelp pga dere:
Linn Charlotte og Elin,
Greytown 1.6.2021

Jul, lockdown, koronasmitte og skolestart i Sør-Afrika

 Kjære Venner!
Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort  selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar.
Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens. 

Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre.
De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.

Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra.
Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig.
Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.

Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra. 

Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger.
Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå.
Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole.
Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben.
Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.

Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.

I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.

Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.

Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April. 

Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.  

Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.

Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.

Forsinket julehilsen fra Greytown, Sør-Afrika

Vi har hatt litt tekniske problemer, men nå kan du endelig lese julehilsen fra Linn-Charlotte og Elin i Sør-Afrika:

Kjære venner i menighetene

På høy tid å sende Julehilsen og TAKKE dere alle inderlig for god støtte, mye omtanke og forbønn.
Nå er pepperkakedeigen satt og skal bakes ut med barna her hjemme, i France og Salemon. Med 25 grader og sol er det en annen jul jeg, Linn går i møte. Jeg som er vant med snø og mørketid. Men julens budskap er det samme.

Det har vært et annerledes år enn vi kunne forestille oss, pga koronasituasjonen og alle restriksjonene. Men situasjonen tar ikke bort gleden av å være her. Elin reiste jo til Norge som hun bruker å gjøre på høsten, men forskjellen var at hun ikke kunne få returbillett. Og hun ble i Norge i 3,5 mnd, det var leeeenge og arbeidet minket heller ikke når hun dro. Men sammen med Dumisile, Pastor Blessing og alle teamene har vi arbeidet godt og med Elin på Whats app.

Det har vært restriksjoner for hvor mange vi kan være i møtelokalene. Derfor har vi hatt friluftsmøter for da kan vi være mer spredt og flere. Dermed har vi også nådd nye som vi ikke ville ha sett på møtene. Noen har blitt frelst og kommer nå på våre søndagsmøter.

Da Elin kom, starta hun nyfrelst-undervisning for dem. Det er fantastisk å få lov å «ljome» ut dette BESTE budskapet: «Jesus elsker deg» «Vi har en frelser som ønsker deg velkommen og vil gi deg et nytt liv og et evig liv.» Vi har hatt friluftsmøtene rundt Ahrens og Mplaza. I ulikt vær men med et budskap som ikke skifter. På Eshane har Nkululeko og teamet hatt mange friluftsmøter istedetfor møter i kirka.

I slutten av oktober, tok vi familien til Balito. Som ligger ved kysten til det Indiske hav, 2 timers kjøretur fra oss. Vi var 17 stk som dro til en solfylt langstrakt strand, med et steinbygd svømmebasseng. Vi koste oss både store og små en hel dag. Hadde med hjemme-grillet kylling. Barna ville ikke opp igjen fra vannet.

21.November landet Elin i Sør Afrika. Vi var så glade for å få henne tilbake!

Jeg, Elin ble ønska så inderlig velkommen av over 30 stk medarbeidere og barn her hjemme. Trompeter, ballonger, flagg, sang og dans. Slik varmer hjertet. Jeg hadde det så fint i Norge, og takk til alle dere jeg fikk møte i høst. Takk også for alle offer og gaver til arbeidet. Men jeg kjente at jeg kunne ikke klare å bli der lenger. Jeg lengta så tilbake til virksomheten her.

Jeg var veldig glad for å se at alt arbeidet har gått framover også mens jeg var i Norge. Selvsagt har det vært endel utfordringer, men det er det ellers også. Linn Charlotte og Dumisile hadde til og med fått ordna med mye av klesinnkjøpet til våre unger og endel av de mest trengende.

Første uka Elin var tilbake, var det planleggingsmøter i de fleste team. Fint å få oppdatering fra dem og fint å gå inn i planleggingen av denne viktige desembermåneden. Skoler og barnehager får sommerferie .

