Pga korona-situasjonen og alle smittevernregler går Sommerstevnet i år digitalt 1.-4. juli under mottoet SAMMEN OVERALT.
Alt du trenger finner du her: SOMMERSTEVNET
Du er selvfølgelig ikke bundet av programmet – de forskjellige sendingene kan ses i etterkant også.
Nå har vi gleda oss over å få lov å gå tur i parken. I 1½ mnd var det ikke lov å gå ut. Men fra 1.Mai, ble det lov mellom kl 6 og 9 hver morgen. Det var en befrielse. Og fra 1. juni skal det bli lov å gå når som helst, men fortsatt med munnbind.
Alle i familien vår har vært enestående til å godta restriksjonene. Men de har jo også vært heldige i og med at vi har lagt opp et godt program for dem daglig. Linn-Charlotte er kreativ og oppfinnsom, og med Elins støtte og veiledning har ungene hatt det bra.
Vi var i Linn-Charlottes hus og fikk koselig påskefrokost. Og i forrige uke
takokveld, og flere ganger filmkveld. Det er så fint å ha 2 hus å veksle
mellom.
Søndagsmøtene har vi i Elins hus. Vi er jo fortsatt avskåret fra noen som helst virksomhet i kirkene. Ingen samlinger tillatt verken i kirker eller annet, unntatt begravelser med inntil 50 pers.
Så barnehagen, leksehjelp og alt annet har hatt stillstand i over 9 uker. Men etter lang tid uten oppfølging eller opplegg verken for unger eller andre, tok vi sjansen på å dra ut. (Vi hadde jo vært 1 rask tur på hvert av områdene for å dele ut massevis av kylling som vi hadde fått, og en tur med noe mat og godteposer til ungene før påske. Fra 6. mai begynte vi planmessige besøks-runder for å oppmuntre alle og følge opp trengende.
Bare to og to har dratt ut med bil, på de ulike stedene og til ulike tider og dager, for ikke å vekke oppmerksomhet. Vi har brukt munnbind og
håndrens og møtt dem ute. Men å holde avstand der det kryr av barn som er overlykkelige for å se oss igjen, det er ganske umulig. Har ikke hørt om noen koronasmittet blant noen av de 70-80 hjem vi har besøkt.
Det var veldig fint for Linn-Charlotte å få bli med ut på husbesøk, så blir hun bedre kjent med hvor de forskjellige tilhører og hvordan livssituasjonen deres er.
Vi har greid å besøke alle vi kjenner på Mpalaza samt mange nye fordi vi gikk i hjemmene. Likeså på Ahrens og Enseleni. Vi har også nådd over mange på Eshane.
Alle har vært overmåte glade. Og Linn-Charlotte og ei fin jente fra Ahrens er igang med «whatsapp» for ungdommene. De har vært en runde og truffet små grupper av tenåringene på Ahrens og hjelper dem med litt datapenger på telefonene. Det er svært viktig å oppmuntre disse unge, da både livsmotivasjon og skolemotivasjon kan bli helt borte under et så langt og «meningsløst» tomrom i tilværelsen.
Fra 1. juni går vi over til fase 3, selv om det er nettopp nå at smitten har vært økende. Men vi håper og ber om at det ikke skal bli så ille. Skolene åpner 1. juni for de 2 avgangstrinnene, 7. og 12. klasse. Thanda går i 12. og er veldig redd for å skulle på skolen, da hun har både astma og aids. Sifiso og Amahle er 7.klassinger. De andre mine vet vi ikke enda når de får begynne.
Men det er jo spennende om skolene mestrer smittevern-reglene. Særlig de
statlige skolene er ikke i god fysisk stand til å holdes rene, og hvis de tar inn reste av klassene, betyr det ofte 40-60 elever i trange klasserom.
Lande har ca 30 millioner barn under 15 år. (Mange er jo småbarn da som ikke tilhører skolen.) 1750 skoler i landet er vandalisert eller brent under lockdown, fordi alle security som bruker å bevokte skolene, de ble permittert fra første stund.
