Han er oppstanden! Kristus lever!

Dette er dagen for gjenopprettelse, liv, takknemlighet, glede og jubel! Dette er dagen for å feire at Jesus har seira – at døden oppslukt er til seier. Dette er dagen da alle onde makter ble gjort til skamme, da det som så ut som det endelige nederlaget viste seg å bli den største seieren – noensinne!

1.Kor 15,1-11: Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.

Dette er det vi har tatt imot og dette er det som gir vår tro mening. Om historien hadde slutta på langfredag, slutta med korsfestelsen, hadde alt vært forgjeves og vår tro hadde vært meningsløs. Men historien slutta ikke der, og vi kan få leve i vissheten om at Jesus i sin oppstandelse overvant den siste fiende; døden.

Det første Jesus gjør etter at han har seira og stått opp, er å møte de menneskene som har levd i ytterste mørke og fortvilelse de siste to døgna. Maria Magdalena, og muligens et par damer til, Peter – Peter som fornekta Jesus den lange natta fram mot den enda lengre langfredagen – Johannes, de andre disiplene, Emmausvandrerne – og til sist Tomas. Tomas som så gjerne ville tro, men strevde så veldig med det. Han var kanskje ikke så vant til at folk gjenoppstod fra grava? Han hadde jo tross alt sett Jesus dø.

Jesus går inn i mørket for å hente ut ett og ett menneske, sjøl på denne dagen, da han kunne ropt ut sin seier fra tempelmuren. Hele Jerusalem så at han døde, bare noen vakter, som ble bestukket for å tie stille om det – så at han stod opp, og bare de nærmeste fikk dele denne dagen med ham. Seinere viste han seg for mer enn 500 mennesker som levde og kunne fortelle om det, men det er langt igjen til seiersrop fra tempelmuren.

Da kvinnene kom til grava for å salve Herrens kropp, liket hans, bekymra de seg naturlig nok over den digre steinen som lå foran åpningen.
Mark 16,1-4: Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor.

Vi frykter alle møtet med en eller annen uoverkommelig diger stein som ligger i vegen for oss, ligger midt i den vegen vi må gå for å komme videre. Men mange ganger opplever vi jo at når vi kommer til det punktet der steinen lå, går det en veg utenom eller den er rulla bort fra stien. Eller den var ikke så stor som vi trodde.
Disse modige damene har et reelt problem. Den steinen er så stor som den er for at ingen skal klare å fjerne den. Dessuten er den forsegla og det er soldatvakt rundt den. Den hindringen er ikke innbilning, men det hindrer dem ikke i å legge i veg. De går til grava sjøl om de er fullstendig klar over at her kommer de egentlig ikke inn, hindringen er for massiv. Men de har en indre drivkraft som overskygger alt det.

Så opplever de altså det som vi av og til kan oppleve, steinen er rulla bort allerede. De kan gå uhindra inn i grava og finner bare likklærne der, og en engel eller to. Hvorfor måtte den steinen rulles bort? Jesus var ikke avhengig av det. Den ble jo ikke rulla vekk for at han skulle slippe ut. Det er ikke for hans skyld steinen er borte. Det er for vår skyld. For kvinnene som kommer til grava sin skyld. For Peter og de andre disiplenes skyld. For vaktenes skyld. Det er for at alle disse skal se og tro – for at vi skal tro. Hvis ingen hadde sett at grava var tom, ville jo påstanden om oppstandelsen vært nokså absurd. Det er jo spesielt nok som det er.

Den omsorgen Jesus denne dagen viste sine venner, viser han fortsatt oss som tror på ham. Han vet at vi er skrøpelige, og det er greit. Han vet at vi trenger noe håndfast å holde oss til av og til, og det er greit.
Denne Jesus er det vi tror, følger og tjener.

Velsignet påske!
Cathrine

Fryktens natt – lidelsens dag

Langfredagshistorien er en fortelling om mørke, frykt og svik – om vold, tortur og lidelse i ensomhet. Langfredagen er en historie om det som så ut som det åpenbare nederlaget for han som bare dager tidligere hadde ridd inn i Jerusalem i triumf og til folkets jubel.
De fleste ser nederlaget, men noen ser noe annet. Noen ser at denne mannen er annerledes, noen ser at her er det tatt beslutninger som ikke henger på greip. Men de ser kanskje ikke regissøren de heller. Ser ikke hva som er hensikten med alt dette. Mange dager, mange hendelser i livet kan se like mørke, håpløse og hensiktsløse ut som denne. Noen ganger er det kanskje slik, andre ganger ser vi bare ikke regissøren og vet ikke hva som er skrevet i neste kapittel.