Barnemøtene fikk vi starta opp med igjen i oktober. Pga av restriksjonene kunne vi ikke ta med ungene fra Ahrens til Eshane, det ble for mange i kirka og i bilene. Så da delte vi lederne i 2 grupper og har hatt barnemøte på begge stedene samtidig hver lørdag. Og dette har virka så positivt på Ahrens. Vi brukte å ha med 20 – 30 unger derfra til Eshane. Men nå kommer det 60 – 70 til kirka, så ordningen blir permanent.

Vi har allerede hatt julefest på alle 3 barnemøtene, nå skal vi ha ekstra samlinger med dem i ferien, siden vi ikke kan ha noe leir. Men julemøter for menigheten håper vi å gjennomføre på trygge måter. Og mye ekstra skal skje.
Feks nå har Blessing, Simphiwe og teamet teltmøter på Mpalaza. Den runde steinkirka er allerede for lita. Så det er fint å bruke telt. Vi prøvde det i oktober også, men da ble det sterk vind og taket revna. Nå har Oupa reparert det.

Vi hadde avslutning for barnehagen mandag 7.des (se bilde 6). Foreldre og barn var pyntet til fest. Barna viste fram regler og sang. Dagen derpå tok vi de ansatte med på julebord og shopping i storbyen.

Jeg, Linn har invitert noen av tenåringene hit til meg. For å bli bedre kjent med dem og bygge relasjoner. Det har vært så fint å ha dem på besøk. De lærer meg litt zulu, vi har bakt, lekt og brukt tid i Bibel og bønn og samtaler om Jesus og livet med Ham.

Ungdomsflokken på Ahrens vokser og vi ber spesielt for dem at de skal få en personlig relasjon til Jesus. Ber om en velsignet julehøytid for dere alle.!!

Kokvarme juleklemmer fra Elin, Linn-Charlotte og alle medarbeiderne <3

PS datert 30.12.2020: Idag testet jeg meg for corona og jeg er positiv, Elin er også forkjølet så tror hun har det og fler her hjemme har det. Går in 2021 i hjemmekaranten og et land i lockdown igjen med ikke mulighet for å møtes! Håper og ber om en endring så en kan få gjøre et arbeide når vi er friske.

Greytown, Sør-Afrika okt -20

Kjære støttemenigheter!
Elin og jeg er så takknemlige for all den støtte og forbønn vi har fått. At jeg allerede har vært her ute i 9 mnd, det kjennes helt utrolig, da jeg ikke synes det er lenge siden jeg sa «hadet» til dere.
Men mye har også skjedd siden da. Jeg er takknemlig for å kunne få være ute her hos Elin og med hennes team. (Elin dro jo til Norge 8. aug, fikk ikke returbillett pga Corona-tilstanden, men forventer å kunne komme tilbake i slutten av oktober. Grensene åpnet 1. oktober)
Jeg har sett det arbeidet som er bygd opp over tid, «God’s Will Ministry» og er glad for å ta del i det selv.
Jeg har lært mye på disse månedene, og mye mer skal jeg lære. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært oppturer og nedturer, tilpassing til ukjent kultur og språk og mange ukjente utfordringer. Men Jesus har kalt meg hit og Han gir meg den styrken jeg trenger. Det er tros-styrkende å se hvordan Han møter oss i enhver situasjon. Og i alt dette er jeg så takknemlig for deres forbønn og pengestøtte, som gjør det mulig for meg å være her.

Månedene har vært brukt til å bygge relasjoner og nå ut til nye med det glade budskapet om Jesus. Det er godt å få komme ut og fortelle om Jesus i en tid som er så usikker som nå. Vi får bringe håp i Jesus Kristus, Han som gir et nytt og evig liv.
Under de mange månedene med «lock-down» har det ikke vært lov å samle barn til søndagsskole/barnemøter. Men under et hjemmebesøk på Enseleni, var det ei dame som har gått litt i menigheten, som ba oss inntrengende om å komme til henne og ha møte for barna utenfor huset hennes. Det kryr av barn rundt henne og hun ønsket så inderlig at de skulle få høre om Jesus. Vi lovte å komme en bestemt dag, og jeg dro dit dagen i forveien for å bekrefte det. Så når vi kom tilbake dagen etter, var hun og massevis av unger klare. Det var så gøy å møte disse barna og fortelle dem om Jesus.
Vi har også hatt noen små barnemøter her og der på Mpalaza. Og etter hvert mange, mange hjemmebesøk på alle områdene hvor vi virket før korona-utbruddet.