Ellers har kriminalitet gått enormt ned. Rimligvis fordi politi og forsvar tildels har håndhevet lockdown og kjeppjagd folk som var ute uten grunn.
Feks her i hjemmet har vi ikke hatt noe trøbbel under hele perioden. Til og med kunne klesvasken henge i fred over natta. Ja, vi har jo 2m høyt gjerde med piggtråd øverst, men det er ikke noe hinder når pøblene er igang.
Alt i alt har vi hatt det bra disse 9 ukene med unntaks-tilstand. Men vi gleder oss veldig til en tid igjen da vi kan være stadig rundt og hjelpe, glede og ikke minst formidle Guds kjærlighet.
I går da Dumisile hadde parkert bilen i veikanten mens hun var inne i ei hytte og ba for en syk mann, hadde en flokk unger full-skrevet de støvete vinduene på bilen (på zulu): «Vi savner deg Dumisile, vi savner deg Linn-C og Elin. We love you.»
Og da hun og ei som hjelper henne dro bortom steinkirka bare for å se til den, kom unger løpende og trodde de kom for å ha barnemøte. De sang litt med dem utafor kirka og repeterte et par bibelvers, men det var ikke nok. Ungene selv starta sang etter sang og hadde både spørsmål og innspill.
Så det viser hvor viktig det er at vi jobber ute i disse områdene hvor barna er neglisjert og mange misbrukt.
Og kvinnene har mer enn nok med å overleve og takle sine egne problemer. Feks 2 hjem med mer enn 10 barn. De fleste barna tilhører mannens kjærester her og der. Han bringer ungene til kona han er gift
med. Hun må ut og jobbe i skogen for å fø dem alle, mens mannen jobber og bor borte og bruker det meste av fortjenesten for seg sjøl. Det er bare Jesus som kan endre slike familiesituasjoner. Og det er stort å se de tilfellene hvor det skjer.
Vi takker alle som ber for oss, og takker alle som støtter oss. Dere gjør en stor gjerning.
Store klemmer fra Linn-Charlotte og Elin
Oppdatert 17. juni 2020:
Vi gleder oss over at vi igjen kan invitere til gudstjeneste. Vi har hatt samlinger hver søndag siden 10. mai med godt oppmøte.
Vi tar som vanlig en pause i våre aktiviteter i juli og starten av august. Derfra har vi så smått begynt planlegging, men her er det mange usikkerhetsmomenter, så følg med i kalenderen til høyre.
Som for alle andre arrangementer, er det laget smittevernregler som vi bestreber oss på å følge. Disse kan oppsummeres slik:
Det er altså mange krav, men vi gjør vårt beste for å kunne møtes og for ikke å spre eventuell smitte.
Velkommen til gudstjeneste!
Vi har såvidt begynt på mai måned og vi har absurd mye snø, mens venner og kjente poster bilder av hvitveis, blåveis, tulipaner og grønn bjørk. Normalt kan sånt føre til et lite stikk av misunnelse (selv om det ikke er pent), men akkurat denne våren har vi vært så velsigna, vi som bor her oppe på fjellet, at vi bare har grunn til å være takknemlige. Vi bor langt unna smittepresset og vi har god plass til å være ute uten å gå oppi folk.
Sjøl om våren ikke kommer først på våre kanter, vet vi at den kommer. Vi vet at under all snø og is ligger det nye livet klart til å spire. Vi ser det ikke, men vi har full visshet om det likevel.
Av og til kan vi føle at det er mye snø og is i livet også. I troslivet. I det åndelige livet – i oss og rundt oss. Vi skulle så gjerne se det spire og gro i både egen og andre menigheter, men det virker litt dødt. Det er liksom ikke så mange spirer å se alltid. Men vi vet at alt Gud har skapt, har spireevne. Et sted under snø og is, ligger det nye livet klart.
La oss i dag be om å få se det spire og gro også i Guds rike. Kanskje må vi gjøre litt hagearbeid. Rydde litt rusk og rask i kantene. Rake vekk gammelt støv og vissent løv. Fjerne hindringene for vekst. Det kan være utfordrende, men nødvendig.
