Kjære venner og støttespillere. Mars 2019
På høy tid med en liten hilsen. Tida går sååå fort. 3 mnd siden forrige brev og første semester for skolebarna her er nå endt. Rapportene mottatt for barneskolen, Det er 2 ukers ferie og da de åpner 2.April, får ungd.skolen sine rapporter. Vi har mange gode elever, men også mange svært svake. Mest pga så mye tung balast i sinn og føleleser. Men også svært mye dårlig undervisning.
På bildet :Ntobe , rosa topp,smn med Senzo+Ncebo og Thanda. Amahle alenefoto.
I januar måtte jeg ta Amahle . Dere har hørt om henne før. Mye voldtatt fra hun var 5-6 år. Har hatt store psykiske og fysiske probl etter det. Men har ingen fysisk skade lenger. Likevel sliter hun veldig med sengevæting og dessuten veldig ustabil følelesesmessig. ( Mora har vel enda større probl) Ved nyttår skar det seg helt. Absolutt umulig for Amahle å klare å bo hos henne. Det var ubeskrivlige situasjoner, så jeg hadde ikke noe valg. Hun bor her, er så lykkelig. Jeg jobber hardt med å hjelpe henne med skolearbeid og konsentrasjon på alt. Men hun er egentlig flink til det meste, hun har jo vært husmor i hjemmet sitt lenge.Hun fylte 12 nå (7.klasse), og vi feira henne sammen med Ntobe som fylte 17(går i 9.)
Det har minka litt på antallet i hjemmet her i år. 3 av ungdommene er borte på skole. Tha og Thando i Durban,henholdsvis småskoleassistent- og bilmekaniker-utdanning. Tha skal ha 18 mnd. kostbar skolegang og deretter 18 mnd gratisarbeid. Vi håper og ber om at hun deretter skal få jobb. Thando har gått 2 år, men strøk ifjor fordi han fikk tuberkulose og var veldig syk det meste av skoleåret. Nå er han frisk og prøver seg igjen. De har hybler i samme bygg og kokker sammen, de har jo vært som tvillinger alltid. Er de 2 yngste av de 7, jeg har tatt meg av i årevis.
Nosipho fikk skoleplass i Johannesburg og bor hos slektninger Det er halvårs-kurs for å få skrive matric.Hun var altfor dårlig i 3 fag, så hun fikk ikke skrive eksamen i fjor.
Og så har jeg sendt Asi tilbake til mor. Hun bor for seg selv, langt vekk fra faren som prøvde å drepe henne og guttene. Hun har jobb.
Nå når det er skoleferie, har vi først hatt kort jenteleir på Mpalaza og uka deretter gutteleir . Mine og Dumisiles unger blir med, og et par andre trengende, men ellers skal vi denne gangen helt konsentrere oss om ungene på Mpalaza. Vi har kun kirka både for soving og samlinger, så vi satte opp et enkelt telt-tak for å ha som kjøkken. Det er jo enten veldig sterk sol eller regn, så tak er en nødvendighet. Ungene var så begeistra.så takknemlige og åpne.
35 jenter fra 5 til 17 år,men de yngste får bare delta på dagtid, og sove hjemme. De bor alle i gangavstand fra kirka.
På jenteleiren underviste vi dem om Guds allmakt og hjelp og om deres verdi og rett til å bestemme over sin egen kropp. Også om hvordan de får styrke fra Jesus til å våge å være den de er tenkt til. De aller fleste er jo utsatt for misbruk. Vi hadde tid med dem i smågrupper , de fikk god mat og de fikk være barn alle sammen.( Selv om 3 av dem måtte komme med småsøsken som de har ansvar for mens mødrene jobber i skogene) Selv 17-åringene lo og lekte med dokker, utkledning, baller osv. Noen damer har forært oss høyhæla sko, de gikk på omgang hos både små og store. Og en skole har gitt oss en mengde nye uniformer, fordi at de har skifta uniformer der nå.
Guttene (30 stk) fikk noe av den samme undervisning, men tilpassa deres situasjon, den er ganske forskjellig fra jentenes. Og når de får sparke fotball er de aller fleste lykkelige. De har jo ikke baller sjøl. Og leker fra Norge var også svært populære både for små og store. Vi måtte begrense leken ellers kunne de lekt med dem hele leiren igjennom. Takk til dere som sender gode lekebiler og annet.
Info til dere faddere som i sin tid var fadder for et bestemt barn : Kanskje dere lurer på hvor lenge barnet trenger hjelp.Noen av de barna er nå i videre utdanning og vi er veldig glad for den støtten de fortsatt får. Fadderstøtte går jo til mat, skolegang ,helsehjelp og for å sørge for at de har et trygt bosted med omsorg enten av egen mor eller andre vi har plassert til å ha omsorg for dem. Dermed er det alltid flere barn i «familien» som nyter godt av støtten. En del er blitt voksne og klarer seg sjøl. Hvis det ikke er søsken som trenger slik hjelp, så bruker vi støtten til nye unger. Det var jo bare noen få som fikk hjelp ved starten , for 23 år siden, men nå hjelper vi 125 barn. Så jeg formidler stadig hjelpen slik vi ser det er behov .Alle dere som gir fast fadderstøtte, betyr en kjempeforskjell for alle disse ungene. I tillegg er vi så takknemlige for all ekstra støtte, som dermed gjør det mulig å bygge opp hytter som har rast ned i uvær eller pga «alderdom». Jordhyttene står jo sjelden mer enn 7 år. Vi har fått hjulpet mange med ett eller to rom bygd med sementstein. Da står huset både i regn og storm. Det er også pga slik ekstra støtte ,vi kan ha leirer og aktivitets-dager.
SÅ HJERTELIG TAKK TIL DERE ALLE. KJÆRLIG HILSEN ELIN