En av dem som ser at noe er annerledes med denne mannen, er den ene av de to forbryterne som blir korsfestet sammen med Jesus. Han fikk evigheten i gave for denne innsikten.
Luk 23,39-43: En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Han forstod faktisk hvem Jesus var, at han var uskyldig dømt, og enda mer; at han var av en annen verden, og at når han kom dit hadde han makt og innflytelse. Han får ikke gjort opp for seg, han får ikke tjent Jesus, han bekjenner sin synd og ber om en tanke – svaret blir hele evigheten med Jesus. Den andre forbryteren angrer ikke det han har gjort og omvender seg ikke, sjøl ikke når han henger der og ser døden i hvitøyet. Stolthet og hovmod finnes i oss alle, uansett stilling i samfunnet, og den står altfor ofte i vegen for å finne fram til Jesus og frelsen.

Mark 15,37-39: Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Denne innsikten, oppdagelsen, og denne bekjennelsen har blitt stående igjen etter offiseren, og vil aldri bli glemt. Vi vet ikke hva han seinere valgte å gjøre med den innsikten som ble gitt ham, men jeg ser ikke bort fra at han også er en av dem vi vil få møte hjemme hos Jesus en dag.

Disse to mennene, den ene en dødsdømt forbryter, den andre lovens og maktas forlengede arm, ser plutselig, i et glimt hvem Jesus er. Har du sett hvem Jesus er? Eller skal du bruke denne dagen til å forsøke å bli kjent med ham?

Langfredagshilsen, Cathrine

Du er også invitert

Luk 22,14-22: Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»

Her leser vi om den første nattverden, den vi fortsatt feirer i våre menigheter. I hvert fall når vi ikke trenger å ta så voldsomme smittevernhensyn… Flere frikirkelige gudstjenester vil i dag invitere deg til å delta i nattverden hjemme i din egen stue. Det synes jeg du skal forberede deg på å bli med på. Det erstatter heller ikke det fysiske fellesskapet, men vi vet jo at i nattverden står vi i et fellesskap, ikke bare med Jesus og dem vi deler den med der og da, men med alle som feirer nattverd, overalt og til alle tider. Dersom vi har det med oss i tankene, gir også denne måten å feire nattverd på mening.

Til deg som måtte føle deg «uverdig» av en eller annen grunn, vil jeg gjerne si dette: Dersom du tror på Jesus, eller forsøker å bli kjent med ham, finnes det ingen grunn til at du ikke skal delta i nattverdsfellesskapet. Jesus inkluderte alle sine 12 disipler, sjøl om han visste at Judas skulle forråde ham, Peter skulle fornekte ham og resten skulle flykte for livet under pågripelsen i Getsemanehagen. Akkurat som frelsen handler ikke dette om hva du får til i livet ditt, men om hva Jesus gjør i livet ditt.
Jesus spør ikke om du har gjort mange eller få, store eller små synder den siste uka – han spør om du er klar over at du er helt avhengig av ham? Og på det spørsmålet finnes det bare ett svar.

Delta gjerne i det store, verdensvide fellesskapet der du befinner deg i dag – så ser vi fram til, og lengter etter, at vi skal få ha fysisk fellesskap også i dette!

Ha en velsignet skjærtorsdag!
Cathrine

Misjonærbesøk

Vår misjonær i Sør-Afrika, Linn Charlotte Jamt kom hjem til Norge i begynnelsen av mars, og etter 10 dager i karantene og en mengde tester var ho klar for å dele bilder og historier fra Sør-Afrika og ordet om Jesus. Vi fikk henne på besøk først av alle, både på ungdomsklubben EndeligFredag og på gudstjeneste 14. mars, og vi er så glade for at vi rakk det før vi måtte avlyse gudstjenester igjen.

Kari Myre fra Os er misjonær i Murmansk med støtte fra bl.a oss. Ho var egentlig annonsert hos oss i slutten av april, men det blir det ikke noe av i denne omgang uansett hvordan reglene i Norge blir. Det er nok ikke så strenge regler innad i Russland som her, men pr i dag vil ho ikke slippe inn i Russland igjen dersom ho reiser til Norge. Det kan ho selvfølgelig ikke ta sjansen på, så hjemturen er nok en gang avlyst/utsatt.

Be for disse tøffe damene og deres tjeneste, som naturlig nok ikke har blitt enklere dette siste året.