Mark 4,26-28: Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
Vi ser fram til å ha vår egen gudstjeneste søndag 10. mai kl 1900. I dag kan du følge gudstjeneste fra f.eks:
Betel, Trondheim
Filadelfia, Oslo
Pinsekirken Elverum
Ha en fin vårsøndag – så treffes vi om ei uke!
Cathrine
Det er lett å føle seg ensom når vi ikke kan møte slekt og venner, i hvert fall for den som bor aleine. I går snakka jeg med noen i telefonen som nok kjente stadig mer på dette. At det er hyggelig med en telefon, men at vi savner å se hverandre. Og det er helt naturlig, helt legitimt. Det bekrefter bare at vi er skapt for fellesskap. Noen trives bedre i eget selskap enn andre, men til sjuende og sist er vi skapt til fellesskap.
Vi er skapt til fellesskap med hverandre – og med Gud. Fellesskapet med hverandre er vi mer og mindre avskåret fra akkurat nå. Det går an å ringe noen, og det er viktig og godt. For de som har teknisk innsikt til det, kan man snakke sammen og se hverandre på en skjerm. Hyggelig, men litt rart. Når været tillater det, er vi anbefalt å gå oss en tur i nærområdet. Da kan vi for det første prise oss lykkelige for at vi har valgt å bo på et sted der det er plass til det uten å måtte gå i kø og passe seg hele tida. For det andre, kan vi sende en melding til noen og avtale å gå tur sammen, med sånn passelig avstand.
Men den personen jeg snakka med i går, lever med én visshet; jeg er jo ikke aleine! Det kan være krevende å huske det, men vi skal minne oss sjøl og hverandre på at vi aldri er aleine, vi som tror på Jesus og går sammen med ham. Og til Ham trenger vi ikke holde avstand. Han går tett ved sida di, alltid vil han være der.
Det er ingen automatikk i at Guds barn vil bli spart for alt som er vondt, heller ikke for sykdom og død. Men det vi vet, er at han vil gå sammen med oss i alt som skjer, han vil aldri overlate oss som foreldreløse barn.
Salme 91:
Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige,
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
fra pest som legger øde.
Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
for piler som flyr om dagen,
for pest som farer fram i mørket,
for plage som herjer ved middagstid.
Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
blir du ikke rammet.
Du skal bare følge det med øynene
og se at de skyldige får sin lønn.
«Du, Herre, er min tilflukt.»
Den høyeste har du gjort til din bolig.
Det skal ikke hende deg noe vondt,
ingen plage skal komme nær ditt telt.
For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.
Du skal tråkke på løve og slange
og trampe på ungløve og orm.
«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
Når han kaller på meg, svarer jeg,
jeg er med ham i nøden,
jeg frir ham ut og gir ham ære.
Jeg metter ham med et langt liv
og lar ham se min frelse.»
Også i dag kan du følge gudstjenester fra flere menigheter:
Betel Trondheim
Filadelfia Oslo
SALT Bergenskirken
– og flere andre.
Ha en god søndag. Husk at du aldri er aleine – og at du har telefon.
Cathrine
Påska (i hvert fall påskeferien) er over og hverdagen skulle vært tilbake. Det er den ikke. Vi lever fortsatt med stramme korona-restriksjoner, og i påska ble det avgjort at de fleste av disse restriksjonene skal fortsette fram til 15. juni i første omgang.
Barnehager og skoler skal åpne litt forsiktig utover april, men det blir holdt skarpt oppsyn med hvordan dette slår ut, og man er klar til å stenge igjen på kort varsel. Kulturarrangementer (som regjeringen nok regner gudstjenester under) er ikke tillatt. Det skal holdes avstand og det er begrenset hvor mange som kan samles, også utendørs.
Alt dette gjør at vi fortsatt ikke kan samles til gudstjeneste. Det synes vi er trist, og vi ser fram til å møtes igjen, men vi velger å tro at våre styresmakter handler overveid og til vårt felles beste, og vi stiller oss derfor lojalt bak disse restriksjonene.
Men hva gjør alt dette med oss?