De siste månedene har det vært veldig mye korona-spredning og mange dødsfall rundt i våre områder, men nå bedres det og restriksjonene lettes.
Så vi har nå hatt planleggingsmøter med alle team og grupper og starter opp det meste av virksomheten, men følger fortsatt smitteverns-regler (munnbind, avstand, registrering osv) så medarbeidere trenes opp og organiseres for å utføre alt riktig og trygt.

Jeg gleder meg til å treffe dere neste år og samarbeide videre.
Gud velsigne dere!
Mange klemmer fra Linn-Charlotte i Sør Afrika og Elin i Norge 🙂

Greytown, Sør-Afrika juli 2020

Til alle støttepartnere og venner.

Det har gått 2 mnd siden forrige fellesbrev, og her har ting endra seg drastisk. Vi hadde noen uker med friluftsmøter, bønnemøter, små barnemøter, mange hjemmebesøk og 2 undervisningsdager for noen av medarbeiderne. Spesielt viktig for medarb. å bli hjulpet med sine egne problemer og vanskelige bakgrunn, så de kan bli dyktiggjort til å hjelpe de mange barn og voksne som så inderlig trenger hjelp både emotionelt, mentalt og åndelig. Men fra begynnelsen av Juli måtte vi stoppe alt igjen pga stor spredning av korona i distriktet.

Men denne siste uka i juli har Linn – Charlotte og Dumisile kjørt rundt med
bibel-lese-planer for de store og farger og ark for de små, for å oppmuntre dem til å bruke tid med Jesus, Han er der hos dem, selv når vi i perioder er borte fra dem. Vi får også fulgt opp situasjonen i hjemmene både ang. mat og klær og vanskelige situasjoner. Vi møter dem bare ute, for ikke å risikere noe.
Til uka skal også Blessing og Simphiwe ut og besøke hjemmene. Det er jo svært mange hjem på 4 ulike områder og vi ønsker at alle skal bli besøkt en eller 2 ganger på 4 uker. Vi evaluerer underveis og prøver å finne nye måter å oppmuntre dem på. I hjemmene møter vi også nye familie-medlemmer som kan få høre at de er høyt elsket av Jesus.

Elin har stort sett bare holdt seg hjemme, da det er stadig informert om at «gamle» folk over 60 bør holde seg hjemme. (Jeg er godt over 60, he, he)
Men vi er også mange her i hjemmet . 3 av ungene våre har vært endel på skolen i juli. (Thanda og Ntobe får fritak på grunn av helsetilstanden)

Simphiwe som er sjåfør og hjelper med alt i misjonen, er ofte nødt til å være nær dem som skal til sykehus og doktor, så mange i huset betyr mange mulige smittekontakter. Derfor har jeg blitt sterkt oppfordra til å dra til Norge for ei stund. Jeg bruker jo å være i Norge i aug og sept, men hadde
tenkt at jeg ikke skulle dra før alt var normalt og jeg kunne få tur-retur billett. Likevel har jeg etter god overveielse bestemt meg for å dra til Norge. Fly 8. aug fra Johannesburg. Skal være i Norge på kvelden 9. aug. Veldig rart å ikke få returbillett. Kan ikke oppmuntre barna og vennene med datert hjemkomst, men Linn Charlotte er fortsatt entusiastisk og glad, og svært villig til å ta utfordringene. Hun har også gode medarbeidere.