Han er konge!

Jeg stiller meg nokså nøytralt til debatten om kongehus og den slags. Jeg kommer ikke til å stille meg på barrikadene verken for eller i mot at vi fortsatt skal være et monarki. Men om jeg visste at jeg fikk besøk av kong Harald eller dronning Sonja, ville jeg nok shina huset og gått til frisøren. Jeg ville tenkt at dette var jo en ære.
Jeg tror bare jeg kjenner fire mennesker som har truffet kong Harald og tatt ham i hånda. Anna Karine Engåvoll og Ingunn Frøyshov har begge fått kongens fortjenestemedalje, og valgte å ta med seg hver si søster når de skulle på slottet for å hilse på.
Kong Harald begynner å bli en voksen mann og vi skjønner alle sammen at han ikke er evigvarende. Det er derfor vi har en kronprins. Når kongens dager er talte, er det meninga at han skal overta stafettpinnen og føre monarkiet i Norge videre.
Jesus trenger ingen kronprins. Jesus er konge fra evighet til evighet. Som med monarkiet i Norge, finnes det mange som mener at Jesus burde vært skrota og pakka bort for lengst. Det må de bare mene. Jesus er konge uansett hva mennesker mener om den saken.

Matt 21,1-9: Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Profetien er dels henta fra Jesaja, dels fra Sakarja, som levde drøyt 500 år før Jesu fødsel. Det finnes flere profetier i GT om at Messias er konge, for ikke å si Kongen.
De vise menn som kom for å hylle Jesus da han ble født, hadde det klart for seg at Jesus var konge, og de skriftlærde kunne fortelle hvor han skulle bli født ut fra profetene.

Matt 2,1-6: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Tenk at de forstod at Kongen var født, at Messias var kommet, han som jødene hadde venta på i århundrer – også var det bare disse fremmede som valgte å lete for å få hylle og tilbe ham! Herodes bestemte seg til og med for at dette var en trussel mot hans jordiske kongedømme, og at denne kongen måtte ryddes av vegen. Trodde han faktisk at han kunne ødelegge Guds plan? Den planen som var lagt fra tidenes morgen? Trodde han at han kunne kvitte seg med kongen fra himmelen, med Gud sjøl?

Vi som tror på Jesus ønsker å hylle Kongen. Vi har valgt å tre inn i hans kongedømme. Vi har gitt ham herredømme i våre liv, vi har gitt ham vår tillit og vi ønsker å føle ham i lydighet. Ikke fordi han er en despot eller tyrann som ikke gir oss noe valg, men fordi vi har opplevd at det er det beste for oss. Det står oss fritt å skifte statsborgerskap når som helst. Vi kan velge å forlate ham, vi kan velge å bli. Og har vi rota det til for oss – og det hender jo – er plassen vår alltid ledig når vi kommer til oss sjøl og bestemmer oss for å tre inn igjen i hans rike. Så lenge det heter i dag.

Vår kong Harald er en jovial kar som alle liker enten de synes vi skal ha en konge eller ikke. Vi får vel alle et inntrykk av at når han reiser rundt i landet sammen med Sonja, er det fordi han er oppriktig interessert i hver minste avkrok og av menneskene som bor der. Han besøker ikke små og store steder i Norge for å sette seg i respekt og inspisere at undersåttene hans ter seg som han vil at de skal, men for å oppmuntre, for å bli kjent med, av og til for å vise medfølelse etter ulykker og katastrofer. Altså en konge som menneskelig sett kan tjene som et godt bilde på en god konge. En konge som ser på seg sjøl som en tjener for sitt folk, ikke som en hersker. En som gir alt for Norge.
På Jesu tid var konger herskere. Hvis de red rundt i landet sitt var det høyt til hest på de vakreste, mest imponerende dyret som kunne framskaffes, med vakter foran og bak. Gjerne med fortropper som sørga for at ting var på stell før kongen kom. Og han kom for å imponere, for å sette seg i respekt, for å sjekke at alt stod slik til i riket som det tjente ham best. At folk betalte skatten sin og ellers var lydige i ett og alt. Eller han sendte sine folk ut for å drive inn skatter eller soldater eller hva han nå trengte akkurat da. Gjerne soldater, det skulle jo kriges må vite.
Og Jesus rir inn i Jerusalem som en konge, hylles som en konge, lovprises som konge – men altså på dette eselet, dette simple arbeidsdyret. Ikke særlig imponerende. Ikke en konge som krever, men en konge som gir. Og han virker skremmende nok på dem som ikke liker dette. Han veit at han skal i krigen og han veit at han må gå aleine. Alle som hyller ham i dag skal i løpet av få dager enten vende seg mot ham eller flykte fra ham. Men han vet også at når han kommer igjennom alt dette, når alle andre tror at det er over, da skal han vinne sin endelige seier – da skal han overvinne den siste fiende og deretter vende tilbake til sin far for å innta sin plass på tronen. Fordi han er konge. Kongen.

