Rapport fra misjonsarbeidet i Murmansk og på Kola-halvøya for 2. Kvartal 2018.
Min daglige tjeneste i Murmansk er arbeidet med å forberede lovsang og lovsangsteam til søndagsmøter og ungdomsmøter. Vi har øvelser på torsdager for søndagsmøtene og på fredagene for ungdomsmøtene som vi har i et eget lokale rett overfor kirka vår på lørdager. Vi har stort sett 4 forskjellige personer som leder lovsangen på søndager og ungdomsmøter, til sammen blir det 8, stort sett jenter eller damer. Ikke mange menn som er med og synger, faktisk bare en akkurat nå, så det må vi gjøre noe for å forandre på ! Men til gjengjeld er jo de fleste musikerne menn eller gutter da. Min oppgave er å lede dette arbeidet, å ha en visjon for tjenesten, formidle den til alle, å organisere og sette opp lister på hvem som spiller og synger når og hvor. Det er jo ungdommen som leder på ungdomsmøter, og så hjelper noen av dem også de voksne i lovsangen på søndager. Jeg er alltid på plass på øvelser og møter og deltar, leder lovsangen gjør jeg stort sett bare en gang i måneden, men jeg har hovedansvaret. Det er bra at vi har mange å ta av. Det er viktig for meg at så mange som mulig får være aktive og involvert. Vi har rundt 30 personer som er aktive i lovsangstjenesten i Murmansk, halvparten av dem er sangere og den andre halvparten musikere. 4 sangere og 4 musikere betjener salen hver søndag, så i løpet av en måned er alle involvert ca. en søndag hver. I tillegg kommer bønne-og lovsangekvelder annenhver fredag. Der deltar også de samme musikerne og sangerne. Før jeg ankom Murmansk for ett år siden, var det to team som ledet lovsangen og de konkurrerte litt seg i mellom. Pastor Viktor mente at det var best å forene alle til ett team og sette meg som leder.
Nå har jeg også blitt invitert av pastorene i menigheten til å delta på stabsmøter, eller utvidet eldsteråd hver tirsdag og torsdag formiddag. Og det er jeg veldig glad for, og ser på det som et privilegium at lederskapet gjerne vil at jeg skal delta på de lederprossessene som skjer i menigheten. Det er ikke alltid og overallt at en kvinne blir regnet med og inkludert i menighetslederskap i Russland. I hele tatt så er folk på Kola-halvøya og de kristne ikke minst, mer vestlig-vendt enn i Karelen og andre steder, og har mye til felles med norsk pinsebevegelse i det de tenker om menighet.
På lørdagskvelder reiser jeg 20 km til nabobyen Rosliakova hvor menigheten i Murmansk har en utpost. De leier et lokale der de har møter på søndager, samt samles i hjemmene i uka. De har et eget lite lovsangsteam og jeg underviser dem i sang og spill på øvelsen deres hjemme hos lederparet Galina og Oleg. En flott famile som har ett åpent hjem og jeg har blitt veldig glad i dem. De har tatt til seg 4 barn fra barnehjem og har en de har født sjøl.
I begynnelsen av mars dro jeg en uke sørover til Karelen for å tolke for besøket fra Volda som hvert år reiser til Harlo for å se om menighetene og rehabiliteringssenteret som de støtter der. De trenger en tolk fra norsk siden ikke alle av dem snakker englespråket !=) Alltid koselig å få være sammen med vennene fra Volda, vi har blitt nære venner på de åra vi har hatt mye med hverandre å gjøre mens jeg bodde i Karelen. Helga etter var jeg på 25-årsjubileum for menigheten i Lahdenpohja, 4 mil fra Sortavala. Der var det fullt hus og vi hadde også ungdomsmøte og jeg og de ledet lovsangen den søndagen.
Jeg fortsetter lovsangsseminaret som jeg har for 2 menigheter i byen Monchegorsk. 13 mil fra Murmansk annenhver tirsdag. Jeg har først en time med praktisk undervisning i spill på bass, gitar og piano. Deretter litt stemmeøvelser og en teoretisk del hvor jeg bruker undervisningsopplegget fra Salmodiskolen som jeg gikk på for mange år siden i Salemkirka i Oslo. Alt kommer til nytte ! Jeg ser at det betyr mye for disse folka som står i lovsangstjenesten at jeg er trofast og kommer dit for å støtte og backe dem. De har mye mindre ressurser enn vi i Murmansk, både i menigheten og i tjenesten sjølsagt, men er også veldig trofaste år etter år. Den ene menigheten er utpost fra Murmansk, mens den andre er et resultat av en vekkelse i et russisk ”evangeliesenter”. Mange av dem har enten blitt frelst og løst fra rus sjøl, eller har blitt frelst gjennom slektninger som har blitt rehabilitert fra rus. Dette er et veldig spennende arbeid.