Vi ser bildene av blå himmel over Beijing og fisk i kanalene i Venezia. Det ser ut som skaperverket har fått en hardt tiltrengt pustepause. Kan det lede oss til å tenke over vårt eget forbruk? Tenke over hvordan vi forvalter det skaperverket Gud har betrodd oss?
Mangelen på gudstjenester har trigget kreativitet og oppfinnsomhet i mange menigheter og blant kristenfolket. Jeg har aldri hørt så mange kirke-/menighets-/gudstjeneste-reportasjer på NRK P2 som denne påska. Og utelukkende med positivt fortegn. Guds folk har blitt mer synlige mens vi alle skal være hjemme!
All denne kreativiteten har avstedkommet online-gudstjenester, andakter på nett for barn og voksne, drive-in-gudstjenester, salmedugnad, konserter på nett osv.
Det gir oss mulighet til å få åndelig påfyll hjemme i egen stue. Og vi som ikke har ressurser til å gjøre sånne ting, kan takke både Gud og mange menigheter for denne muligheten.
Det har vært mange grunner til å være litt kritiske til hvordan internett og sosiale medier fyller livene våre, men i disse dager har nettet og alle sosiale medier gitt oss en mulighet til å holde kontakt. Det er vi takknemlige for, men glem ikke å ta opp telefonen fra tid til annen. Hvis du trenger å slå av en prat med noen, er du sikkert ikke aleine om det. Det er helt greit å ringe noen bare fordi du har lyst til å prate litt. Kanskje gjør du en god gjerning mot noen i samme slengen.
Stillheten, det lave aktivitetsnivået, gir oss rom for ettertanke, gir oss tid til å kjenne på hva som er viktig for oss. Kanskje vi kjenner at mennesker er viktigere enn ting, fellesskap viktigere enn status. Kanskje kjenner vi at vi setter pris på å leve i et land der det er enighet om at vi skal ta hensyn til de svakeste blant oss – sjøl om det er mennesker som rent økonomisk koster samfunnet mer enn de kan yte. Menneskeverd skal aldri regnes i kroner og øre!
Gjennom nyhetssendingene får vi daglige påminnelser om at livet er skjørt og at vi ikke vet noe om dagen i morgen. Bare i påska har 72 mennesker mista livet av Covid-19 i Norge. I land der restriksjonene kom for seint eller der helsevesenet fungerer dårligere enn her, er tallene av helt andre dimensjoner. Disse påminnelsene får også de som ikke har satt sitt håp til Jesus – da kan frykten bli en hyppig gjest. Kan du og jeg gi trøst og peke på håpet da?
Og for all del: kjenner du på frykt og engstelse, er det ingenting å skamme seg over. Ikke gå og bær på det aleine, men ring noen, snakk med noen, få noen til å be sammen med deg.
Matt 12,21: Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.
Rom 15,13: Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
Ef 1,17-19: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
Vi tåler disse dagene og disse omstendighetene i troen på at det går over, livet vil komme tilbake i vater – og du går ikke aleine!
Ta kontakt om du trenger forbønn eller noen å snakke litt med, 48263241
Varm klem og hilsen
fra Cathrine
Jes 53,3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
7 Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes,
lik en sau som tier når den klippes,
og han åpnet ikke munnen.
8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
Men hvem i hans tid tenkte på
at han ble utryddet av de levendes land
fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
9 Da han var død, fikk han sin grav
blant urettferdige og hos en rik,
enda han ikke hadde brukt vold
og det ikke fantes svik i hans munn.
Disse ordene ble ikke skrevet etter langfredagen. De ble ikke skrevet etter at Jesus ble forrådt, svikta, dømt, mishandla, korsfesta og begravd. De ble skrevet ca 700 år tidligere. Profetien, forutsigelsen, er interessant og fascinerende nok i seg sjøl, men det som virkelig slår meg når jeg leser dette er for det første hvorfor alt dette skulle skje, og for det andre at dette var planlagt, dette lå i Guds hender. Det var den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper, som hadde regien.