18.Juli ble det endring her, da Zandile gifta seg og hun og ungene, Sfiso, Thandi og Nomtha flytta ut. De har bodd sammen med oss i over 8 år.
Vi tror de får en veldig god familie, så vi er glad på deres vegne.


Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.
Greytown, torsdag 30. Juli 2020

Hilsen fra Greytown mai -20

1.mai gikk vi endelig ut, vi delte oss i gruppe på 3 og 2

Nå har vi gleda oss over å få lov å gå tur i parken. I 1½ mnd var det ikke lov å gå ut. Men fra 1.Mai, ble det lov mellom kl 6 og 9 hver morgen. Det var en befrielse. Og fra 1. juni skal det bli lov å gå når som helst, men fortsatt med munnbind.
Alle i familien vår har vært enestående til å godta restriksjonene. Men de har jo også vært heldige i og med at vi har lagt opp et godt program for dem daglig. Linn-Charlotte er kreativ og oppfinnsom, og med Elins støtte og veiledning har ungene hatt det bra.
Vi var i Linn-Charlottes hus og fikk koselig påskefrokost. Og i forrige uke
takokveld, og flere ganger filmkveld. Det er så fint å ha 2 hus å veksle
mellom.

Søndagsmøtene har vi i Elins hus. Vi er jo fortsatt avskåret fra noen som helst virksomhet i kirkene. Ingen samlinger tillatt verken i kirker eller annet, unntatt begravelser med inntil 50 pers.
Så barnehagen, leksehjelp og alt annet har hatt stillstand i over 9 uker. Men etter lang tid uten oppfølging eller opplegg verken for unger eller andre, tok vi sjansen på å dra ut. (Vi hadde jo vært 1 rask tur på hvert av områdene for å dele ut massevis av kylling som vi hadde fått, og en tur med noe mat og godteposer til ungene før påske. Fra 6. mai begynte vi planmessige besøks-runder for å oppmuntre alle og følge opp trengende.

Bare to og to har dratt ut med bil, på de ulike stedene og til ulike tider og dager, for ikke å vekke oppmerksomhet. Vi har brukt munnbind og
håndrens og møtt dem ute. Men å holde avstand der det kryr av barn som er overlykkelige for å se oss igjen, det er ganske umulig. Har ikke hørt om noen koronasmittet blant noen av de 70-80 hjem vi har besøkt.
Det var veldig fint for Linn-Charlotte å få bli med ut på husbesøk, så blir hun bedre kjent med hvor de forskjellige tilhører og hvordan livssituasjonen deres er.
Vi har greid å besøke alle vi kjenner på Mpalaza samt mange nye fordi vi gikk i hjemmene. Likeså på Ahrens og Enseleni. Vi har også nådd over mange på Eshane.
Alle har vært overmåte glade. Og Linn-Charlotte og ei fin jente fra Ahrens er igang med «whatsapp» for ungdommene. De har vært en runde og truffet små grupper av tenåringene på Ahrens og hjelper dem med litt datapenger på telefonene. Det er svært viktig å oppmuntre disse unge, da både livsmotivasjon og skolemotivasjon kan bli helt borte under et så langt og «meningsløst» tomrom i tilværelsen.

Fra 1. juni går vi over til fase 3, selv om det er nettopp nå at smitten har vært økende. Men vi håper og ber om at det ikke skal bli så ille. Skolene åpner 1. juni for de 2 avgangstrinnene, 7. og 12. klasse. Thanda går i 12. og er veldig redd for å skulle på skolen, da hun har både astma og aids. Sifiso og Amahle er 7.klassinger. De andre mine vet vi ikke enda når de får begynne.
Men det er jo spennende om skolene mestrer smittevern-reglene. Særlig de
statlige skolene er ikke i god fysisk stand til å holdes rene, og hvis de tar inn reste av klassene, betyr det ofte 40-60 elever i trange klasserom.
Lande har ca 30 millioner barn under 15 år. (Mange er jo småbarn da som ikke tilhører skolen.) 1750 skoler i landet er vandalisert eller brent under lockdown, fordi alle security som bruker å bevokte skolene, de ble permittert fra første stund.
Ellers har kriminalitet gått enormt ned. Rimligvis fordi politi og forsvar tildels har håndhevet lockdown og kjeppjagd folk som var ute uten grunn.
Feks her i hjemmet har vi ikke hatt noe trøbbel under hele perioden. Til og med kunne klesvasken henge i fred over natta. Ja, vi har jo 2m høyt gjerde med piggtråd øverst, men det er ikke noe hinder når pøblene er igang.

