Linn Charlotte, vår misjonær i Sør-Afrika, er intervjuet på pinsemisjon.no

Kjære venner !
Vi, Linn-Charlotte og Elin, er glade for å kunne skrive til dere igjen her fra Sør-Afrika og takke hjertelig alle dere som
hjelper oss økonomisk eller med strikka-klær ol og med forbønn og hilsener. Vi er begge på plass nå og håper på mange måneder i jevnt samarbeid igjen.
Linn-C kom ut igjen 3. Mai etter noen velfortjente uker i Norge. Da hadde vi 1 dag sammen, så dro Elin til Norge og hadde en svært vellykka grå-stær-operasjon. Veldig godt å se så bra igjen. Og jeg kom tilbake 16.Juli.
Det er fortsatt vinter her, tørt og brunt , delvis kjølig ,har vært en del nattefrost, men disse siste ukene har vår vinter hatt nøyaktig temperatur som dere har hatt. Forskjellen er bare at dere i Norge kaller det sommer (ca mellom + 7 og +20). Det er nok innendørs vi fryser mest her, for det er kaldere inne enn ute.

Alle de 6 medarbeiderne går nå i assistent-trening på skift, en uke pr mnd. En dag inviterte skolen deres hele barnehagen til lekedag . Det var alle slags lekeapparater der. Da Ntando , 4 år kom hjem til bestemor sa han : « Det er sant det vi synger , at ingen er som Jesus , for i dag har vi hatt såå mye moro og lekt på nye ting og spist god mat, så ingen er som Jesus.«

I vinterferien i Juli hadde vi aktivitetsdag på Trustfeed, der Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet i gang barnearbeidet . Dagen starta med knapt 100 barn, men endte opp med 200. Godt at mange av barnearbeiderne våre var med, og Simphiwe kunne dra å kjøpe inn en full ladning med mat ekstra.
Like etterpå hadde vi en flott leir på Eshane for 5 – 12 klassinger. Alle barnearbeider ne fra Eshane, Ahrens og Mpalaza (20 i tallet) både organiserte og gjennomførte leiren. De hadde god erfaring fra forrige leir, og viste en trygghet og glede både overfor barna og hverandre.

• 

• 

Men midt i alt dette fine vi får gjøre for så mange, er det en smerte å se de som har det håpløst vanskelig. En dag kom en av diakonene på Ahrens og fortalte Linn-C om en barneflokk på 6 , mellom 1 og 12 år. Hun ble med og besøkte dem. Det fantes ikke mat i huset og huset var bare lånt. Mor og storesøster (som er mor til de 2) er borte og drikker for det meste. Vi fikk med en sosialarbeider for å få hjelp, hun sendte dem tilbake hvor de egentlig kom fra. Når vi besøker dem der, er det enda verre, og litt lengre unna, dermed vanskeligere for oss å hjelpe. Det er så utrolig trist å se hvordan mødre forlater barna og bare går ut med kjærester.
Ungene kommer trofast på barnemøter og søndagsmøter og diakonene og vi prøver å hjelpe med mat, men hvis vi skaffer mat og leverer der, blir den spist av andre eller solgt for alkohol, så det duger bare med ferdigkokt mat som ungene får spise der og da.
Cebo har kommet til oss. Han er den minste av de ungene vi hjalp ut fra elendigheten i fjor. Han har fått så god omsorg hos pastor Blessing og kona . Men kona har ofte fått stygge, anonyme meldinger fordi hun har tatt seg av ham. Så når hun nå har andre problemer også, så ga hun opp. Stakkars vesle Cebo 4 år. Nå har han sitt 5 hjem/bosted. Her i hjemmet tok de andre forsåvidt imot ham, men Thanda og Tha som er de eneste hjemmeværende, har jo sine egne små og er mest opptatt av dem. Xoli lar ham sove hos seg og bader ham morgen og kveld, men hun har jobb + er Linn-C tolk + svært opptatt fra før med alt vi jobber med og i tillegg baker for fortjeneste. Elin orker ikke enda engang å ta på seg en liten på fulltid og Linn-C har ikke tid. Hva skal vi gjøre? Vi ber om en riktig løsning.