Jes 9,6-7: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.

Her er det mange grunner til å søke seg til Jesu kongerike. Tenk å få følge en konge av sånne dimensjoner!
Han er underfull rådgiver. Ikke en middels mentor, men en rådgiver med sånn oversikt, innsikt, kjærlighet og visdom at han blir Rådgiveren med stor R, underfull, større enn vi kan fatte. En rådgiver som gir råd om de viktige tinga i livet.  Han som er vegen til Gud, sannheten og selve livet.
Og han er Gud, Jesus var sann Gud og sant menneske. Han er ett med sin Far, himmelens og jordens skaper. Han er ikke en liten puslete avgud, noe som er skapt av mennesker eller i menneskets bilde – det er vi som er skapt i hans bilde – han er veldig Gud.
Evig Far. En Gud og en konge som vil være min Far. I all evighet. Noen av oss var ikke så altfor heldige med våre kjødelige fedre, men de fleste har et godt bilde av Far, og jeg veit jo hvordan en far bør være, jeg veit jo hvilken far jeg savna i oppveksten. Den faren vil Gud være for meg – og mye mer. En Far med grenseløs kjærlighet, tålmodighet og visdom. En Far som gir gode råd uansett problemstilling. En Far som trøster, beskytter, bærer og favner. Vi kan ikke velge foreldre her, men vi kan velge å la Gud få være vår Far.
Jesus, vår konge er fredsfyrsten. Tenk hvor mange mennesker i verden som bare har ett eneste ønske for seg sjøl og sine kjære; fred. Fred fra krig og vold, fred fra frykt og angst, fred fra forfølgelse eller rett og slett fra sine egne vonde tanker og følelser.

La oss hylle kongen – ikke bare i ord, men i liv og gjerning.

God søndag!
Cathrine

MEN PÅSKA ER IKKE AVLYST!

Vi får altså ikke samles til gudstjeneste denne påska heller, men det betyr ikke at påska er avlyst. Budskapet er det samme, historien er den samme, nåden er den samme, seieren er den samme – og dette er det vi bygger våre liv og vår frelse på. Ingenting av dette rokkes av Covid-19 eller smittevernrestriksjoner.
Digitale gudstjenester kan ikke erstatte fellesskapet vi savner, men de kan hjelpe oss å fokusere på budskapet og gi oss inspirasjon og en hilsen fra Jesus. Når situasjonen er som den er, må vi bare benytte de mulighetene som er. Og du får jo sjansen til å høre forkynnere du vanligvis ikke hører.

Vi slår f.eks et slag for påskevandring i Filadelfiakirken i Oslo. Det var en god opplevelse i fjor, og blir nok det i år også.
Sitat fra Filadelfia:
Det blir igjen mulig å følge kirkeårets viktigste høytid og klimakset i fortellingen om Jesus  gjennom Filadelfiakirken Oslos årlige påske-vandring.  Den blir som i fjor digital (på Filadelfiakirkens Facebookside og Youtube-kanal), men vi skal fremdeles feire en gudstjeneste hver dag i påskehelgenVær med å følge de digitale gudstjenestene, så vi sammen kan ta påskens budskap tilbake til kirken.
Skjærtorsdag kl.19.00
Langfredag kl.11.00
Påskeaften kl.19.00
1.Påskedag kl.11.00

Vi regner med at Betel, Trondheim, SALT Bergen mfl har digitale gudstjenester og Sten Sørensen i Misjonskirken i Stavanger kan du høre både palmesøndag og 1. påskedag. Leter du litt på Facebook eller Youtube, finner du sikkert flere.

Lykke til med jakten på en digital gudstjeneste, og ei velsigna god påskefeiring til alle – uansett hvordan skal tilbringe den.

AVLYSTE GUDSTJENESTER I PÅSKA (igjen…)

Vi hadde jo inderlig håpet at vi kunne ha gudstjenester på palmesøndag og påskedagen, men nye innstramminger i smittevernreglene som gjelder fra 25. mars til (minimum) 12. april gjør at vi dessverre må avlyse.
Vi forsøker å legge ut litt lesestoff her i løpet av påska, og anbefaler deg å finne digitale gudstjenester du kan følge.
Velsignet, smittefri påske ønskes alle!