Alt i alt har vi hatt det bra disse 9 ukene med unntaks-tilstand. Men vi gleder oss veldig til en tid igjen da vi kan være stadig rundt og hjelpe, glede og ikke minst formidle Guds kjærlighet.
I går da Dumisile hadde parkert bilen i veikanten mens hun var inne i ei hytte og ba for en syk mann, hadde en flokk unger full-skrevet de støvete vinduene på bilen (på zulu): «Vi savner deg Dumisile, vi savner deg Linn-C og Elin. We love you.»
Og da hun og ei som hjelper henne dro bortom steinkirka bare for å se til den, kom unger løpende og trodde de kom for å ha barnemøte. De sang litt med dem utafor kirka og repeterte et par bibelvers, men det var ikke nok. Ungene selv starta sang etter sang og hadde både spørsmål og innspill.
Så det viser hvor viktig det er at vi jobber ute i disse områdene hvor barna er neglisjert og mange misbrukt.

Og kvinnene har mer enn nok med å overleve og takle sine egne problemer. Feks 2 hjem med mer enn 10 barn. De fleste barna tilhører mannens kjærester her og der. Han bringer ungene til kona han er gift
med. Hun må ut og jobbe i skogen for å fø dem alle, mens mannen jobber og bor borte og bruker det meste av fortjenesten for seg sjøl. Det er bare Jesus som kan endre slike familiesituasjoner. Og det er stort å se de tilfellene hvor det skjer.
Vi takker alle som ber for oss, og takker alle som støtter oss. Dere gjør en stor gjerning.

Store klemmer fra Linn-Charlotte og Elin

Lockdown i Sør-Afrika

Vi fikk hilsen fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown Sør-Afrika i går kveld (7.4.20). Vi skal huske å be for dem, for de barna de har ansvar for og for alle de ikke kan hjelpe nå.

Hei til alle dere kjære vennene våre.                                        5 -7. april 2020

Håper inderlig og ber for dere alle at dere er og forblir friske. Heldigvis er alle våre også friske. Vi har forklart og undervist i menighetene og familiene våre hvor viktig det er at vi alle er forsiktige og ikke risikerer å spre viruset, spesielt pga de mange blant oss med Aids og mange som er svake  pga tuberkulose.
Så her i familien vår har vi vært 14 stk innagjerds hele tida. Skolene ble stengt 17.mars, så da kom jo ungdommene våre hjem, Tha, Nosipho og Thando som har studert i Durban.
26.mars ble det innført lockdown. Så fra da har vi ikke hatt mulighet til å se, hjelpe, følge opp noen av verken barn eller fattige eller noen på alle de stedene vi virker.

Her er bilder fra det siste barnemøtet vi fikk hatt i en krål vi nettopp har begynt å hjelpe. Det bor 10 yngre barn der med ei gammel bestemor, ei mor jobber i skogen, ei mor går rundt og bare drikker, noen mødre er døde. Og de fleste barna har ingen identitet og dermed ingen barnetrygd. Selv om barnetrygden er bare 400 Rand, ca 300 kr i mnd, så ville det vært en hjelp.
Vi ble kjent med dem, da ei kvinne på Mpalaza ba oss ta med en liten sekk mais til dem fra henne. 2 unger skulle komme til hovedveien og motta den da vi kom forbi. Ja det satt 3 små unger i veikanten og venta. En gutt 5 år, 2 jenter 6 og 8 år, de hadde gått gjennom den farlige skogen hvor det ofte er overfall og voldtekt. De var så glad for å få den klatten med maismel, det var det eneste de hadde.
Senere har vi hjulpet dem med viktig mat. Nå aner vi ikke hvordan de har det da til og med skolene er stengt. På skolene får barna et måltid hver dag. Og i kirkene våre får barna måltid i forbindelse med barnehage og leksehjelp. Nå kan vi ikke gjøre noe av delene.