• 

• 

I Fisanis familie har det også blitt store endringer. De fikk nytt gratishus som staten setter opp. Men mor forsvant med ny kjæreste og bor hos ham i elendige forhold. De to yngste, gutter, tok hun med seg. Fisani hadde lenge delvis bodd hos naboer og Mbali som er ei svært oppvakt jente, har gått sine egne veier lenge. Guttene fikk dermed ikke lengre skolegang , og den ene skal bruke epilepsi-medisiner, det ble selvsagt ikke fulgt opp. Mat hadde de ikke. Så fikk Simphiwe med seg en sosialarbeider og guttene ble plassert på Khayalami ,barnehjemmet som Mirjam og Hans Chr Holst har her i Location. Der trives de og har det så godt. Thandokwenza , 12 år uttrykker stadig hvor glad han er for at de bor der. De har fått begynne på skolen der de andre fra barnehjemmet går.

Det er mye mer vi kunne delt med dere både av gledelige og triste situasjoner vi jobber med, men dette holder for denne gang.
Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin

Kjære Venner

Her kommer en JULE-hilsen til dere fra Linn-Charlotte, Pastorene , Medarbeiderne og Barna i Sør Afrika. Og fra Elin som endelig fikk avbrekk. Kom til Norge 18. November og har retur-billett 16.Febr 2022. Jeg nyter enormt den kjølige lufta, og stillhet i så store eller små porsjoner jeg selv ønsker, sien jeg er så heldig å ha mitt eget hjem i Øyer. Linn-Charlotte, Dumisile, Blessing, Simphiwe, Xoli og flere nære medarbeidere, tar alt ansvar for virksomheten og omsorgsarbeidet.

Skoleevangeliseringen har vært intens i 2,5 mnd etter at skolene åpnet for fullt igjen. En rektor ville at  skoleteamet skulle ha sjelesorg og utdrivelse av ånder, for det er så stort behov blant barna der. Det har vi ikke hatt mulighet til å gjøre, da det trengs masse tid. En må ta god tid med ett og ett barn. Det er ikke bare å drive ut ånder, ungene er såra og skada psykisk og åndelig å må få oppfølging og kjærlighet. Men nå er det sommerferie så skolene stenger rundt 5. desember.

Under måneder med lock-down, måtte vi finne alternative virkemåter. Det ble mange friluftsmøter. Var jo ikke lov med samlinger av folk, så vi måtte bare stille oss opp et sted, bruke høyttaler, og si at folka måtte forbli hvor de var, ikke komme nær til oss. De troende fikk god oppmuntring og mange nye fikk høre evangeliet. Da det ble åpent for samlinger igjen, har mange nye kommet til . Den store kirka på Ahrens er full og på Mpalaza skaffa vi et gammelt telt for å få plass, det er også ofte fullt. Hver søndag blir noen frelst. Ernest rapporterte 17 frelst forrige søndag og 7 sist søndag. De 17  kom med levende vitnesbyrd sist søndag.
Men vi fortsetter også med å farte rundt. 2 dager pr uke besøkes nye og tidligre hjem, enten for samtale(sjelesorg) eller et lite møte.
Vi har hatt 10 uker med nyfrelst-undervisning 1 gang pr uke. Og  til dels for 2 grupper. Dumisile og Elin har den ene gruppa, Linn-Charlotte og Xoli har ei gruppe med nyfrelste, unge jenter. Vi har hatt dåp bare en gang i år pga koronasituasjonen.(Bilde 4)

Barnemøtene er i stor oppsving på alle plassene. Også på Trustfeed hvor Linn-Charlotte og Xoli har hjulpet dem en del. Men de klarer seg stort sett sjøl.
Nå var det julesamlinger som sto for tur både for barnehagene, barnemøtene og i menighetene. Men i år måtte vi revurdere og endre programmene pga økonomien. Allerede i god tid før jeg dro, hadde vi planlegging sammen med gode hjelpere fra både Ahrens og Mpalaza. Og takket være dere som  gir oss ekstra hjelp til jul, kunne vi kjøpe ett sett klær til 40-50 barn som ellers ikke ville fått noe. De vil bli henta hjem til oss den 25.Des. for mat lek og glede. (Bilde1:Noen av de som gleder seg )

