September er måneden da man starter en ny sesong etter sommerferien. Her på Kola-halvøya er sommerferien ganske lang – hele 3 måneder, så det tar litt tid før man kommer igang igjen i september også.

Pinsemenighetene i Olenegorsk og Monchegorsk arrangerte bønnekonferanse der i midten av september. Jeg tok med meg en gjeng fra menigheten vår i Murmansk, og vi var med og leda lovsangen sammen med teamet fra Olenegorsk både fredag og lørdag. Det er veldig bra, for våre menigheter har dessverre ikke så mye samarbeid. Noe av kallet jeg kjenner på her nord, er å være med å bryte ned murer som har oppstått menighetene imellom. Og være med å legge til rette for enhet.

I september hadde vi også besøk av 2 profesjonelle kristne musikere fra Moskva som hadde konsert i kirka vår. Det kom mange ufrelste på konserten og de fikk høre fine vitnesbyrd om Jesus og vakker musikk. Veldig bra at vi kan bruke lokalet vårt i Murmansk til slike arrangementer og at det er forholdsvis lett å samle folk som ikke går på møter oftest til slike konserter. Dette er en flott evangeliseringsmulighet og det er tydelig at menigheten har et godt rykte.

Lørdag 5.oktober fyllte vi 4-5 biler med damer fra Murmansk og Kola-halvøya og dro til Kirkenes på kvinnemøte. Vi tar med så mange damer det er tolkeutstyr til (16 personer) og jeg sørger for tolkinga. Det er 2. året på rad vi blir invitert dit, og det er ikke noe problem å samle folk til dette arrangementet. Mange damer som vil være med og vi deltar med lovsang på russisk-norsk-engelsk og vitnesbyrd. De russiske damene koser seg spesiellt ved kakebordet og vil gjerne ha oppskrifter på ”Verdens beste” o.l!)

Dagen etter var bursdagen min (6.10) og jeg dro i veg direkte til Karelen rett etter lovsangen søndag formiddag. Det er 1300 km å kjøre så jeg kom ikke fram til Harlo før på morrakvisten den 7.okt, fikk sove litt før jeg satte igang og tolke for 4 gjester fra Volda. Det er veldig trofaste venner fra Sunnmøre som kommer på besøk til Karelen hvert år. De besøker fast menighetene i Harlo, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga, noe som blir satt veldig stor pris på av russerne.

Fra 21. Til 31.oktober dro jeg hjem til utsendermenigheten min i Neverdal i Nordland. Jeg tok med meg Toma, ei god venninne og vi gikk mye turer i den flotte Nordlands-naturen. Koser meg alltid veldig i Meløy som kommunen heter. Vi hadde også litt møter rundt omkring, på Reipå og Sør-Arnøy, menigheter som også støtter meg og arbeidet i Russland. Og sjølsagt i Sion Neverdal.

Fra 1.-3. November hadde vi i Murmansk besøk av lovsangsteamet i den største pinsemenigheten i Karelen, Petrozavodsk. Dette initiativet tok jeg og vi i lovsangsteamet i Murmansk, for å skape utveksling lovsangsteamene og menighetene imellom. Det var 9 voksne og 4 barn som kom reisende med tog og de hadde seminarer og workshops på dagtid og på kvelden hadde vi felles lovsangskvelder, samt at de ledet lovsangen søndag formiddag. Som gjensvar blir lovsangsteamet vårt invitert til Petrozavodsk til våren. Vi fikk veldig god kontakt og utvekslet mye erfaring.

Med det samme jeg hadde besøk av venninne og kollega i leirarbeid fra Petrozavodsk, tok jeg og henne initiativ til å snakke med pastorene våre i Murmansk om arrangering av ungdomsleir for alle menigheter på Kola-halvøya. Vi fikk god respons og begynte å planlegge u-leir i mars.

Utover hele høsten fortsatte vi å sende evangeliseringsteam til Kirkenes omtrent hver uke. Det utadretta tiltaket foregikk ute på torget foran biblioteket helt i sentrum av Kirkenes. Jesusteltet ble satt opp med stand, litteratur, formkake, saft og kaffe. Etterhvert som det ble kaldere i været, brukte vi bålpanne som vi fyra opp ved i, og da hadde vi et blikkfang og et sted vi og forbigående kunne varme oss. Grilla også pølser noen ganger. Vi fikk god kontakt med mange mennesker, i alle aldre, og på flere språk. Norsk, russisk og engelsk. Mange åpne mennesker og vi var nær ved å be frelsesbønn med flere. Veldig godt samarbeid mellom russerne og nordmenn, og til tross for at jeg ikke alltid kunne være med og tolke, greide russerne seg veldig bra. De visste hva som var oppgaven – oppsøke russisktalende og forynne, vitne og be for dem. Menigheten Kristent Fellesskap er den som har vært mest aktivt i dette arbeidet, sammen med folk fra Pinsemenigheten Smyrna og Betania, Normisjon. Vi holdt på trofast helt til midt i advent, før vi tok juleferie for en stund.