Jul, lockdown, koronasmitte og skolestart i Sør-Afrika

 Kjære Venner!
Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort  selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar.
Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens. 

Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre.
De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.

Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra.
Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig.
Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.

Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra. 

Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger.
Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå.
Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole.
Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben.
Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.

Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.

I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.

Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.

Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April. 

Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.  

Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.

Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.

Lys i tunnelen

Fra kommende uke (23.2.21) tillates det igjen å samles til gudstjeneste også for oss som ikke har fastmonterte seter. Avstand poengteres likevel sterkere enn noen gang og vi skal ikke samle mennesker fra flere kommuner. Vi vurderer at samhandlingen mellom osinger og rørosinger er såpass utstrakt ved skole- og arbeidspendling, handling mm at det nok er innafor. Når det gjelder å invitere forkynnere fra andre kommuner, bør vi deriomot være forsiktige. Det betyr at vi først og fremst vil være henvist til å bruke egne forkynnerkrefter den første tida. Vi håper likevel at verdien av fellesskapet er det viktigste.
Regelverket skal evalueres før påske, så vi vet ikke hvor langvarig åpningen blir, men vi forsøker å sette opp et program, så følg med i kalenderen og evt på vår Facebook-side.

Søndag 28. februar var det i utgangspunktet ikke satt opp gudstjeneste pga vinterferie (overlapp mellom ferie på Røros og Os) og de mest sentrale i gjennomføringa er bortreist og rekker ikke planlegge. Derfor blir første gudstjeneste SØNDAG 7. MARS KL 1100, så får vi ta det videre derfra. Det lønner seg åpenbart å nytte sjansen, siden vi veit lite om framtida.
Du er hjertelig velkommen!

Smittevernregler

Følgende smittevernregler er i dag, 11.2.21, sakset fra helsenorge.no. De viser dessverre med all tydelighet at det ikke er opp til oss å bestemme om vi skal ha gudstjeneste eller ikke. Vi ser tydelig at dette ikke bare gjelder gudstjenester og liknende, så sjøl om vi skulle synes dette er vanskelig både å forstå og forholde seg til, er det ingen grunn til å føle at vi rammes hardere enn andre.
Regjeringens prioritering er å skjerme barn og unge i første rekke, deretter arbeidsplasser. Derfor kan vi ha EF, men ikke gudstjenester.
Det har foreløpig ikke lyktes oss å få noe svar på hvor lenge disse reglene minimum vil gjelde, men vi vil oppdatere så fort vi vet noe mer. Det følgende gjelder altså nå:

Arrangement på offentlig sted

Arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.

Arrangementer utsettes dersom de samler personer fra flere kommuner, med unntak av begravelser. Dette gjelder både utendørs og innendørs. Du må følge begrensningene som arrangøren informerer om når det gjennomføres arrangementer forbeholdt innbyggere i en enkelt kommune.
Om de likevel avholdes, gjelder reglene for arrangementer. (se under)
Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffeforfølges dersom de ikke blir overholdt. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i reglene når man planlegger et arrangement.

Hva menes med arrangement og offentlig sted?

Et offentlig sted er definert som et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Det er også lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut. Dette kan være på hotell, grendehus, forsamlings-hus, konferansesaler og haller.

Definisjonen på arrangement omfatter:

  • Idrettsarrangement (ikke treninger).
  • Kulturarrangement, konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino (ikke øvelser og treninger).
  • Seminar, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, uten servering av alkohol.
  • Livssynssamlinger og seremonier
  • Varemesser og midlertidige markeder. Gjelder ikke loppemarked til inntekt for frivillige organisasjoner.

Offentlig arrangement innendørs

På et innendørs arrangement på offentlig sted, uten fastmonterte seter kan du ha maksimalt 10 deltakere tilstede.
På et innendørs arrangement på offentlig sted, med fastmonterte seter, kan du ha maksimalt 200 deltakere tilstede.
Innendørs arrangement på offentlig sted kan for eksempel være på kino, teater, seminar eller religiøs seremoni.

Begravelse og bisettelse

På en innendørs begravelse og bisettelse kan du ha maksimalt 50 personer tilstede. Der hvor alle fremmøtte kan sitte på fastmonterte seter kan du likevel ha 200 personer.