Vi har hatt det så trangt økonomisk, men sendte et nødrop til alle støtte-menighetene. Responsen var så god, så vi kan fortsette å dra ut på landsbygdene med evangeliet og få se at hele samfunn blir endra da Jesus får bli Herre i enkelt-personer og hjem. Og vi kan få  lage Jul for de mest trengende også i år. Selv om det ikke blir helt som det bruker. Pengene skal tross alt vare til skolestart i Januar.  Innkjøp av mange ,mange uniformer og sko + betale skolepenger. Matprisene har økt enormt. Vi har måttet minske hjelpen til mange, enda det var ganske magert det de fikk fra før.

Alle i hjemmet vårt har vært flinke til å bidra til innsparing. For eksempel får alle ei ½ pølse på fredagen i stedet for 1, og kun kål ikke kål med kjøttdeig en annen dag osv. Det vises fort på budsjettet da 13 – 14 munner skal ha mat hver dag.

Familien vi hadde nødrop for i Mars, har hatt et godt år. Lite sykdom og trygt, stabilt liv. Eldstejente (14)  har fått plass på ungdomsskolen i byen fra Januar. Hun har hatt 3 mils reise  til skolen, og fått undervisning kun 1 dag pr uke hele tiden siden skolen åpna etter korona  i August, så hun skal repetere 8. klasse. De 3 andre skolebarna har hatt bra skolegang, men vi hadde ikke annet alternativ enn å sende dem til stats-skolen i svartebyen der de bor. Undervisnings-kvaliteten er svært dårlig. De 2 minste får begynne i en kristen barnehage i samme område. Minste-gutten Cebo (4) har hele tiden bodd hos Blessing og kona som har en jevnaldrende  gutt sjøl. Han har blitt tatt så godt vare på. Han var syk og døden nær flere ganger, men nå er han aldri veldig syk. Er lykkelig og velstelt. Søskenbarnet (29) som er «mor« for gjengen, har valgt Jesus som Frelser og Herre i livet sitt, og fra da, ble hun mer dyktig, mer glad, mer åpen. Hun har fått innvendig legedom etter mye misbruk og vanskelige forhold. (Bilde2)

Vi har hatt et slitsomt, utfordrende, vanskelig år, både pga koronasituasjonen, opprør, mye sykdom, mange skuffelser. For eksempel at vår egen Thanda fikk baby med en gutt hun ikke kjenner. Hun droppa ut av siste skoleår. Gutten har ikke gjort ferdig skolen og har ingen jobb. Men Thandas storesøster visste hvem han var og dermed fikk vi også vite hvem bestemora er. Henne kjenner vi godt, hun er i menigheten på Ahrens, og hun ønsker å hjelpe til med vesle Levi Luthando. Disse korona-årene har det vært en enorm økning med barn og unge (9 – 19) år som  har fått babyer.

Men nå ved årets slutt ønsker vi ikke engang å repetere eller tenke på de negative tingene. Vi gleder oss over alt det gode vi har opplevd.

Dumisile har starta en liten, svært etterlengta barnehage/førskole på Mpalaza.(Bilde 3.)
Dumisile er dessverre svært ofte syk. Men står på med iver så snart hun er bedre. Vi har kun den runde steinkirka som klasserom, men opplegget er SÅ bra. 3 av kvinnene på stedet er så  dyktige medhjelpere og så ivrige etter å lære. Ca 20 barn får hjelp der. Zandile og familien fikk sitt eget hus.

• 

• 

Svært mange enkeltpersoner og svært mange ektepar med store problemer, har fått hjelp til å gå videre, ved at vi har hatt undervisning og seminar og forbønn . Både vi i teamene og andre dyktige sjelesørgere og forkynnere har stilt opp i kjærlighet. Og Jesus er eneste løsningen for disse sårede menneskene . Han sa : Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, Jeg vil gi dere hvile.