Men vi tror at før påskehelga , skal Dumisile, LinnC og jeg prøve oss på å dra til alle områdene våre med mat,frukt mm og se disse som savner oss så og vi savner dem. Simphiwe  kan sikkert ordne innkjøpet for nå er nok de fleste ferdige med innkjøpene.

Hæren ble engasjert sammen med politi og security, så de gjør alt de kan for å passe på at folk ikke reiser fra distrikt til distrikt, og at de i byene holder seg inne. Men den største utfordringen var at lock-down starta akkurat ved måneds-slutt. Det er da alle får lønn og mange får trygd. Dvs at nettopp da, må alle til byen for storinnkjøp.
Alle gateselgerne ble sendt hjem. Kun de store matbutikkene er åpne, og køene har vært endeløse i nesten ei uke. Kommunen har sørga for å tegne opp ringer på fortauene og inni butikkene for å få folk til å holde avstand, likevel har politiet hatt  stor jobb med å passe på. Bare et lite antall , 20- 50 pers om gangen er sluppet inn i butikken. Og med mange tusen mennesker, har det dermed tatt 5.6 timer i kø.

Her hjemme har vi hatt det helt ok. Linn Charlotte og jeg har lagt opp rutine med program for hver eneste ukedag, bare i helga avviker vi. Linn Charlotte er jo veldig oppfinnsom og dyktig. Vi deler på dem som skal ha hjelp til skolearbeid, de store må studere sjøl.

Om morgenen er det praktiske gjøremål,
Kl 10.00 Aktivitet, kl 12.Bibelstudie ( delt i små og store),13.00 fri og mat,14.00 til17.00 skolearb. 17.00 gym. 18.30 bønn. 19.00 mat og medisiner.
Dermed er dagen over og de fleste går snart til ro. Dette har vært redningen både for ungene og oss.

Men det er vondt og rart å ikke gjøre noe for de andre, massevis barn og unge som vi hadde så mange planer sammen med. Og i påsken skulle vi  hatt  storsamling i alle menighetene, med mat og fellesskap i 3 dager. Men så ble det altså ingen ting. På Mpalaza startet Dumisile sammen med ei bestemor, å ha prosjekt på tradisjonelle håndverk, for å engasjere ungdommene , da skolene ble stengt. Der fikk de også mat, men så kunne vi ikke samles lenger og heller ikke vi dra fra her til der.

Men vi er takknemlige hvis viruset ikke får så store konsekvenser som det har vært frykta. Det går saktere enn forventa sa helseministeren, men vi er fortsatt i startfasen, og det er veldig store mørketall fordi det er få som er testa.
Vi gleder oss i alle fall til vi kan begynne all virksomheten igjen, med omsorg og hjelp, og formidle det glade budskap om at « Så høyt har Gud ELSKET verden, at Han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»  Et liv hvor det ikke er fattigdom, sykdom, død, ondskap. Det er godt å ha noe trygt og fint å se fram mot, det hjelper også mens livet her fortsatt er utrolig vanskelig.

Ønsker dere alle en God Påske, sikkert en annerledes påske for dere alle. Og fortsatt hjertlig takk til hver og en som støtter oss.                                                                               Hilsen Elin og Linn Charlotte

Før jeg rakk å sende brevet har jeg gode nyheter.