Etter at Jesus rydda tempelplassen (som jeg skrev om på mandag), ble de religiøse lederne ivrigere enn noen gang på å få ham ryddet av vegen, men de var skjønt enige om at det ikke måtte skje under høytiden. Det hjalp ikke noe særlig hva de mente om det. Herren Gud hadde bestemt at det var akkurat da det skulle skje.
Jesaja forteller oss hvorfor alt dette måtte skje. Jesus døde for å bære våre sykdommer og plager, og for å sone vår synd og skyld. Alt dette kunne legges på hans skuldre fordi han var uten synd og uten skyld sjøl. Hadde han begått noen synd i sitt jordiske liv, måtte han sonet for den, på samme måte som vi egentlig skulle sonet for våre egne synder og feiltrinn.
Men hvorfor? Hva får en allmektig, opphøyet Gud til å gjøre noe sånt? Hva får Guds sønn til å forlate alt, stige ned fra sin trone i himmelen for å bli født som et barn, leve som et menneske uten eiendom og status, for så å bli drept på bestialsk vis?
Joh 3,16-17: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Joh 1,12: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Dette er svaret. For så høyt har Gud elsket oss at han ikke kunne leve uten en relasjon til oss, hans barn. Han var villig til å gjøre ALT, ofre sitt eget liv, for å gjenopprette kontakten med oss, den som gikk tapt i syndefallet.
I det Jesus utånder på korset og roper at det er fullbrakt, har djevelen tilsynelatende vunnet kampen. Men noen oppfatter noe annet. Og det vil vise seg at det var Jesus som vant en evig seier på korset. Den skal manifestere seg om et par dager.
Selve historien om denne dagen, fra Jesus blir tatt til fange i nattemørket til han gravlegges kan du lese i ett av de fire evangeliene (eller alle). Du finner dem her:
Matteus 26,36-27,61. Markus 14,43-15,47. Lukas 22,47-23,56. Johannes 18,1-19,42
Om du ikke har en Bibel hjemme, kan du lese på www.bibel.no eller laste ned en bibelapp til mobilen din. Dette kan bli det viktigste du noen gang komme til å lese.
Hilsen fra Cathrine
som gjerne skulle stått i Betel i kveld.
Det er Skjærtorsdag. Denne dagen feirer vi gjerne at Jesus innstifta nattverden. Minnemåltidet. Gjør dette til minne om meg. Jeg synes du skal gjøre det i hjemmet ditt nå som vi ikke kan møtes. Sammen med de du bor sammen med, i følge med en gudstjeneste på nett, eller over telefon med en venn.
Vi snakker ofte om nattverden, om det siste måltidet Jesus spiste sammen med sine disipler, men i dag tenkte jeg at vi kunne lese om det Jesus gjorde før han innstifta nattverden. Vi skulle hatt familiemøte i Betel på Narbuvoll midt i mars og jeg hadde nesten skrevet ferdig en familiemøteandakt som jeg ikke fikk brukt. Noe av det jeg tenkte på da, kan jeg jo dele med dere i dag i stedet.
Joh 13,4-17: Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Som alle andre tråkka Jesus og disiplene rundt i sand og grus, støv og skitt hele dagen – i sandaler. Derfor hørte det med å få vasket føttene når man kom inn i et hus, i hvert fall om verten var velstående. Men dette var jo ingen ettertrakta jobb, for å si det mildt. Det ble utført av de som stod aller nederst på rangstigen. Til og med de mannlige slavene slapp stort sett unna dette, det var de kvinnelige slavene som måtte ta den jobben.
Det var altså absolutt ingen jobb for en mester og lærer med disipler som fulgte ham. Men det gjorde Jesus! 12 par støvete, svette, møkkete mannebein vaska Jesus – han som var Gud! Han som var Herre og Mester. Han som var lederen deres. Det er faktisk ikke så rart at Peter ble sjokkert. Det er rarere at de andre ikke protesterte, synes jeg.
Etterpå gir han dem en utfordring: Slik som han har gjort mot dem, skal de også gjøre. Fordi at de – og vi – aldri blir større eller viktigere enn Jesus, så det han kunne gjøre, det kan vi også gjøre.
Joh 14,12: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.