Linn-Charlotte er mer og mer dyktig, og har også endelig kommet i gang med organisert Zulu-læring.
Linn-Charlotte skriver:»  Jeg er Så glad for å være her og ta del i alt arbeidet. Livet for mange kan se håpløst ut i menneskers øyne, men Jesus er redningen. Nå før jul er gatene fulle av svært berusa folk, både barn og unge , natt og dag. Noen mennesker shopper og shopper, andre har ingen ting. Forskjellen er så  uendelig stor, men det er så godt å få formidle Jesus til dem. Når jeg ser all denne nøden rundt meg, vet jeg at jeg ikke makter å gjøre så mye med det, men Jesus gir evig liv, når alt dette andre forgår. 1. Pet 1 : 3 – 5
I år har jeg måttet gå noen runder med meg selv i forhold til egne forventinger og krav til meg selv. Jeg har vært opptatt av å tilfredsstille alle rundt meg og mestre alt. Noe jeg selvsagt  ikke klarer, og deretter  føler jeg at jeg har mislyktes. Jeg er så glad for at jeg har Elin og medarbeiderne rundt meg som veiledere. Og Jesus den beste læreren. Jeg har funnet fred i Ham. Jeg er helt avhengig av Jesus, og fryder meg over å være under Hans vinger og har klart å legge av alle disse tankene.

Velsignet God Jul ønsker vi dere og takker inderlig for all støtte og forbønn.
Linn-Charlotte  og Elin                                                                                         
Greytown / Øyer November 2021

Vi har fått ny oppdatering fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown:

Kjære venner i menighetene !                                             Greytown 05.August 2021

17.Juli sendte Linn Charlotte og jeg ut en kjapp informasjon om hva som foregikk her. Dere var jo sommerstengt da, så det ikke kunne leses opp offentlig, men de fleste av dere har sikkert fått med dere at det er noe urolig her + enormt med korona. Det er vår provins, Kwazulu-Natal som er hardest ramma av begge deler. Opprøret var utrivelig og kraftig noen dager , alt ble usikkert. Nødetatene ba folk være på vakt og klare til å evakuere.
Det er tragisk hvordan en liten gruppe , kan dra med seg folkemasser til å ødelegge . Det er brent, vandalisert og plyndra for milliarder og ødeleggelsene går ut over alle. De tror de kjemper for frihet og likestilling og nasjonalisme, men igjen er det de fattigste det går mest ut over.

1.5 millioner mennesker mista jobb, fra før av er det jo nesten 50 % arbeidsledighet.(70% arbeidsløshet blant unge i vår province) De fattige gateselgerne o.l mista dagevis med salg og småforretninger som ble plyndra og vandalisert, har ingen forsikring så de kan få hjelp til å starte opp igjen. Sukkeråkrer, sukkerfabrikker, enorme kjølelager, massevis kjøpesenter i storbyene osv ble helt tømt og mange brent. Likeså mange trailere som formidler varer og drivstoff til butikkene.
Her i byen ble bare 6 forretninger brent, 30 plyndra. Matkøene ble svært lange straks de bevarte kunne åpne igjen. Og matprisene er selvsagt steget ytterligere. Men nå får vi tak i all slags mat. Det virker rolig. Politiet har søkt regjeringen om flere soldater til vår provins. De tror nærværet av hæren er årsak til roen. Det ulmer mye . Skrives enormt mye i media, både rasistisk og annet politisk.

Vi gikk fra lockdown level 4 til level 3 i slutten av Juli. Og 2 August starta alle skoler opp igjen. Og nå med fulle skoleuker for alle i barneskolen og de fleste ungdomsskolene. Dermed er det fulle klasserom og skolegårder og stappfulle skoletransporter. Og allerede etter 2 dager er 3 skoler stengt pga mye koronasmitte. Den 3.bølgen har jo kulminert veldig i provinsen rundt Johannesburg, men her har den nettopp starta. Før helga døde 5 vi vet om eller kjenner, bare i location. 2 av dem fullvaksinerte, friske sykepleiere.