Denne høsten har vi hatt en utfordrende tid i menigheten vår i Murmansk. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det har oppstått en gruppe mennesker (tydeligvis over noen år) som har vært misfornøyd med mange ting i menighetslivet og misfornøyde med hvordan pastorene jobber. I mai ble en av pastorene avskjediget pga anklage om tendeser til vranglære og ubibelske metoder i pastorgjerningen. Jeg mener sjøl at det hadde kanskje vært mulig å rette opp på feilene han gjorde for å beholde ham og den viktige tjenesten han gjorde, men siden det ikke er opp til meg å bestemme det, legger jeg meg ikke opp i detaljer om det. Etter at denne pastoren ble avskjediget, danna det seg en gruppe rundt ham som protesterte på denne avskjedigelsen. Når høsten kom, fant de ut at de skulle skrive et brev til pastorrådet der det ble bedt om skriftlig forklaring på avsjedligelsen (i mai ble det holdt menighetsmøter der det ble forklart og folk kunne stille spørsmål). I tillegg ble det tatt opp spørsmål ang. menighetsstruktur, økonomistyring og de foreslo dialog over disse temaene. Det ble satt igang en underskriftskampanje over telefon – over 50 personer skrev under på dette brevet som ble rettet til pastorene i menigheten vår i Murmansk.  Menighetsledelsen reagerte veldig negativt på dette brevet, og oppfattet det som et forsøk på å splitte menigheten. Det ble straks arrangert dialog-treff og mange spørsmål fikk sin forklaring av hovedpastoren Viktor, men man kunne fortsatt ense at mange av disse ikke hadde tillitt til ham.

I forbindelse med disse hendelsene i høst ble flere som sto i aktiv tjeneste i menigheten og hadde underskrevet brevet, satt på vent i forhold til ansvaret deres i menigheten. Det gjaldt flere ansvarlige i ungdomsarbeidet, barnearbeidet, cellegruppene og noen i lovsangsteamet. Derfor har jeg fått mer ansvar i ungdomsarbeidet etterhvert – har nå hovedansvaret for lovsangen hvert ungdomsmøte på søndagene. Folk å spille og synge med har det også blitt færre av da de forrige ungdomslederne har sagt fra seg ansvaret og noen av de andre aktive i u-arbeidet også har sluttet å komme. Vi hadde 4 hjemmegrupper for ungdom, men alle ble lagt ned i høst. Jeg fikk forespørsel fra pastoren om å danne ei hjemmegruppe for ungdom en kveld i uka. Så som dere skjønner er det en utfordrende tid i Murmansk og dette er et stort bønneemne som jeg vil be dere ta med.

Men jeg fortsetter arbeidet og tjener min Herre og Mester med glede. I slutten november ble jeg og team fra Murmansk invitert til landsbyen Pyaozerski i Nord-Karelen for å evangelisere der og i nabo-landsbyene Tungozero og Sofporog. Det kom også et team fra Petrozavodsk i Karelen dit. Vi gikk på husbesøk på formiddagen og snakket med folk ute på gata, inviterte til møter som vi hadde hver dag i de forskjellige landsbyene. Det kom ganske bra med folk og vi vitna for dem og sang evangeliske sanger. Besøkte også det lokale gamlehjemmet og fikk bedt med mange. Den siste kvelden dro vi til nabokommunen Kalevala og hadde evangelisk møte i pinsemenigheten der. Lokalet fylltes opp med mange ufrelste – en veldig bra kveld ! Vi dro fornøyde hjem til hvert vårt – et team nordover og ett team sørover. Det var spennede å jobbe sammen, to team som ikke kjente hverandre fra før.

Da har jeg skrevet mye allerede, så det får holde for denne gang. Og enn en gang, beklager forsinkelsen. Har hatt veldig mye å gjøre de siste månedene.

Tusen hjertelig takk for støtten i forbønn og økonomisk ! Godt vi er mange som kan stå sammen om arbeidet her øst ! Skal hilse så mye til dere fra hele menigheten her i Murmansk, og alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya !!

Hilsen fra Kari P. Myre