Kan det være så enkelt at den som har ønske om å gjøre like store gjerninger som Jesus, også må være villig til å bøye seg like langt ned som Jesus? Du skal ikke se bort fra at det ligger en hemmelighet her.
Jeg tror ikke poenget er at vi skal løpe rundt og vaske føttene på hverandre, sjøl om det kan være en fin opplevelse. Jeg tror at det Jesus ville demonstrere, var at vi skal aldri tro at vi er for gode til å bøye oss ned og gjøre noe fint for noen andre. Vi skal aldri innbille oss at noen oppgaver er for dårlige for oss eller at det finnes mennesker som er for dårlige til at vi skal kunne gjøre noe godt for dem.
Kanskje dagens utfordring til oss kan være denne: Neste gang du eller jeg har muligheten til å gjøre noe bra for noen – uten betaling, kanskje uten at de egentlig har fortjent det, kanskje uten at noen vet det engang – da gjør vi det. Og så kan vi tenke med oss sjøl at det der var en skikkelig fotvask, som Jesus lærte oss det.
Avstandsklem fra Cathrine som savner menigheten og fellesskapet…
Vi fikk hilsen fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown Sør-Afrika i går kveld (7.4.20). Vi skal huske å be for dem, for de barna de har ansvar for og for alle de ikke kan hjelpe nå.
Hei til alle dere kjære vennene våre. 5 -7. april 2020
Håper inderlig og ber for dere alle at dere er og forblir friske. Heldigvis er alle våre også friske. Vi har forklart og undervist i menighetene og familiene våre hvor viktig det er at vi alle er forsiktige og ikke risikerer å spre viruset, spesielt pga de mange blant oss med Aids og mange som er svake pga tuberkulose.
Så her i familien vår har vi vært 14 stk innagjerds hele tida. Skolene ble stengt 17.mars, så da kom jo ungdommene våre hjem, Tha, Nosipho og Thando som har studert i Durban.
26.mars ble det innført lockdown. Så fra da har vi ikke hatt mulighet til å se, hjelpe, følge opp noen av verken barn eller fattige eller noen på alle de stedene vi virker.
Her er bilder fra det siste barnemøtet vi fikk hatt i en krål vi nettopp har begynt å hjelpe. Det bor 10 yngre barn der med ei gammel bestemor, ei mor jobber i skogen, ei mor går rundt og bare drikker, noen mødre er døde. Og de fleste barna har ingen identitet og dermed ingen barnetrygd. Selv om barnetrygden er bare 400 Rand, ca 300 kr i mnd, så ville det vært en hjelp.
Vi ble kjent med dem, da ei kvinne på Mpalaza ba oss ta med en liten sekk mais til dem fra henne. 2 unger skulle komme til hovedveien og motta den da vi kom forbi. Ja det satt 3 små unger i veikanten og venta. En gutt 5 år, 2 jenter 6 og 8 år, de hadde gått gjennom den farlige skogen hvor det ofte er overfall og voldtekt. De var så glad for å få den klatten med maismel, det var det eneste de hadde.
Senere har vi hjulpet dem med viktig mat. Nå aner vi ikke hvordan de har det da til og med skolene er stengt. På skolene får barna et måltid hver dag. Og i kirkene våre får barna måltid i forbindelse med barnehage og leksehjelp. Nå kan vi ikke gjøre noe av delene.
Men vi tror at før påskehelga , skal Dumisile, LinnC og jeg prøve oss på å dra til alle områdene våre med mat,frukt mm og se disse som savner oss så og vi savner dem. Simphiwe kan sikkert ordne innkjøpet for nå er nok de fleste ferdige med innkjøpene.
Hæren ble engasjert sammen med politi og security, så de gjør alt de kan for å passe på at folk ikke reiser fra distrikt til distrikt, og at de i byene holder seg inne. Men den største utfordringen var at lock-down starta akkurat ved måneds-slutt. Det er da alle får lønn og mange får trygd. Dvs at nettopp da, må alle til byen for storinnkjøp.