Vi fikk starte virksomheten forrige uke og hadde dermed møter og barnemøter. Vi hadde 7 samlinger fra  fredag til søndag, Ahrens, Eshane og Mpalaza. Måtte ha utemøter på Ahrens og Eshane fordi det er begrensa til 50 innendørs. Til barnemøtet på Mpalaza kom ei kvinne  nærmest løpende. Hun ønska Guds hjelp og nåde. Selv har hun feil med en hjerteklaff og nå hadde de oppdaga at sønnen på 14 år røkte hasj. Vi ønska henne velkommen til å delta på barnemøtet, så skulle vi ta tid m henne etterpå. Hun nøt og deltok i både sang og bønn. Deretter underviste vi henne om frelsens nødvendighet utfra Mat 9:2 – 7. Det første og viktigste er jo sjelens frelse, deretter helbredelse eller hva ellers vi trenger. Hun lytta og tok imot Jesus. Søndag var hun på plass igjen. Hadde overnatta hos slekt for å kunne komme på møtet, hun bor langt unna. Og da ville hun ha oss med til hjemmet. Der fikk vi treffe sønnen og undervise, hjelpe og be for ham, samt bestemor og søster som alle tok imot Jesus. Videre oppfølging og undervisning er neste akt.
På Ahrens ble flere frelst. Så vi fryder oss over at den Hellige Ånd ikke er hefta med «Lock down», Han har jobba hele måneden , mens vi har vært nødt til å sitte hjemme.

Vi har det bra , men blir veldig lei denne evindelige påpasseligheten med munnbind, spriting, avstand og hvor vi kan ferdes. Jeg skulle gjerne ønske å ta en tur til Norge, men det er ingen bedring i reise-restriksjoner.

Takk for at dere fortsetter å be for oss. Vi trenger det. Mange flere vi bør nå og mye jobb med undervisning i tillegg til usikkerhet i den politiske situasjonen og koronastresset , så kjennes det både i kropp og sjel. Linn Charlotte er i full fart og fortsatt beviselig i sitt rette element og kall. Hun hilser til dere alle.
Og alle medarbeiderne hilser, de er så glade for å være i gang igjen. Bare skoleevangeliseringen tar litt tid å få i gang igjen. Det har jo vært umulig nå i 1,5 år pga korona.

Kjærlig hilsen Elin

Vi har fått en kort oppdatering fra Linn-Charlotte og Elin om forholdene i Sør-Afrika akkurat nå, med ny smittebølge og opptøyer ute av kontroll (se under). Be om at det må roe seg og at de skal være trygge og slippe å reise hjem på grunn av denne situasjonen. De som trenger dem til daglig, trenger dem mer enn noen gang nå!

Kjære venner!
Greytown 17.Juli 2021

Vi ønsker å gi en liten oppdatering her fra Sør Afrika.
Mens vi er i tredje ukae av Lock-down  har det skjedd store forandringer her. Som dere sikkert har fått med dere gjennom nyheter i Norge er det opprør i landet.
Den tidligere presidenten skulle fengsles pga en del korrupsjon osv. Ei politisk protestgruppe omringa ham i flere dager for å hindre at han skulle bli arrestert. Da han selv valgte å bli arrestert, ekskalerte det til opprør. På bare få dager hadde dyktige politikere greid å engasjere massevis kriminelle og spre uroen over hele  KwzuluNatal provinsen hvor vi bor pluss Gauteng. Tusenvis andre var lett å rive med, for å plyndre kjøpesenter og butikker. Trailere på veien ble brent, alle hovedveier blokkert, fabrikker brent osv. Her i Greytown ble alle butikker  beordra å stenge  og forlate øyeblikkelig mandag morgen 12.Juli.
Dermed var det fritt leide.Det var trist å se hvordan de rapornerte byen på et øyeblikk. Alkohol var jo det første og viktigste de tok. Det var full trafikk og vandring mellom byen og svartebyen. Barn og unge ,kvinner og menn var fulle i flere dager og glade over å hente seg kjøtt og all slags mat. klær, sko, møbler, kjøleskap, TV osv. I 3 dager fikk de fortsette mens politi gjorde lite og soldatene uteble.
Motivet har klart vist seg nå å være nasjonalisme. Det uttales stadig tydelig i media at indere og kvite skal fjernes, så de får landet for seg sjøl. Vi ber om Guds visdom til å vite hva vi skal gjøre,. Vi ønsker ikke å være naive, men vi er heller ikke raske på å forsvinne. Vi elsker dette folket, vi er kalt til å vise dem Guds kjærlighet og vi vet de trenger oss.

Kjærlig hilsen  Linn-Charlotte og Elin