Idag har Linn Charlotte og Dumisile vært på Ahrens og truffet svært mange av barna og endel voksne. De hadde med noe mat og poser med frukt og søtt til barna. Simphiwe og jeg dro til fattigfamilien som jeg skriver om før i brevet.
Vi var veldig spent på om vi skulle lykkes, for igår blokkerte politiet alle vegene ut og inn av byen etter kl 10.00. Men idag fantes ingen å se.
Imorgen prøver vi oss en runde til for å gjøre en slik oppmuntringsrunde på Mpalaza. Er godt å se dem igjen, og de skjønner at de ikke er forlatt.

Greytown mars 2020

Kjære støttemenighet <3
Her kommer en liten oppdatert hilsen fra Greytown.
Tenk nå har jeg vært her i 2 mnd, det har gått fort!

Den siste mnd har jeg vært alene da Elin har vært i Norge og fått nyte kulde og snø ! Og hun kom nå tilbake 11.mars – så glad for at hun kom fram før korona situasjonen ville hindret henne. Godt å ha henne her igjen.
Nå begynner vi å merke korona situasjonen her også. Fra idag er alle skoler og universitet stengt, det er også restriksjoner på samlinger, må ikke overskride 100. Dette er en utfordring for oss, som ofte har mye over 100 på samlingene. Vi vil ha ledermøte for å drøfte situasjonen framover. Arbeidet skal ikke stoppe opp, men vi må endre opplegget.

15.februar var det 75 jenter samlet her hos meg. Vi inviterte jenter fra de
3 menighetene våre. Fra 6. klasse og oppover på «valentines day -Kjærlighetens dag» med fokus på at vi alle er elsket, og alltid vil være
elsket av Jesus. Vi koste oss med mat, lek og «bønneposter» hvor de kunne se, smake og lytte til at vi er elsket av Jesus. Vi viste også film, men med 35 ++ grader, ble det litt inn og ut for å få luft!

Skoleteamet vårt reiser rundt og besøker skoler med sang og forkynnelse. Vi ønsker i 2020 å ha faste skolebesøk på 20 skoler. Flere av disse skolene er ungdomsskoler. Skolene sliter med vold og uro og lærerne er derfor veldig åpne og tilkaller oss. Med Guds kraft kan forandring skje på skolene slik at ungdommene og lærerne får møte Jesus! Det er dette som ligger på hjertet til de som er med i skoleteamet.
I barnehagen på Ahrens har vi tatt i bruk sandkasse og fått bygd et lite tak slik at barna kan få leke i skyggen. En dag var barnehagen på utflukt hit til meg!

Jeg har kommet meg i orden i mitt nye hjem og er veldig takknemlig, og opplever Guds velsignelse over å få bo her ! Det er en ny livssituasjon og bli «tenåringstante/mamma» her i Greytown. Jeg lærer hver dag noe nytt og kjenner på min avhengighet av Jesus !
Jeg ønsker og hilse dere med Hebr. 1:10 -12 «Og du Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.»
Det er godt å minne hverandre om at Herren er den samme, uansett hvilken situasjon vi står i, så er han nær og er vår hjelper. Slik han var når han gikk her på jorden, slik er han også i dag. Han gir styrke, setter oss fri og forsoner ! Amen

Vi ber for dere !
Tusen takk for all forbønn og støtte! Må Gud velsigne dere rikelig tilbake.
Varme hilsener fra Linn Charlotte, og Elin hilser så mye

I etterkant har vi fått følgende bekymring og ønske om forbønn fra Linn-Charlotte:
Vi har fått beskjed om at det er en smittet og innlagt på sykehuset på Eshane, der vi har den ene menigheten. Det vi ser som en utfordring nå, er alle de barna som ikke er på skolen der de pleide å få et måltid om dagen. Hvis vi heller ikke kan ha leksehjelp hvor de også får et måltid, blir det lite mat, så nå må vi tenke ut nye måter å hjelpe dem på.