Alle gateselgerne ble sendt hjem. Kun de store matbutikkene er åpne, og køene har vært endeløse i nesten ei uke. Kommunen har sørga for å tegne opp ringer på fortauene og inni butikkene for å få folk til å holde avstand, likevel har politiet hatt stor jobb med å passe på. Bare et lite antall , 20- 50 pers om gangen er sluppet inn i butikken. Og med mange tusen mennesker, har det dermed tatt 5.6 timer i kø.
Her hjemme har vi hatt det helt ok. Linn Charlotte og jeg har lagt opp rutine med program for hver eneste ukedag, bare i helga avviker vi. Linn Charlotte er jo veldig oppfinnsom og dyktig. Vi deler på dem som skal ha hjelp til skolearbeid, de store må studere sjøl.
Om morgenen er det praktiske gjøremål,
Kl 10.00 Aktivitet, kl 12.Bibelstudie ( delt i små og store),13.00 fri og mat,14.00 til17.00 skolearb. 17.00 gym. 18.30 bønn. 19.00 mat og medisiner.
Dermed er dagen over og de fleste går snart til ro. Dette
har vært redningen både for ungene og oss.
Men det er vondt og rart å ikke gjøre noe for de andre, massevis barn og unge som vi hadde så mange planer sammen med. Og i påsken skulle vi hatt storsamling i alle menighetene, med mat og fellesskap i 3 dager. Men så ble det altså ingen ting. På Mpalaza startet Dumisile sammen med ei bestemor, å ha prosjekt på tradisjonelle håndverk, for å engasjere ungdommene , da skolene ble stengt. Der fikk de også mat, men så kunne vi ikke samles lenger og heller ikke vi dra fra her til der.
Men vi er takknemlige hvis viruset ikke får så store konsekvenser som det har vært frykta. Det går saktere enn forventa sa helseministeren, men vi er fortsatt i startfasen, og det er veldig store mørketall fordi det er få som er testa.
Vi gleder oss i alle fall til vi kan begynne all virksomheten igjen, med omsorg og hjelp, og formidle det glade budskap om at « Så høyt har Gud ELSKET verden, at Han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Et liv hvor det ikke er fattigdom, sykdom, død, ondskap. Det er godt å ha noe trygt og fint å se fram mot, det hjelper også mens livet her fortsatt er utrolig vanskelig.
Ønsker dere alle en God Påske, sikkert en annerledes påske for dere alle. Og fortsatt hjertlig takk til hver og en som støtter oss. Hilsen Elin og Linn Charlotte
Før jeg rakk å sende brevet har jeg gode nyheter.
Idag har Linn Charlotte og Dumisile vært på Ahrens og truffet svært mange av barna og endel voksne. De hadde med noe mat og poser med frukt og søtt til barna. Simphiwe og jeg dro til fattigfamilien som jeg skriver om før i brevet.
Vi var veldig spent på om vi skulle lykkes, for igår blokkerte politiet alle vegene ut og inn av byen etter kl 10.00. Men idag fantes ingen å se.
Imorgen prøver vi oss en runde til for å gjøre en slik oppmuntringsrunde på Mpalaza. Er godt å se dem igjen, og de skjønner at de ikke er forlatt.
Regjeringen har i dag, tirsdag 24. mars, forlenget alle restriksjoner som skal bidra til å begrense smitten av Korona-viruset fram t.o.m mandag 13. april, altså 2. påskedag.
Det betyr at våre gudstjenester er avlyst i det samme tidsrommet. Det er selvfølgelig trist at vi ikke får feire påske sammen, men nå er det viktig at vi alle følger de pålegg vi får fra myndighetene av hensyn til våre medmennesker og vårt gode, men ikke ubegrensede, helsevesen.
TIPS til påfyll og oppmuntring:
SALT, Filadelfia Oslo, Betel Trondheim og flere andre legger ut gudstjenester på nett.
Vi kan anbefale å følge Plussord på Facebook eller Instagram.
Pastor Frank Erlandsen i Trondheim og flere andre legger ut daglige små andakter i denne tiden på Facebook.
Sist helg skulle vi hatt besøk av Dag Heggset for konsert og gudstjeneste. Han kan du høre her torsdag kveld: Trykk her for lenke.
Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!