Noe av tanken bak dette seminaret som jeg har i Monchegorsk er å spesiellt støtte denne menigheten som er mye involvert i rusarbeid, men også å være med å bidra til enhet mellom disse menighetene, og generellt mellom menighetene på Kola-halvøya. Det har i mange år vært en splittelse dem i mellom og blitt til minst 2 fronter, eller leire som ikke har mye fellesskap seg i mellom. Dette er er snakk om pinsemenigheter som har den samme teologien og menighetsstrukturen og forståelsen på mange ting, men på grunn av at topplederne har en konflikt seg i mellom, sprer det seg nedover i rekkene.
Ungdomskonferanse hadde vi i slutten av april i Murmansk. En ungdomspastor og sangforfatter fra St.Petersburg var med oss, og det var veldig flott å se hjertet han hadde for ungdommen. Jeg fikk også invitert et lovsangsteam fra en annen pinsemenighet i Murmansk, som også er født ut av denne ”evangelisesenter”-vekkelsen på Kola-halvøya, og kommer fra ”den andre leiren”. De kom og leda lovsangen på ungdomskonferansen og det var såå bra ! Flott at de kunne stå på vår scene og at vi ungdommer viste dem at vi verdsetter dem og vil gjerne tjene Gud sammen, at vi er for dem og ikke i mot !
I mai la jeg og tre damer fra Murmansk ut på turne i Norge. Vi besøkte mange av dere og det var fint at vi kunne få med oss så mange møter og sett så flott norsk natur. Jeg fikk jo besøkt alle støttemenighetene mine og noen til. Det var godt å se dere alle sammen, og kjenne at vi står sammen for misjonsarbeidet i Nord-Vest- Russland. Vi var i Sion Sør-Arnøy, Frikirka på Korsnes og på Ågskaret, Sion Neverdal, Kristi Menighet på Kampen i Oslo, traff en gruppe på Eidsvoll, Zoe-kirken på Sellebakk, Betel Vallset, Filadelfia Trysil, Betel Narbuvoll, Evangeliehuset Tynset, Alvdal pinsemenighet, Pinsekirken Heimdal, og på tur nordover igjen var vi innom menigheten Ichtus i Lycksele og UiO-basen i Rovaniemi i Finland, og Smyrna Pinsemenighet i Kirkenes. Vi samla også inn støtte til et rehabiliteringssenter på Kola-halvøya og til kirkebygg i Lovozero.
Jeg fikk roa meg litt ned etter Norges-turneen hvor jeg personlig kjørte 600 mil på 3 uker. Den andre uka i juni dro jeg i veien til Sør-Finland for å kjøre barn fra koret ”Hurra” i Murmansk på leir. Dette er et fint barnekor-konsept som kommer fra Finland og kalles ”Jippi” der barna lærer å synge i kor, vitne om Jesus på konserter og får høre om hva misjon og evangelisering er. De fikk utfolde seg mye kreativt og åndelig på denne leiren. Mens de var der, kjørte jeg over den russiske grensa til Sør- Karelen for å tolke for et besøk fra Sverige som kom til Lahdenpohja. Vi besøkte sosialsenter og hadde møter og ungdomsmøte sammen før jeg dro tilbake gjennom Finland for å plukke opp barna på leir og kjøre tilbake til Murmansk.
Resten av måneden juni var jeg i ro i Murmansk og jobba med lovsang, bortsett fra en tur til byen Kovdor sør på Kola-halvøya. Der besøkte jeg venner, hadde litt undervisning i lovsang og samspill i menigheten, samt at vi hadde en lovsangskonsert sammen for 2 menigheter.
Om ikke lenge kommer neste rapport fra sommeren 2018 !
Takk til alle som støtter meg og arbeidet i forbønn og økonomisk ! Herren skal lønne deg rikelig tilbake !
Er også åpen for besøk hvis noen ønsker å komme en tur å se og delta i arbeidet her nord – hjertelig velkommen !!
Hilsen fra Kari